De starter på høyere utdanning «før tiden»: — Vi blir nok sett på som litt nerdete

Stavanger (Khrono): 18-åringene Jakop Ip, Ida Rønnevik, Thorgeir Logi Steingrimsson og Tonje Vorland er elever ved St. Olav Videregående skole i Stavanger.

Selv om de fortsatt har et halvt år igjen av det videregående skoleløpet, er de allerede studenter ved Universitetet i Stavanger. Og de har vært det i ett og et halvt år.

Kvartetten er nemlig en del av Forskerlinjen på St. Olavs VGS, der samtlige elever automatisk blir innlemmet som UiS-studenter idet de starter på det andre skoleåret (VG2). I løpet av VG2 tar de 10 studiepoeng i teknologi og design. Da de startet på VG3 i høst ble teknologi og design byttet ut med medisinsk biokjemi, der det også skal tas 10 studiepoeng.

Har studentkort

Khrono treffer de fire forskerstudentene utenfor Bokkafeen på Universitetet i Stavanger. I disse gangene har de rukket å bli godt kjent det siste halvannet året.

— Vi er på en måte likestilt med de andre som studerer her. Vi har for eksempel studentkort, kommer det fra Jakob Ip.

Hvert av de fire semestrene elevene ved Forskerlinjen hospiterer ved UiS, inneholder fem undervisningsøkter på fem timer hver.

Gjengen Khrono treffer denne førjulsettermiddagen sier at det hender at undervisningen ved UiS kolliderer med undervisningen på St. Olavs VGS, men at dette stort sett «fikses» ved at de i hvert fall ikke får fravær.

Ip, Rønnevik, Steingrimsson og Vorland tydelige på at det er noe annet å følge undervisningen ved universitetet enn det de er vant med på videregående.

— Man må nok være litt ekstra motivert og engasjert for å starte på noe slikt som dette, kommer det fra Steingrimsson.

— Samtidig er det noe som gir oss ekstra motivasjon, og som skaper engasjement, tilføyer Tonje Vorland.

— Hadde kjedet seg

Også i Bergen finnes det tilbud for ekstra sultne videregående-elever. Universitetet i Bergen (UiB) har et samarbeid med St. Paul videregående skole og gir tilbud i flere fag som hører til under Det humanistiske fakultetet. Hvert år er det mellom tre og fem elever som tar universitetsfag. Noen av dem tar eksamen, andre følger bare undervisning.

Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet tilbys Matematikksirkelen. Her kan elever fra videregående skole, som har fullført første året av fordypning i matematikk, R1, få nye utfordringer.

— Vi pleier å få inn mellom ti og tjue elever hvert høst. Men denne høsten har vi faktisk ingen, vi tror det henger sammen med lærerstreiken som begynte før skoleslutt, sier studiekonsulent Kjartan Refvik.

En del av dem som tok matematikksirkelen i fjor, er nå i gang med ordinære universitetsfag, i hovedsak matematikk eller informatikk-emner. Da må de også ha tatt full fordypning på videregående skole, R2-matte.

— De som kommer til oss er elever som typisk hadde kjedet seg i realfagstimene, fordi de trenger flere utfordringer, sier Refvik.

Han forteller at noen av de unge elevene etter å ha tatt det første matematikkemnet, mat111, går videre til det mer avanserte mat112. Andre tar emner innen blant annet fysikk eller biologi.

— De emnene elevene tar, kan gå inn i en ordinær universitetsgrad. Vi har hatt en elev som fullførte en bachelorgrad et år etter at han kom hit som ordinær student, og nå har vi en elev fra videregående som tar informatikk på 200-nivå.

Universitetet i Oslo (UiO) har en UNG-ordning. Her får elever fra videregående skole tilbud om emner innen både språkfag og realfag, og UiO har mellom 70 og 80 søkere hvert år.

— Tilbudet er for elever som har forsert fag i videregående skole, og som trenger eller ønsker ytterligere utfordringer, skriver studiedirektør Hanna Ekeli i en epost til Khrono.

88 under 18

UiB publiserte nylig en sak på egne nettsider om en 16 år gammel elev som tar universitetsfag.

Han er ikke den eneste som er så ung. Tall fra Database for høgere utdanning, som Khrono har hentet inn, viser at det er 88 personer som er 17 år eller yngre og registrert ved norsk universitet eller høgskole. De aller fleste av disse er født i 2005, og går slik andre året på videregående skole. Bare ni av dem er under 17 år. Tallene er så små at ikke alle studieretninger eller institusjoner kan bli oppgitt.

Men mange av de aller yngste finner man ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), på bachelorprogram for klassisk ballett.

— Her er unntaket reglen, sier Snelle Hall, som er dekan ved Avdeling dans.

— Ballettdansere begynner tidlig, og det er noen ferdigheter som rett og slett må på plass mens de fremdeles vokser.

Studentene er fulltidsstudenter ved KHiO, selv om de strengt tatt er i videregående skole-alder. Men KHiO tilbyr også noe undervisning i fag som hører hjemme i videregående skole.

— Hvordan er det å ha så unge studenter?

— Jeg tror det kan være mer krevende om man har en student som er sammen med en eldre gruppe, så godt som alle ballettstudentene er unge. Men de er yngre enn studentene på de andre programmene ved avdelingen og høgskolen, og det kan gjøre det utfordrende, for eksempel å ha prosjekt på tvers.

