nytt samarbeid

De vil gjøre det enklere med etter- og videreutdanning

Norske Utdanningssentre (NU) og Kompetanseforbundet (KFO) signerer i dag en samarbeidsavtale.

Nytt samarbeid: Tove Johansen er styreleder i Kompetanseforbundet , Kent Gudmundsen er generalsekretær i Kompetanseforbundet og Vegard Herlyng er styreleder i Norske Utdanningssentre
Publisert Sist oppdatert

Norske Utdanningssentre (NU) og Kompetanseforbundet (KFO) signerer i dag en samarbeidsavtale de mener vil løfte tilgangen på etter- og videreutdanning i Norge.

De to samarbeidspartnerne forteller at avtalen blir startskuddet for et gjensidig samarbeid. Målsettingen er at dette skal løfte tilgangen på og mulighetene for livslang læring, og med mål om å styrke en desentralisert utdanning i Norge.

FAKTA

Kompetansereform

  • Kompetansereformen ble lagt fram i april 2020. Regjeringen peker på at man bør se på egenbetalingsforkriften med tanke på finansiering av etter- og videreutdanning.
  • Det er i en enighet om kompetansereformen at de tre partiene Frp, Ap og Sp på Stortinget ble enige om at et nytt finansieringssystem bør ha en komponent som handler om relevant arbeid etter endte studier.

De tre partiene la fram seks punkter våren 2020:

  1. «Stortinget ber regjeringen opprette 1000 nye studieplasser innen høyere utdanning fra høsten 2020, i tillegg til at de 1000 som regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett skal bli permanente, og at det videre utarbeides en forpliktende opptrappingsplan med 1000 nye studieplasser årlig over fem år.»
  2. «Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med stortingsmeldingen om styringspolitikken for statlige universiteter og høyskoler, om å legge frem forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Forslaget må utarbeides i tett samarbeid med utdanningssektoren og arbeidslivet. Incentiver/faktorer i forslaget til nytt finansieringssystem skal være• Relevant arbeid etter endt studie• Ulike opplegg for videreutdanning• Opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør og som kan tas i kombinasjon med jobb»
  3. «Stortinget ber regjeringen opprette bransjeprogram for olje, gass og leverandørindustrien og den maritime sektor.»
  4. «Stortinget ber regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg for å utrede hvordan arbeidstagere kan opparbeide seg en rett til kompetanseheving gjennom arbeidslivet, og sikre at tillitsvalgte tas med i drøftinger om hvilken kompetanseutvikling virksomheten trenger.»
  5. «Stortinget ber regjeringen utrede en ny incentivordning «Kompetansefunn Digital» for at små og mellomstore bedrifter skal investere i økt digital/teknologi kompetanse for sine ansatte.»
  6. «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å utvide retten til realkompetansevurdering til også å gjelde voksne uten rett til videregående opplæring.»

Kilde: VG og partiene

NU og KFO er enige om å jobbe for en styrking av nasjonale og regionale rammevilkår for etter- og videreutdanning og for utdanningssentrene/studiesentrene som helhet. Videre skal man samarbeide tettere opp mot det regionale nivået for å svare sterkere på arbeidslivets kompetansebehov, heter det i en pressemelding fra de to partene.

Tror på bedre tilbud i hele Norge

Tove Johansen er styreleder i Kompetanseforbundet og sier i følge pressemeldingen at de ser fram til å følge opp og fylle denne avtalen med innhold i de ulike regionene.

— Det vil være til gjensidig nytte for oss som signerer her i dag, men særlig for den enkelte voksne som får tilgang flere utdanningstilbud, sier Johansen.

Vegard Herlyng er styreleder i Norske Utdanningssentre, og han legger vekt på at deres visjon er å gi hele landets befolking en reell mulighet til å ta utdanning uavhengig av bosted, livssituasjon og økonomi.

— Et samarbeid med Kompetanseforbundet vil gjøre at enda flere kompetansehevingstiltak blir tilgjengelige ute på de enkelte senterne. Dette samarbeidet vil styrke begge parter og ikke minst gi et bedre tilbud til Norges befolkning, sier Herlyng.

Kent Gudmundsen er generalsekretær i Kompetanseforbundet.

— Vi har som mål å styrke tilbudet og tilgangen til etter- og videreutdanning i hele Norge. Nå får vi en viktig strategisk samarbeidspartner og hvor vi gjensidig utfyller hverandres formål. Dette vil bidra til at vi når ut til flere voksne som kan fylle på underveis uavhengig av livssituasjon, sier Gudmundsen.

Som resultat av kompetansereformen

Kompetanseforbundet er en ny satsing etter Stortingets vedtak om kompetansereformen «Livslang læring» og etablert som en følge av delingen av studieforbundsordningen.

De hører under Kunnskapsdepartementet og har som mål å fylle rommet i utdanningssektoren knyttet til spissede, korte og arbeidsrelevante etter- og videreutdanningstilbud (EVU).

— Gjennom våre studieforbund har vi blant annet tilnærmet hele det organiserte arbeidslivet, noe som gjør at vi har en unik posisjon både for å ta pulsen på behov, men også for tilgang på spisskompetanse i utvikling av ulike utdanningstilbud. Kompetanseforbundet har blant annet et nasjonal Fagråd som gir innspill i dette arbeidet, forklarer forbundet i pressemeldingen.

Norske Utdanningssentre på sin side er en frittstående interesseorganisasjon for utdannings- og studiesentrene i Norge.

I Norge finnes det utdanningssentre fra Vadsø i nord til Lister i sør. De driftes på ulike måter, er ulikt organisert, har forskjellig eierskap, ulikt navn og profil, og har ulike porteføljer, men en fellesnevner er at de alle har vokst frem ut fra et lokalt behov, fungerer som lokale utviklingsaktører, og er bindeledd mellom akademia og regionene, beskrives det i pressemelding.

Powered by Labrador CMS