Daniel (34) er nok den eneste i verden som har gjort dette

— Jeg var helt grøt og svimmel i hodet. Og jeg hadde frysninger.

Å oppleve at hodet er «grøt» under en eksamen, kan trolig mange kjenne seg igjen i.

Men neppe av de samme årsakene som NMBU-studenten Daniel Salbu fra Bergen.

Før 34-åringen avla muntlig eksamen i desentraliserte avløpssystemer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), hadde han nemlig akkurat steget opp fra kajakken.

Etter 10 timer på sjøen utenfor trøndelagskysten.

Legg til at han de siste tre ukene før eksamen hadde padlet fra Svinesund til Hitra, altså rundt 1000 kilometer. Og at det etter eksamenen ikke akkurat var en klassisk eksamensfest som ventet ham, men nesten 2000 kilometer til i kajakken nordover langs norskekysten.

Da har vi i hvert fall dekning for å ta i bruk ord som vanvittig og ekstremt.

Masterstudent

Sommeren 2019 fullførte Salbu en bachelorgrad som byggingeniør ved OsloMet. Året etter hadde drømte han om å delta i padling under OL i Tokyo, som senere ble utsatt til 2021, men å kombinere toppidrettssatsing med studiene, skulle vise seg å ha sin pris.

OL-drømmen brast, og Salbu trengte noe nytt å drømme om. Ideen om å padle norskekysten fra Sverige til Russland kom til han ved en tilfeldighet, og vokste mer og mer i ham utover høsten i fjor. Rundt årsskiftet tok han beslutningen om at dette skulle han gjøre.

Og han måtte gjøre det nå.

— Jeg begynte på en mastergrad ved NMBU i 2020, og nå til høsten skal jeg begynne å skrive selve masteroppgaven. Neste sommer er jeg forhåpentligvis begynt å jobbe, og livet kan plutselig se ganske annerledes ut. Derfor var det liksom nå jeg hadde sjansen, forteller Salbu til Khrono.

Etter et halvt år med planlegging, startet han på ferden rundt norskekysten tidlig om morgenen torsdag 22. mai. 63 dager senere tok han det siste padletaket inn mot stranden ved Jakobselv og grensen til Russland.

Totalt utmattet og sluttkjørt. Både fysisk og mentalt.

— Som konkurransepadler har jeg vært vant med at de lengste treningsøktene kanskje så vidt bikker to timer. Og de øktene føles virkelig lange. På turen langs kysten har flere av etappene vart opp mot 15 timer...

— 15 timer i en kajakk? Hvordan er det mulig?

— Det er et godt spørsmål. Det handler mye om innstilling og gjennomføringsvilje. Og så må man lage seg system som gjør at tiden ikke går så sakte. Spiser man for eksempel hvert kvarter, vil tiden gå mye saktere enn om man bare spiser hver time, svarer bergenseren.

Endring av eksamensdato

Under planleggingen av turen passet Salbu på at han skulle være ferdig med alt av eksamener og skolearbeid før han la fra land ved svenskegrensen, men en endring i vårparallellen ved NMBU, førte til at den muntlige eksamenen i desentraliserte avløpssystemer ble flyttet fra midten av mai til midten av juni.

Salbu spurte om han kunne få ta eksamenene over zoom eller lignende, noe han fikk grønt lys til, og dermed lå alt til rette for at padleekspedisjonen kunne starte 23. mai som planlagt, og at eksamen kunne gjennomføres fra ett eller annet sted langs norskekysten.

Å ta padlefri på eksamensdagen, var aldri noe tema for Salbu. Klokken halv fem på natten tok han padleåren fatt fra Hitra. Sju mil og 10 timer senere steg han i land på en brygge i Lysøysundet like nord fro Trondheim og fisket frem mobilen og hodetelefoner fra bagasjen.

— Jeg var jo helt ferdig, og det hele var egentlig en ganske merkelig opplevelse. De foregående tre ukene hadde jeg vært helt i min egen boble, og nå skulle jeg plutselig forholde meg til noen andre. Jeg hadde store konsentrasjonsutfordringer, humrer Salbu, og legger til:

— Jeg har sett på spørsmålene i etterkant av turen, og til vanlig ville dette vært enkle spørsmål for meg å svare på. Men denne gangen ble det ikke akkurat toppkarakter for å si det sånn.

— Kan vi spørre hvilken karakter det ble?

— Nå ble det faktisk omgjort til bestått/ikke bestått i etterkant, og jeg kan avsløre at jeg besto. Men dersom det hadde vært bokstavkarakterer, ville jeg ligget nærmere E enn A, svarer en lattermild Salbu.

Da han satte seg i kajakken for å padle videre noen kilometer før han skulle ta kveld, ergret han seg over å ha underprestert. Påkjenningen skulle også vise seg å få konsekvenser for de kognitive egenskapene.

— Jeg var helt tjukk i hodet de påfølgende dagene. Da jeg våknet morgenen etter eksamen, ante jeg ikke hva som venstre og hva som var høyre. Det var helt absurd å sitte der og se på sine egne hender og på ekte ikke kunne si hvilken hånd som var hva, forteller Salbu.

100.000 til Redningsselskapet

På sin nesten 3000 kilometer lange ferd, samlet Salbu inn over 100.000 kroner til Redningsselskapet.

Ikke overraskende karakteriserer han turen som svært krevende, og trekker særlig frem Finnmarkskysten og Vestkapp på Stadt som to områder der nervene stod i høyspenn.

— Jeg var egentlig aldri redd, sier Salbu, som avslører at han sannsynligvis kommer til å sette seg et nytt padlemål når hodet og kroppen har fått noen ukers hvile.

— Jeg får se hva jeg finner på. Plutselig dukker det opp en eller annen idé som fester seg i hodet på meg. Og da er det gjort, avslutter NMBU-studenten.