Mellombelse leiarar i vest

Ny jobb. Fretland får tilbod om jobb som studieprogramleiar på HVL.

Styret ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) vedtok torsdag å tilsette folk i tre nye mellombelse leiarstillingar ved høgskulen. 

Mannen som berga eit fleirtal for heile fusjonen gjennom å røyste ja, medan ha var prinsippiell motstandar av fusjon, Jan Olav Fretland, tidlegare Høgskulen i Sogn og Fjordane, har fått tilbod om mellombels stilling som studieprogramansvarleg.

Jan Helge Kallestad, tidlegare Høgskolen i Bergen, har fått tilbod om mellombels stilling som studieleiar for den nye lærarutdanninga, for trinn 5-10, medan Britt Teodorsen, tidlegare Høgskolen Stord/Haugesund, har fått tilbod om  mellombels stilling som studieleiar for den nye lærarutdanninga for trinn 1-7.

Rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet orienterte styret etter tilsetting om at dei tre søkjararane er orienterte om at dei vil få tilbod om stillingane. Rokne presiserte at ingen av dei tre har takka ja eller nei til stillinga, men at dei er orienterte om at dei vil få eit tilbod, skriv På Høyden.

 

Oktoberfest-konflikt i retten

PublisertFredag, 17. mars 2017 - 15:43-OppdatertFredag, 17. mars 2017 - 15:43
Chateau Neuf. Tidligere Oktoberfest-leder må levere fra seg Facebook-rettigheter

En tidligere leder for Chateau Neufs Oktoberfest tok kontroll over arrangementets Facebook-side fra sin tidligere arbeidsgiver. Nå har Oslo bydogdembede bestemt at han må gi administratorrettighetene tilbake. Det skriver Chateau Neuf i en pressemelding.

Heine Strømme, tidligere Oktoberfest-leder, sier til NRK at han har ingen planer om å føye seg etter kjennelsen.

– Jeg er skuffet, men forstår at byfogden har tatt den avgjørelsen når de kun har basert seg på motpartens påstander, sier han.

Faktafeil

Til Universitas hevder Strømme at kjennelsen er full av faktafeil.

— Dette er ingen endelig dom, det er en midlertidig forføyning som er fattet uten at jeg har fått muligheten til å gi tilsvar. Kjennelsen er full av faktafeil basert på Chateau Neufs feilaktige påstander, og vi holder nå på med å skrive et tilsvar og kreve en muntlig forhandling. Om nødvendig vil saken bli fulgt videre i rettsvesenet til vi har fått medhold, sier han.

Khrono har lest kjennelsen, og der står blant annet følgende:

— På grunnlag av de opplysninger som er gitt i begjæringen, anser retten det tilstrekkelig
sannsynliggjort at arrangementet Oktoberfest Chateau Neuf og den aktuelle Facebook-siden
tilhører Chateau Neuf AS, heter det i kjennelsen.

I tillegg til å levere fra seg administrasjonsrettighetene til siden, må Heine Strømme betale sakskostnader på 42.622 kroner til Chateau Neuf AS innen to uker etter forkynning av kjennelsen.

Tok rettighetene

Siden 2006 til 2016 jobbet Strømme med arrangementet Oktoberfest Chateau Neuf. Siden 2012 har Strømme, sammen med ansatte ved studentsamfunnet, hatt administratorrettigheter til arrangementets Facebook-side. I siste årene har han tatt lønnet oppdrag hos Chateau Neuf som konsulent/markedsføringsansvarlig, hvor en av hans fremste oppgaver har vært å markedsføre arrangementet for Chateau Neuf.

Det var i januar i år Strømme tok administratorrettighetene fra de ansatte ved Chateau Neuf. Etterpå endret han navnet på Facebook-siden til Oktoberfest Oslo og startet promotering av et eget Oktoberfest-arrangement på Youngstorget. Youngstorget-festen arrengeres siste helga i september.

15.000 følgere

Chateau Neuf AS mener at overtagelsen og navneendringen er ulovlig ettersom Facebook-siden tilhører arrangementet som selskapet driver. Siden har over 15.000 følgere.

Chateau Neuf AS er på sin side fornøyd med utfallet av kjennelsen.

– Vi er glade for at byfogden ser vår side av saken og nå har gitt oss rettighetene til Facebook-siden vår tilbake, sier Linn Cecilie Andresen, daglig leder ved Chateau Neuf AS og Det Norske Studentersamfund til NRK.

Foto: Skjermdump Facebook

Deleksamen kan øke kvaliteten

PublisertOnsdag, 15. mars 2017 - 15:04-OppdatertTorsdag, 16. mars 2017 - 2:00
Eksamen. Nasjonale deleksamener kan være kvalitetsfremmende, ifølge NOKUT.

