Halleluja på høgskolen

Universitets- og høgskolesektoren har vært i sterk endring de siste årene, og nå etter mange år med forhandlinger og omforhandlinger er den nye høyere utdanningsinstitusjon i Sørøst-Norge etablert.

Etter 1. januar er den nye institutt- og fakultetsstrukturen på plass; nå mangler vi bare universitetsstatus. Men har den nye institusjonen, Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), utviklet en tilstrekkelig akademisk mentalitet og en institusjonskultur til å kunne bli et fullverdig universitet?

Jeg ble i alle fall forbauset da jeg nylig åpnet invitasjonen til et seminar på nyåret som skal markere begynnelsen på det nye fakultetet ved HSN, «Handelshøyskolen». Programmet opplyser at vi tilsatte skal på motivasjonstime hos fjorårets motivator, Live Landmark.

Vi får vite på nettsida til Landmark at «Live Landmark snakker til hjernen, hjertet og magefølelsen når hun inspirerer hver enkelt til å ta ansvar for seg selv gjennom enkle teknikker der latter og humor er et effektivt virkemiddel … Jakten på godfølelse fremmer trivsel og arbeidsglede som er avgjørende for et godt arbeidsmiljø.»

Landmark er den første norske instruktøren i Lightning Process, står det, der du på tredagers kurs lærer «å påvirke deg selv, ta ansvar for egen helse og oppdage automatiserte ubevisste tankemønstre». På nettsida hennes vises et bilde av 750 begeistrete deltakere på foredraget med hendene vaiende i lufta; et skikkelig «live» show. Det ser ut som vi skal møte et menneske utstyrt med et spesielt psyke, ikke ulik Snåsamannen, med sine uforklarlige evner som skal hjelpe oss videre i jobben og i livet. Det hele minner mest av alt om en performance fra Arild Edvardsens glansdager i Sarons dal.

Er dette noe for et kommende universitet å bruke tid og penger på? Som fakultet skal Handelshøyskolen være et faglig flaggskip for høgskolen, og vi arbeider etter en helt annen filosofi og tilnærming enn Live Landmark. Poenget med et oppstartseminar er ikke å skape hallelujastemning. Vårt arbeid skal være forankret i en århundrelang vitenskapstradisjon som vi er forpliktet til å videreføre. Kunne ikke samlingen heller blitt åpnet av en av de faglige nestorene ved en skandinavisk handelshøyskole for nettopp å framheve våre akademiske røtter?

Etter mitt syn er det både flaut og komisk at det nye fakultetet skal åpnes med en «motivasjonstime». Jeg vil hevde at vi som jobber ved høgskolen stort sett er svært motiverte og dessuten fornuftige og tilpasningsdyktige folk som finner løsninger på nye utfordringer. Det er helt nødvendig, for det er definitivt nye tider ved høgskolen. Men at det skulle bli new age, hadde jeg ikke forestilt meg i mine villeste fantasier.