«De stille boikottene» rammer Israel hardest:
— Fenomenet er utbredt

• Tel Aviv (Khrono): — Ja, vi har absolutt begynt å føle boikottene, sier Alon Liel, som er en foreleser ved Reichman-universitet utenfor Tel Aviv. 

— Dette kan ikke lenger ignoreres, og det vil få følger for hele samfunnet, sier Liel, som underviser i internasjonalt diplomati.

Men det er ikke først og fremst de uttalte boikottene israelerne frykter. Langt mer omfattende er det de kaller de stille boikottene, der israelske akademikere ganske enkelt holdes utenfor, selv om det ikke er erklært noen offisiell boikott.

Dette kan dreie seg om at israelske professorer sjeldnere blir invitert til konferanser. Eller at det er vanskeligere å publisere i relevante tidsskrift og å finne forskningspartnere.

— Fenomenet er utbredt, sier Liel. 

— Jeg hører om doktorgradsstudenter som plutselig ikke lenger får støtte til forskningen sin. Ingenting blir sagt åpent, ingen boikott er uttalt, men israelske akademikere blir avvist, forteller han, mens han smaker på kaffen.

Vi sitter i Liels stue i byen Herzliah nær Middelhavskysten. På bordet foran oss ligger hans siste bok. Liel har vært fredsaktivist i mange år, og han er bekymret for sitt lands framtid.

Gazakrigens effekt

Ett år inn i Gaza-krigen, som startet med Hamas' terrorangrep 7. oktober i 2023 der 1200 mennesker ble drept, begynner israelerne å frykte boikottenes ringvirkninger.

Forskning er selve lokomotivet i Israels økonomi, først og fremst gjennom landets store høyteknologiske industri.

Flere norske universiteer er blant dem som åpent har besluttet å avslutte sine samarbeidsavtaler med israelske universiteter i protest mot krigføringen. 

Den uoffisielle boikotten er langt vanskeligere å kvantifisere. Likevel tror israelske akademikere at den vokser raskt.

Professor Gerald Steinberg er statsviter og leder organisasjonen NGO-Monitor, som følger fenomenet. 

— Ja, vi ser det hele tiden. Og uten internasjonalt samarbeid vil nivået på forskningen hos oss bli svekket, noe som så vil få økonomiske følger, sier han. 

Lang historie

Ifølge Steinberg, har kravet om akademisk boikott lange røtter. 

— Det begynte i 2001 under FN-konferansen i Durban om kampen mot rasisme. I et forum for frivillige organisasjoner ble en skisse til avtale diskutert, der sionisme ble sidestilt med rasisme. Den akademiske boikotten var del av dette, forteller Steinberg til Khrono. Vi møtes på hans kontor i Jerusalem. 

Dette forumet var ikke en del av det offisielle programmet og ble i ettertid kritisert av blant annet FNs høykommissær for menneskerettigheter. 

— Durban skulle fokusere på kampen mot rasisme og andre former for xenofobi. Men konferansen ble i stedet kapret til å bli en ekstrem antiisraelsk plattform. Det ble så ekstremt at USA endte opp med å forlate konferansen i protest, forteller han.

Bare en måned senere kom al Qaidas angrep mot New York, og snart var alt annet glemt. Frøene var likevel sådd.

•  Les erklæringen fra FN-konferansen i Durban i 2001

Avhengige av samarbeid

Israelske universitet er sterkt avhengige av samarbeidet med Europa og EU. 

I 2023 ble hele 38 prosent av all israelsk forskning gjort i samarbeid med europeiske kolleger. Blant landene som i langt mindre grad nå skal være villige til å samarbeide med Israel, ifølge en intern israelsk rapport, ble Norge framhevet.

Nivået på israelsk forskning ansees imidlertid som høyt, og Israel er medlem av en rekke store forskningsprogram i EU, inkludert Horizon. Tross mindre samarbeid, lyktes israelske initiativ godt også i år. Kun Tyskland og Frankrike hadde flere initiativ som fikk midler fra Horizon-programmet.

Men nå har enkelte universitet, først og fremst i Belgia, krevd at israelere skal ekskluderes fra Horizon. Europakommisjonen svarte med en advarsel:

— En utelukking kun på grunnlag av nasjonalitet er upassende og utgjør diskriminering, noe som er forbudt i henhold til avtalen, advarte Iliana Ivanova, EUs forsknings- og innovasjonskommissær, i juni i et brev til belgiske universitet. 

Gjensidig tap

Ifølge professor Steinberg, er ikke kravene om boikott jevnt fordelt mellom fakultetene. I Europa, sier han, er det langt mer framtredende på samfunnsvitenskapelige fakultet.

Og selv om han tror at den israelske forskningen vil lide, er han fullstendig overbevist om at den boikottende siden også vil tape. 