Siden 2015 har Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) prøvd ut nasjonal sensur i utvalgte utdanninger. En foreløpig oppsummering konkluderer med at ordningen kan fremme kvalitet, men at det er en rekke punkter som må forbedres før ordningen gjøres permanent.

Likt utgangspunkt

– Forutsetningene for studentene og for lærestedene bør være så like som mulig. Det krever at eksamenene kommer på samme tid i studieløpet, at innhold og omfang er likt og at læringsutbyttebeskrivelsene stort sett er de samme uavhengig av studiested, forklarer direktør i NOKUT, Terje Mørland i en pressemelding.

Dette er særlig viktig for at ordningen skal gi så riktig informasjon som mulig, spesielt med tanke på at lærerutdanningen nå blir femårig, at at emnene i matematikk faller på forskjellige tidspunkt i studieløpet ved forskjellige institusjoner.

Må digitalisere eksamen

I pressemeldinga understreker NOKUT behovet for å digitalisere eksamen.

NOKUTs «ad-hoc eksamenskontor» som ble utviklet i forbindelse med denne ordningen er «svært sårbart og ressurskrevende».

Dersom ordningen skal videreføres må man finne tilstrekkelig gode løsninger for effektivisering og digitalisering av eksamenene.

På bildet: NOKUT-direktør Terje Mørland. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Ny leder på Samfundet

PublisertTorsdag, 16. mars 2017 - 16:35-OppdatertTorsdag, 16. mars 2017 - 16:35
Valg. Samfundet i Trondheim har fått ny leder. Hun heter Tale Bærland.

17. mai tar Tale Bærland over som leder for Samfundet i Trondhjem. Det melder Under dusken. 

Hun ble valgt med 261 stemmer. Motkandidaten, Fredrik Hanserud, fikk 105 stemmer, mens 13 stemte blankt.

Mer politikk

Begge kandidatene uttalte før valget at de ønsket er sterkere fokus på politikk. 

— Jeg vil ha flere onsdagsdebatter med lokale saker, mens samfundsmøtene bør reserveres til de store temaene. Vi må fortsette å vedta resolusjoner, sier Bærland til Under dusken.

Vil diskutere sex og ulver

— Det hadde vært interessant å ha et møte om ulvedebatten. Det hadde vært gøy å ha et festmøte om sex, med pinlige sexhistorier, svarte hun på spørsmål fra salen, før valget.

Har tro på Tale

Motkandidaten Fredrik Hanserud sier følgende ovenfor Under dusken,

— Hva skal man si, jeg er litt trist, litt skuffa. Jeg har likevel masse tro på Tale.

Foto: Henriette Dæhlie

 

Studentombud i Sørøst-Norge

PublisertMandag, 13. mars 2017 - 16:23-OppdatertMandag, 13. mars 2017 - 16:28
Studentombud. Styret ved HSN har vedtatt at studentene skal få ombud.

Landets første studentombud, Marianne Høva Rustberggård, ble ansatt ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2013. Siden da har flere og flere institusjoner ansatt, innført prøveordninger, eller fattet intensjonsvedtak om å få på plass et studentombud innen utgangen av i år. 

Siste institusjon i rekken er Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), som før helgen vedtok at studentene der skal få studentombud.

Håper på ombud i høst

Leder for studentdemokratiet ved HSN, Michael Melby, er storfornøyd.

— Først og fremst er det stor glede over at vi endelig får et studentombud, som vi har kjempet lenge for. Jeg har en forventning om at det vil gi studentene bedre rettigheter ved HSN. Vi er midt i en fusjon, og for studentene er det mye uklart og som ikke er på plass. Jeg tror en slik ombudsstilling vil være et skritt i riktig retning, sier han til Khrono.

Han håper å ha et ombud klart til studentene som begynner i høst.

— Nå vil stillingen bli lyst ut så fort det lar seg gjøre, jeg håper og tror stillingen nok vil være besatt før sommerferien, slik at vi har et studentombud til studiestart, sier han.

Melby tror det er viktig for studentene på flere måter.

Gøy med permanent

— Dette har både en symboleffekt, men det er også et førstelinjetiltak for studentene. Vi må prøve å finne en god løsning på dette, sier han, og legger til:

— Det er veldig gøy at dette er en permanent løsning, og ikke et midlertidig prøveprosjekt. Forhåpentligvis vil det vare noen år, eller aller helst for evig og alltid, sier Melby.

