Hva sier forskning i ulike disipliner om nikab?

Forskningen inneholder interessante funn for nikab-debatten - fra en rekke faglige tradisjoner og perspektiver. La oss begynne med antropologene.

Antropologene. Blant de antropologiske undersøkelsene finner vi studier av nikabens symbolske betydning for dem som selv bærer nikaben og for majoritetssamfunnet. Her er det motsetninger. For majoritetssamfunnet betyr nikab kvinneundertrykkelse, underdanighet og terrorisme. For de nikabkledde representerer plagget motstand, makt, viljestyrke og tålmodighet.

En antropologisk studie diskuterer dessuten det ubehaget nikaben vekker i vesten. Studien viser til ansiktets symbolske rolle i vestlige forestillinger om politikk og sosial samhandling. Å dekke ansiktet er i strid med vestlige ideer om gjensidighet og sosial solidaritet, hevder forfatterne. Videre sier de at det er disse ideene som kan gi oss innblikk i negative holdninger til nikaben, og ikke islamofobe forestillinger.

Juristene. Blant de 62 artiklene jeg har sett på er 14 av dem skrevet innenfor fagfeltet jus. De utgjør derfor litt over en femtedel av utvalget. De fleste av artiklene er kritiske til forbud mot nikab. Videre er de fleste studiene fra Canada, og de omhandler nikab i rettssalen. Artiklene fra Canada viser for eksempel til ulik praksis med hensyn til å tillate nikab i retten, og de diskuterer denne ulike praksisen opp mot kvinners rettigheter og menneskerettigheter generelt. En annen hevder at et nikabkledd vitne ikke vil utfordre det grunnleggende prinsippet om en rettferdig rettergang.

Det finnes også artikler som diskuterer forbudet mot nikab i Frankrike. I en av artiklene har forfatteren undersøkt om et forbud er den beste måten å støtte kvinner på i kampen for likestilling. I den forbindelse har hun gjort en gjennomgang av argumentasjonen bak forbudet. Forfatteren mener denne ikke er overbevisende.  En annen artikkel viser til hatkriminalitet mot muslimer, og ett av eksemplene som nevnes er muslimske kvinner som har fått revet av seg nikaben.

Psykologene. Fra psykologisk hold fant jeg tre relevante studier for nikabdebatten. Den ene studien undersøker hvorvidt det det er riktig at det er nødvendig å se ansiktet til en person for å vurdere om vedkommende snakker sant i retten. For å få svar på sitt spørsmål gjorde psykologene et eksperiment der et antall kvinner fra Nederland, England og Canada med og uten nikab skulle fortelle noe som var sant og noe som ikke var sant, mens en gruppe skulle vurdere sannhetsgehalten i det som ble sagt. Resultatene indikerer at nikab ikke påvirker muligheten for å avsløre løgn. Faktisk kan det se ut som om det er motsatt. At nikaben øker muligheten for å vurdere hvorvidt folk snakker sant eller lyver. (Copyright)

I den andre studien var målet å undersøke deprimerte menneskers evne til å identifisere følelser i ansiktene hos folk som hadde på seg kaps eller skjerf, og hos folk som hadde på seg nikab. Studien viser at disse pasientene trenger vesentlig lenger tid for å identifisere følelser enn det friske mennesker gjør. Men det som er interessant for vår nikab-diskusjon, er at studien viste at både de deprimerte og de friske reagerte raskere på glade ansikter med caps eller skjerf, og at de reagerte raskere på tristhet hos nikabkledde. Forfatterne mener selv at utvalget var lite og at undersøkelsen burde gjentas med flere deltakere.

Den tredje psykologiske studien viser imidlertid noe lignende: at å skjule nedre delen av ansiktet ikke fører til at man generelt sett oppfatter mindre følelse, men at gleden oppleves som noe svakere og at tristheten oppfattes som noe sterkere. Med hensyn til opplevelsen av sinne så var det ingen forskjell. Forfatterne sier at det som muligens kan spille en større rolle i folks vurderinger av nikabkleddes følelser, er stereotypier. Spørsmålet overlater de til fremtidig forskning. Til slutt sier forfatterne at deres resultater også kan være relevante for bruk av munnbind. For eksempel hos tannlegen.

Lingvistene. I mitt utvalg finnes det bare én lingvistisk studie. Den har sett på den visuelle retorikken i nikabkledde kvinners selvportretter på nettet. Analysen utfordrer majoritetssamfunnets oppfatninger av nikaben. Funnene fra studien viser at de nikabkledde selvportrettene kommuniserer med publikum. Selvportrettene gir ikke assosiasjoner til passivitet og vold.

Medisinerne. Medisinerne er selvfølgelig opptatt av helse og sykdom.  To av artiklene viser til at nikaben hindrer opptak av vitamin D, som kommer fra sollyset. Den tredje artikkelen omhandler en undersøkelse fra Saudi-Arabia som viser at nikabbruk over lang tid påvirker pustefunksjonen.

Sosiologene. I 2009 talte noen forskere i Danmark kvinnene som gikk med nikab. Resultatet viser at ca. 150 kvinner bar plagget i Danmark på den tiden. Av de nikabkledde var 70 konvertitter. 0.1-0.2 % av muslimske kvinner i Danmark bar altså plagget i 2009. Tallet samsvarer med data fra Nederland og med informasjon fra den franske ambassaden.

En annen studie viser til at nikab ser ut til å være et personlig valg, et uttrykk for religiøs fromhet, offentlig forsiktighet og tilhørighet til det islamske samfunnet. Nikaben er også et uttrykk for avstand til vestlig konsumkultur og livsstil.

Noen trender og retninger. Artikkelen du nettopp har lest, tok utgangspunkt i en oppsummering av internasjonal forskning på feltet de siste 5 år. Oppsummeringen er basert på 62 engelskspråklige vitenskapelige artikler fra ulike fagfelt. De 62 artiklene er resultat av et smalt søk i en forskningsbase. Artiklene må derfor ikke oppfattes som en fullstendig oversikt over forskning på feltet. De viser kun noen trender og noen retninger.

(Foto: Eskil Wie)