— Vi er en ledende forskningsnasjon, og har mye å gi verden, i alt fra kunstig intelligens til økonomi og i felt som biologi og kjemi. Universitet som gir avkall på denne ressursen vil selv tape, sier han til Khrono. Israel investerer rundt seks prosent av sitt brutto nasjonalprodukt i forskning, noe som i fjor var den høyeste prosentsatsen i verden.

Den historiske prøven

Gadi Taub, som underviser i amerikansk historie ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, er kjent som The Bad Boy innad i den israelske akademiske verdenen. I tillegg til sin akademiske hatt, har han laget en rekke fjernsynsserier, inkludert en om livet i barene og strippeklubbene i Tel Aviv.

Men hovedgrunnen til at han er en outsider er at han, i motsetning til det store flertallet, ikke tar avstand fra statsminister Benjamin Netanyahu. 

Taub går også lengre enn de fleste i Israel i sin kritikk av de utenlandske boikottene. Slik han ser det, har Hamas, med sin massakre av 1200 israelere den 7. oktober i fjor, presentert verden for ett valg, og valget står mellom sivilisasjon og barbari, sier han.

Historisk betydning

Ifølge Taub, representerer islamistbevegelsen Hamas et langt større fenomen som forfekter et militant, fascistisk verdenssyn, som er i krig mot den vestlige tanken om demokrati. Og hvis man ikke støtter Israel i denne kampen, sier Taub til Khrono, vil det være de europeiske demokratiene som til sjuende og sist vil tape. 

— Denne krigen har en historisk betydning. Dette er en« test case» for å se om en sivilisert nasjon kan nedkjempe barbariet som er villig til å brenne familier levende, men som også samtidig har lært å bruke våre verdier mot oss, sier Taub. 

— Det er Israels plikt å vise at det går, sier han.

— Det jeg imidlertid er redd for er at israelske akademikere, i håp om å unngå en utenlandsk boikott, nå vil begynne å distansere seg fra hovedstrømningene i det israelske samfunnet, sier han. 

Universitetene som bastion

Liel, professoren fra Reichman-universitetet, kunne knapt være mer uenig. Han viser til statsminister Netanyahus forsøk de siste to årene på å undergrave det israelske demokratiet, og mener at nettopp universitetene er en slags «siste bastion».

Liel, som selv var statssekretær i det israelske UD, tror at det er avgjørende for Netanyahu å svekke universitetene siden akademikerne utgjør en elite som stort sett er mot ham.

— Hvis vi svekkes, vil kampen for demokratiet i Israel svekkes, sier han. Men akilleshælen til universitetene er at de er avhengig av regjeringen for å få statlig støtte. Regjeringen støtter også, sier Liel, høyreekstreme organisasjoner som sprer frykt på campus. 

Noen år tilbake protesterte Liel mot at en bosetter skulle utnevnes som ambassadør i utenrikstjenesten. Liel forteller at han etter dette ble svartelistet av ekstremistorganisasjoner, og at universitetet måtte leie en livvakt som skulle beskytte ham mens han foreleste.

Liel er en forkjemper for en palestinsk stat, og han støtter Norges anerkjennelse av Palestina. I desember kommer hans siste bok ut. Den er basert på intervju med skikkelser i fredsprosesser rundt omkring i verden, inkludert Nord-Irland og Sør-Afrika. En av konklusjonene hans er at partnerne i en fredsprosess må være mer på like fot. Hvis maktubalansen blir for stor, vil ikke forhandlingene lykkes. Det er derfor han støtter anerkjennelsen av Palestina, for å styrke palestinernes forhandlingsposisjon.

— Jeg er en sionist, og jeg tror på en fred mellom oss, sier han. 

Og til tross for at han sier at universitetene er en bastion, er han også kritisk til de samme universitetene.

Han kjenner til flere episoder der arabiske akademikere er blitt sparket fra sine akademiske stillinger etter at de kom med sterk kritikk av Israels krigføring. Jerusalem Post skriver blant annet om professoren Nadera Shalhoub-Kevorkian ved the Hebrew University of Jerusalem som ble arrestert etter at hun deltok i en podkast og snakket om Gaza-krigen, rett før hadde hun blitt suspendert fra sin stilling ved universitetet på grunn av sine standpunkt. Ifølge Liel, reagerer universitetene slik siden de er avhengige av finansieringen fra regjeringen.

Hjerneflukt

Det Liel frykter mest at skal bli følgene av akademisk boikott, er at Israel vil oppleve en hjerneflukt.

— Veldig mange her er jo allerede ukomfortable med Det nye Israel de ser under Netanyahu. Så folk emigrerer, og vi ser allerede en hjerneflukt. Og dette vil skade ikke bare universitetene, men hele samfunnet. Siden krigen startet i oktober har 42.000 israelere forlatt landet, mens 24.000 har immigrert. Og hvis jeg ikke tar feil, er dette første gangen på 50 år at flere emigrerer enn immigrerer.