Fremragende satsing
Profesjonskvalifisering for framtidens profesjonsutøvelse. Hva kreves av utdanningene?
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Samfunnet trenger dyktige profesjonsutøvere. Vi ønsker godt kvalifisert personell når vi kommer på sykehjem. Vi krever dyktige lærere for våre barn og barnebarn. Ingeniørene utvikler og bygger infrastrukturen og teknologien som vi blir stadig mer avhengig av. Sosialarbeiderne forvalter sosiale sikkerhetsnett når familier og enkeltpersoner trenger støtte. Journalister bidrar til grunnlaget for kritisk offentlighet og demokrati. Bibliotekarene gjør kultur og kunnskap tilgjengelig. Profesjonsutøverne utfører viktige oppgaver i samfunnet. Et kritisk spørsmål er derfor: hvordan kvalifisere framtidens profesjonsutøvere? Dette stiller utdanningsinstitusjonene overfor en betydelig utfordring, men også arbeidsfeltet selv har ansvar for den videre kvalifiseringen av sine ansatte.
Satsingen Fremragende profesjonskvalifisering (FPK) ved Høgskolen i Oslo og Akershus tar utgangspunkt i at utdanningene særlig står overfor fire utfordringer.
Den ene utfordringen gjelder faglig innsikt, forskningsbasert kunnskap og begreper som forklarer og begrunner profesjonell praksis. Den andre gjelder profesjonelle ferdigheter, mestring av praktiske oppgaver, spesifikke situasjoner og unike personer. Den tredje gjelder utviklingen av profesjonell identitet og ansvarlighet, verdier, holdninger og etisk standard. Den fjerde utfordringen ligger i at profesjonell praksis i økende grad bygger på kombinasjonen av individuelt ansvar, profesjonelt fellesskap og tverrprofesjonelt samarbeid.
Utviklingen i profesjonene går i retning av økende kompleksitet. Det kreves mer kunnskap. Det utvikles nye og mer avanserte metoder på de fleste områder. Rollen som profesjonell blir mer kompleks og de profesjonelle blir i økende grad ansvarliggjort. Samfunnet og enkeltpersoner stiller krav. Det er å forvente og det er rimelig. Profesjonsutdanningen må forholde seg til kompleksiteten, ny kunnskap, de nye metodene, og kravene og forventningene. De skal sikre at dagens studenter, framtidens profesjonsutøvere, kan møte dagens utfordringer og utvikle seg videre i takt med at ny kunnskap vinnes, nye metoder introduseres og kravene fra samfunnet endres. Det er krevende. Det fordrer mer enn å gjøre det man gjorde «i går». Det krever noe nytt – i tillegg til videreutvikling av noe som allerede er.
Vi risikerer at gårsdagens undervisningspraksis legges til grunn for kvalifiseringen av morgendagens profesjonsutøvere. Det er ikke sikkert at måten profesjonsutdanningene er bygd opp er mest hensiktsmessig. Det gjøres ulikt i ulike utdanninger. I ulike institusjoner og ulike land setter man sammen utdanningene på ulike måter. Kanskje skal de være forskjellige. Samtidig har de fellestrekk.
Utviklingen i profesjonene går i retning av økende kompleksitet. Det kreves mer kunnskap.
Anton Havnes
Vitenskapeliggjøringen av profesjonskunnskapen har endret innholdet i utdanningene. Forventningene om at utdanningene skal bygge på oppdatert, FoU-basert kunnskap, og det beste av erfaringsbasert kunnskap. Det stilles nye krav til samarbeid mellom yrkesfelt og utdanning. Med spesialiseringen i kunnskapsfeltet følger utfordringen med å skape sammenheng mellom de ulike komponentene i utdanningene – mellom ulike fagemner og mellom undervisningen og praksisopplæringen. Tverrprofesjonelt samarbeid trekkes inn i utdanningene.
Høgskolen i Oslo og Akershus er Norges desidert største profesjonsutdanningsinstitusjon. HiOA’s Strategi 2020, med tittelen Ny viten. Ny praksis signaliserer en strategi for endring, og en ambisjon om å bli internasjonalt ledende på profesjonsutdanning, profesjonsrelevant forskning og utviklingsarbeid. Det overordnete målet er å bidra med ny kunnskap om og for profesjoner og videreutvikle et bærekraftig velferdssamfunn. Strategien utfordrer utdanningene ved institusjonen. Det legges opp til økt innsats for å identifisere, modernisere og profesjonalisere både utdannings- og FoU-virksomheten.
Fremragende profesjonskvalifisering (FPK) er et ledd i denne strategien, en institusjonell, tverrfakultær og utdanningsovergripende satsing på å styrke kvaliteten i profesjonsutdanningene ved HiOA. FPK er innrettet mot forskning og utviklingsarbeid i og på profesjonsutdanning og profesjonskvalifisering i yrkesfeltet, så vel som forskning for profesjonsutdanningene og for profesjonene.
Tematisk retter FPK seg inn mot tre brede, grunnleggende sider ved profesjonsutdanningene:
- utdanningenes relevans og relasjonen mellom utdanning og yrkesfelt
- kunnskapsgrunnlaget og sammenhengen mellom fagkomponentene, teori og praksis, og utdanning og forskning
- utviklingen av studentenes profesjonelle identitet – eller profesjonell dannelse
FPK organiseres som forskningsprosjekt, utviklingsprosjekt, FoU-nettverk og faglige arrangement. Gjennom FPK skal HiOA styrkes som nasjonal aktør i forskning og utvikling i, på og for profesjonsutdanningene. Vi vil koordinere FoU-prosjekter i og på tvers av utdanninger, og utvikle forskningsprosjekter.
I studieåret 2013-14 vil vi spesielt etablere samarbeid med de miljøene som i 2013 søkte om SFU-status gjennom NOKUT. Med utgangspunkt i prosjektene som disse miljøene viderefører vil vi etablere nettverk innen noen tematiske områder der også FoU-prosjekt som ikke er direkte knyttet til SFU-søknadene inngår. Vi vil også utvikle nye forskningsprosjekt og samarbeide med utdanninger om følgeforskning. Det vil ble arrangert nettverkssamlinger og en serie seminarer. Og det planlegges et nasjonalt symposium om profesjonsutdanning i juni 2014.
Vennligst ta kontakt hvis du har prosjekt som du tror kan inngå i FPK-prosjektet.
Kontaktpersoner:
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!