Logisk brist om nikabforbud

Publisert - Sist oppdatert
Debatten om nikab-forbud i akademia har gått i mange medier den siste tiden. Foto: David Dennis/Flickr

Debatten om nikab-forbud i akademia har gått i mange medier den siste tiden. Foto: David Dennis/Flickr

Hvordan kan nikab-kledde kvinner true en akademisk undervisningskultur som ikke eksisterer, spør student Mads A. Danielsen ved Universitetet i Oslo.

Jeg blir provosert av en gruppe professorer som i Aftenposten argumenterer for at ansiktsdekkende plagg bør forbys ved universitetene for å beskytte «universitetskulturen». Dette virker som en logisk brist. For kan nikab-kledde kvinner true en akademisk undervisningskultur som ikke eksisterer?  

Professorene argumenterer nemlig for et nasjonalt forbud på premisset at «kunnskap skapes i en akademisk kultur» gjennom sosial interaksjon i forskningsnære forelesninger og seminarer preget av drøfting og kritikk - som studenter med helt eller delvis dekkende ansiktsplagg ikke kan ta del i.

Da vil jeg kaste følgende bombe inn i debatten: Det er gode grunner til at regjeringen måtte fremlegge en egen Stortingsmelding om «Kultur for kvalitet i høyere utdanning». For en mer virkelighetsnær beskrivelse av undervisning ved norske universiteter og høyskoler er «enveiskommunikasjon» og «passiv læring», der foreleser snakker og studenten noterer (eller sitter på Facebook og ser på foreleser med en kikkert fra bakerst i auditoriet). Egenstudier er i dag er den viktigste læringsformen ved de fleste studier, en læringsmetode som ikke påvirkes av studenten sitt klesplagg.

Professorene skriver at de er særlig bekymret for at egne ledere «ikke synes å forstå hvilken type virksomhet de er satt til å lede», etter at sju av åtte universiteter prisverdig har avvist regjeringens forslag om et nasjonalt forbud.

Som universitetsstudent er jeg særlig bekymret for at såpass mange professorer ikke synes å forstå læringseffekten av egne undervisningsopplegg. Jeg har selv hatt flere av innleggsforfatterne som forelesere. Jeg anbefaler professorene å skape undervisningskulturen de skryter på seg før de bruker krefter på å forby en håndfull unge kvinner med gode nok karakterer opptak til høyere utdanning.

Jeg anbefaler professorene å skape undervisnings-
kulturen de skryter på seg før de bruker krefter på å forby en håndfull unge kvinner med gode nok karakterer opptak til høyere utdanning.

Mads A. Danielsen
Student, UiO og tidligere leder av Arbeiderpartiets studentlag i Oslo

Unntaket er studiene der det av HMS-årsaker eller liknende er en selvfølge med forbud, for eksempel psykologi og medisin. Samtidig ser jeg ikke samme behovet for forbud på mer teoretiske studier som matematikk og historie. Selv om jeg personlig er sterkt kritisk til bruken av ansiktsdekkende plagg, mener jeg den beste løsningen er at lokale fagmiljø selv får bestemme om utdanningen de tilbyr må gjennomføres uten tildekket ansikt. Dette vil bedre ivareta universitetenes institusjonelle autonomi, akademisk frihet og lik rett til utdanning, som er viktigere hensyn enn enkelte undervisere sitt behov for å se studentenes ansiktsmimikk under forelesningen.

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Innovasjon. En velfungerende offentlig sektor er et fundament i den norske velferdssamfunnet. Vi har gode offentlige velferdsordninger, men må hele tiden spørre oss selv om vi løser oppgavene godt nok, skriver Toril Nagelhus Hernes, prorektor, og Marit Reitan, dekan, begge på NTNU.

Struktur. Eg trur vi neppe har færre – heller fleire – studiestader i dag enn før Hernes sine samanslåingar tidleg i 1990-åra, skriv HiVolda-rektor Johann Roppen, som slår eit slag for dei lokale høgskule- og universitetsfilialane.

Ansettelse. Internasjonalisering må ikke bli et mål i seg selv, på bekostning av kvaliteten til OsloMet, skriver representanter til ansettelsesutvalget på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, ved OsloMet.