Når får vi kalle oss for universitet?

I dag har jeg orientert styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om en fremdriftsplan for å søke om akkreditering som universitet. Etter vurderinger sammen med resten av ledergruppa ved HiOA, har vi funnet ut at vi vil jobbe for å levere en søknad våren 2016.

Vi nedsetter først en arbeidsgruppe som skal jobbe med utforming av søknaden. Gjennom det arbeidet vil vi se med friske øyne på hvor vi stiller sterkt, og hvor vi ikke er fullt så sterke. Så vil vi justere våre eksisterende planer for økt kvalitet, og sette inn ekstra tiltak der det trengs. Dette arbeidet vil bli lagt frem for styret på det neste styremøtet i slutten av oktober. Deretter vil styret kunne fatte nødvendige vedtak, og vi vil kunne ta høyde for disse i forbindelse med budsjettet som skal vedtas i desember.

Jeg håper, og tar sikte på, at forslaget til søknad om akkreditering som universitet kommer opp i styret for en siste grundig gjennomgang i februar. Så vil vi ta inn de momentene som kommer frem på møtet, for å så presentere en endelig versjon for styret. I mars gir de enten «thumbs up» eller «thumbs down». Blir det førstnevnte, sender vi søknaden.

Fra mitt ståsted er det flere momenter som får meg til å mene at det er fornuftig å ta dette skrittet nå. Vi er en av landets største institusjoner i universitets- og høgskolesektoren, og har internasjonale kjennetegn på et universitet. Vi gir utdanninger på alle nivå (inkludert seks ph.d.-programmer), driver både med utdanning og forskning, og ser disse i sterk sammenheng.

Videre er det slik at vi er i en tid med store endringer i vår sektor. Regjeringen har jobbet med en ny struktur og finansiering for universiteter og høgskoler. Strukturmeldinga som kom i vår, varslet nye krav for akkreditering som universitet. Men de kravene er ikke implementert ennå, og på styreseminaret i går hørte vi fra Kunnskapsdepartementet at det fort kan bli 2017 før de nye kravene trer i kraft. Jeg synes ikke vi skal vente på det. Jeg synes vi skal ta et hint fra våre gode kollegaer ved kommende Høgskolen i Sørøst-Norge, og levere en søknad i det mulighetsrommet som åpner seg frem mot 2017.

Det er mye her som er fryktelig spennende. Den beste måten å lykkes på er at alle ved HiOA kjenner på et eierskap til dette prosjektet, og at våre eksterne samarbeidspartnere ser det som verdifullt. Hvis vi ser at det er noen områder vi ikke er i mål på, må vi alle ta i et tak. Slik utvikler vi oss, og kan oppnå det som har vært planen helt siden fusjonen av HiO og HiAk; nemlig endelig akkreditering som universitet.

Etterhvert er det ett spørsmål som melder seg: Hva skal vi hete? Men den diskusjonen kommer vi tilbake til!