Bachelor i klassisk ballett er et internasjonalt program, og danserne i de klassiske ballettkompaniene rekrutteres tidlig. De gir seg også tidlig, gjerne når de er rundt 40 år. Dette betyr at noen av studentene har flyttet hjemmefra svært unge når de har kommet gjennom det trange nåløyet.

— De skal altså ikke bare studere ballett, men de skal også lære å klare seg selv fra tidlig alder. De lever et toppidrettsliv der det er viktig med både ernæring og hvile, så de har en krevende hverdag, sier Hall.

— Ofrer noe ekstra

Vi drar tilbake til Stavanger.

På spørsmål om det andre elevene som ikke går på Forskerlinjen tenker om at de «tjuvstarter» på høyere utdanning, starter Jakob Ip, Ida Rønnevik, Thorgeir Logi Steingrimsson og Tonje Vorland med å humre lett.

— Det er flere som lurer på hvorfor vi gidder dette, sier Ip.

— Vi blir nok sett på som litt nerdete. Men det er ingen som ser ned på oss altså, repliserer Steingrimsson, før Ip igjen svarer:

— Vi ofrer på en måte noe ekstra, men vi er jo helt vanlige ungdommer. Og bare så det er sagt; det å være en del av dette handler ikke om intelligens. Det handler om engasjement!

Ips utsagn får resten av gjengen til nærmest å juble og tilslutte seg utsagnet.

— Hva er det mest positive med å begynne på universitetet før tiden egentlig er inne?

— Man gjør seg veldig mange nyttige erfaringer, og så er det ikke til å legge skjul på at man tilegner seg nye kunnskaper som man ikke ville fått dersom man bare gikk vanlig videregående, sier Ida Rønnevik.

De fire unge UiS-studentene er alle tydelige på at det ikke er de 20 studiepoengene som er avgjørende for at de har valgt å starte på høyere utdanning før de egentlig må.

Tvert om later det til å bety relativt lite.

— Det er alle de andre faktorene som betyr noe. Erfaringene vi gjør oss ruster oss før vi virkelig skal i gang med utdanningen, sier Vorland til anerkjennende nikk fra resten av gjengen.

Rønnevik fortsetter:

— Det å føle at man er en del av et studiemiljø, gjør jo at man er mer forberedt enn de som ikke er det. Samtidig får vi også prøvd ut hvordan det er å studere disse fagene, noe som gjør at vi bedre kan vurdere hva vi ønsker å studere når vi for alvor skal begynne på universitetet.

— Det er også moro å ha på CV-en at man har gått på Forskerlinjen. For eventuelle arbeidsgivere vil det være et tegn på at vi er ekstra dedikerte og motiverte, sier Vorland.

Usikkerhet

Selv om de er ekstra tidlig i gang med høyere utdanning, er det bare en av dem som er bortimot hundre prosent sikker på hva han ønsker å utdanne seg som.

Steingrimsson forteller:

— Jeg skal studere medisin, og bli lege. Nøyaktig hvilken type lege jeg skal bli, vet jeg ikke ennå. Kanskje kirurg.

I den motsatte enden av skalaen finner vi Ida Rønnevik, som faktisk er ganske usikker på om hun skal studere i det hele tatt. Januar 2024 skal hun inn i militæret, og så får tiden vise hva som skjer, formidler hun.

— Jeg har egentlig aldri vært så interessert i skole, men jeg skal innrømme at det å begynne på Forskerlinjen på videregående har vekket interessen noe. Jeg ønsker å ha alle muligheter åpne, og dermed kan jeg ikke si sikkert at jeg skal studere, sier Rønnevik.

Jakop Ip er et sted midt mellom de to første. Eller det vil si, han vet helt sikkert at han skal studere –bare ikke hva.

— Kanskje noe innenfor flyfaget. Vi får se, svarer han.

For Tonje Vorland er det bioteknologi som virker mest interessant på det nåværende tidspunkt.

— I hvert fall noe i den retningen, sier hun.

Lektor: — Drømmestudenter

Avslutningsvis ønsker den sammensveisede gjengen å skryte ekstra av opplegget de er en del av, og igjen virker alle å være unisont enige.

— Vi er helt utrolig fornøyde og har ikke noe negativt å si egentlig. Dette er bare gøy å være med på, sier Tonje Vorland til slutt.

Universitetslektor Mari Mæland Nilsen underviser elevene ved forskerlinjen i innføringsfaget til medisinsk biokjemi.

— Jeg synes det er utrolig imponerende at de legger ned den ekstra innsatsen som kreves for å være med på dette, sier Nilsen til Khrono.

Hun forteller videre at selv om undervisningen som oftest slutter klokken 17 på ettermiddagen, hender det titt og ofte at hun nærmest må skubbe dem ut av laboratoriet idet klokken nærmer seg 18.

— Det vitner om at disse elevene er ekstra motivert og engasjerte, kommer det fra universitetslektoren.

På spørsmål om hvordan elevene ved forskerlinjen skiller seg ut fra tradisjonelle studenter, svarer Nilsen at det egentlig ikke er så stor forskjell.

— Selve undervisningen er jo litt ulik, med lengre økter og med mer kombinering av teori og praksis. Ellers så kan det jo nevnes at elevene ved forskerlinjen er veldig nysgjerrige og aktive, at de stiller mange spørsmål og bidrar til et godt læringsmiljø.

— Men det gjelder jo for mange vanlige studenter også, påpeker Nilsen.

Hun tror nok at den indre motivasjonen til de ekstra unge studentene er ekstra høy ettersom dette er noe de velger å bli med på i tillegg til den vanlige videregående opplæringen.

— For oss som underviser er de drømmestudentene.