Gleder seg over mye i nye læreplaner

Regjeringen varsler nye læreplaner i skolen fra høsten 2019. I stortingsmeldinga som varsler reformen er det mye å glede seg over, skriver Bjørn Smestad.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det viktigste nyordet er «dybdelæring». Det er et mål at det elevene lærer i skolen, det skal de også kunne anvende, og de skal kunne sette det i sammenheng med annet de har lært. Men dagens læreplaner er så tettpakkede at mye læres isolert og raskt, huskes (i beste fall) på nærmeste prøve, og så forsvinner ut av hodet igjen. Regjeringen vil ha færre mål, konsentrert om kjernene i fagene. Det er bra.

Men å kutte er vanskelig. En studentpolitiker kom nylig i skade for å si at han mente at man måtte kutte ut fotosyntesen for å få mer plass til å lære mer om global oppvarming. Han avslørte dermed at han i skolen hadde fått for lite kunnskap om sammenhengen mellom disse temaene. Man trenger en god del breddekunnskap for å kunne gå i dybden og se sammenhenger, og det er dilemma som også stortingsmeldingen understreker.

Det skal dessuten bli spennende om man etter denne reformen demper det noe frenetiske spiralprinsippet som innebærer at man i en del fag møter de samme temaene hvert år, og alltid har tidsnød fordi man snart skal over på neste tema. Vekten på dybdelæring tilsier kanskje at man heller fordyper seg i ett tema over tid, og samtidig ser koblingene til andre temaer heller enn å hoppe over til andre temaer.

Regjeringen holder fast ved den gode, gamle faginndelingen, med mulig unntak for en deling av faget kunst og håndverk. Og rent generelt skal det meste bygge videre på det vi har i dag, og det er gledelig - store omorganiseringer koster ofte mer enn de smaker. Men innen en del temaer som går på tvers av fag ser regjeringen behov for å koordinere tydeligere. Digital kompetanse er ett eksempel: det er greit nok at alle fag skal bidra, men i dag er det for utydelig hvem som skal bidra med hva. Da kan lett enkelttemaer falle helt ut - eller bli tatt i alle fag. For egen del vil jeg legge til kjønn og seksualitet som et annet eksempel. I dag er dette et felles ansvar for RLE, samfunnsfag, naturfag, norsk og engelsk, og vi ser tendenser til at alle fag behandler ekteskapsloven og ingen nevner for eksempel transpersoner. En bedre koordinering er nødvendig. Dette temaområdet ser for øvrig ut til å bli del av et nytt, prioritert tverrfaglig tema, kalt «folkehelse og livsmestring». Det er velkomment.

Jeg gleder meg også over at FoU tillegges en større betydning. Naturligvis skal fagmiljøene bidra med faglig og fagdidaktisk, FoU-basert kompetanse inn i arbeidet med nye læreplaner. Stortingsmeldinga legger også vekt på hvordan dyktige lærere i skolen skal videreutvikle sin kompetanse gjennom kontinuerlige utviklingsarbeid. Når samtidig lærerutdanningene gir sine kandidater et stadig sterkere grunnlag for å lese, bruke og drive FoU-arbeider, kan vi her få gode, positive spiraler. Samarbeidsmulighetene mellom skoler og lærerutdanningenes tilsatte og studenter vil bli stadig større. De nye femårige grunnskolelærerutdanningene passer som hånd i hanske med denne reformen.

Det er altså grunn til å glede seg - og så tenke at denne skolereformen burde iverksettes før 2019. Nei, akkurat dét er enda en grunn til lettelse: at departementet innser at så omfattende prosesser tar tid. Det er mange kloke tanker som skal tenkes før elevene møter nye læreplaner i 2019. Og lærerutdanningsmiljøene er klare til å være med på tenkingen.

Regjeringen vil ha færre mål, konsentrert om kjernene i fagene i sine nye læreplaner for skolen. Det er bra.

Bjørn Smestad

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS