En lærerutdanning for fremtidens skole

Poenget med en nasjonal deleksamen er å sammenligne resultatene fra de ulike grunnskolelærerutdanningene. Det er ikke et tegn på mistillit, som Geir Martinussen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) antyder i sitt innlegg. Det er et hjelpemiddel fagmiljøene bør bruke for å videreutvikle kvaliteten på sin matematikkundervisning. 

Nasjonal deleksamen er en pilot. For å få et grunnlag for å vurdere om dette er noe som bør innføres permanent, er det viktig at studentene tar eksamen seriøst. En rapport fra NOKUT tyder på at de svake resultatene frem til nå delvis er koblet til at eksamen ikke har hatt betydning for studentene. Derfor skal den fra i år telle på vitnemålet.

Martinussen hevder at deleksamen kun dreier seg om brøk. Det er ikke riktig. Innholdet er utarbeidet av en bredt sammensatt gruppe fra fagmiljøene. Det faglige innholdet som prøves vil variere fra år til år og er ikke styrt av noen andre enn fagmiljøene selv.

Martinussen er også negativ til at vi har innført et krav om at de som starter på grunnskolelærerutdanningen, skal ha karakteren fire i den grunnleggende matematikken fra videregående skole. På lengre sikt ønsker vi også å heve karakterkravet til fire i norsk og engelsk. Vi ønsker at flere av de dyktigste og mest motiverte studentene skal velge å bli lærere.

Vi visste at det ville føre til noen færre søkere på kort sikt, men forskning tyder også på at studenter med et høyere karaktersnitt i større grad fullfører utdanningen sin. Det ser vi også i resultatene på nasjonal deleksamen. Nesten halvparten av de med karaktersnitt på under fire strøk. Blant de med høyere snitt enn fire, var det under 25 prosent som strøk.