Til nå har åtte av landets største institusjoner studentombud, eller mål om å ha det innen utgangen av i år. De institusjonene er:

  • Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)
  • Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN
  • Høgskolen på Vestlandet (HVL)
  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
  • UiT - Norges arktiske universitet
  • Universitetet i Agder (UiA)
  • Universitetet i Bergen (UiB)
  • Universitetet i Oslo (UiO)
  • Universitetet i Stavanger (UiS)

Les også: Studentombud: En uavhengig vaktbikkje

 

Brukte 200.000 på fuskesaker

PublisertFredag, 24. februar 2017 - 14:26-OppdatertFredag, 24. februar 2017 - 14:32
Økonomi. UiB brukte 100.000 kroner mer på fuskesaker i 2016 enn i 2015.

Universitetet i Bergen (UiB) brukte 100.000 kroner mer på fuskesaker i 2016 i forhold til 2015.

Det skriver studentavisa Studvest.

Det samlede beløpet for advokatutgifter i 2016 var på 213.796 kroner. I 2015 ble det brukt om lag 120.000 kroner.

Les også: Studenten tapte fuskesaken

Advokathjelp

Viserektor for utdanning Oddrun Samdal forklarer dette med at det var mer behov for advokathjelp i 2016.

– I 2015 var det bare tre studenter som ble representert med advokat, sammenlignet med ni studenter i 2016, sier Samdal.

Ifølge Studvest har dette noe å gjøre med at sakene som ble innmeldt i 2015 ikke ble sluttført og fakturert før i 2016.

Les også: 135 studenter er svartelistet

Juss-fusk

Den sentrale klagenemnd la frem sin årsmelding for universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB) torsdag. Totalt 30 fuskesaker ble behandlet i 2017. I bare fire av disse var det konstantert at noen ikke hadde fusket.

I likhet med året før hadde Det juridisk fakultet det høyeste antallet klagesaker i 2016, etterfulgt av Det psykologiske fakultetet og Det humanistiske fakultetet.

Les også: Flere siktet for juks med vitnemål i Danmark

Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Khrono

Studentene vil bli på Chateau Neuf

PublisertTorsdag, 23. februar 2017 - 13:55-OppdatertTorsdag, 23. februar 2017 - 14:01
DNS. I 2015 ville studentene flytte fra Chateau Neuf. Nå vil de bli.

Diskusjonen om hvorvidt Det norske studentersamfund (DNS) skal flytte fra Chateau Neuf har gått lenge. I 2015 var det solid flertall for å se på muligheten om å flytte. 

I innkallingen til medlemsmøtet for DNS 1. mars, kommer fram at styret foreslår å beholde Chateau Neuf som studentenes hus, ifølge Universitas.

Chateau Neuf like egnet

Studentavisa skriver at det i innkallingen står: «Etter mye arbeid lagt inn av komiteen og andre, tyder mye til at dette bygget, og andre mulige bygg, ikke egner seg like godt som Chateau Neuf til å være studentenes kulturhus».

Les også: Ja til flytting fra Chateau Neuf i Oslo

Lokalene som ble vurdert var i hovedsak i St. Olavs gate 32. I september 2015 var flere med bakgrunn fra Studentersamfundet på Chateau Neuf på befaring på denne adressen.

Økonomiske problemer

Hovedargumentet for å flytte fra den gamle bygningen på Majorstuen har vært at organisasjonen har lidd under store økonomiske problemer de siste årene.

Utgifter til drift og vedlikehold av den store bygningsmassen skal være blant hovedårsakene.

Les også: Planer om nytt studenthus

Den endelige avgjørelsen tas på medlemsmøtet onsdag 1. mars.

Skal debattere Israel-boikott

PublisertTirsdag, 14. februar 2017 - 18:09-OppdatertTirsdag, 14. februar 2017 - 18:15
Debatt. BDS Norway inviterer til åpent debattmøte om boikott torsdag.

BDS Norway inviterer til åpent debattmøte om akademisk boikott av Israel. Debattmøtet skal finne sted torsdag 16. februar på Litteraturhuset. 

Det skriver BDS Norway på sine nettsider

Boikott? 

Blant spørsmålene som panelet på åtte deltakere skal diskutere, er hva en boikott av akademiske institusjoner i Israel vil innebære, og om det betyr stopp for dialog. 

Khrono har tidligere skrevet om Norsk tjenestemannslag (NTL) som oppfordrer til full boikott av Israel, også akademisk. I april i fjor var det bare én av de 38 frammøtte på årsmøtet til fagforeningen NTL ved HiOA stemte imot en uttalelse om full boikott av Israel. 

Les også: Vil ha bedre etiske regler i akademia 

Åtte i panelet

Under debatten på torsdag vil panelet bestå av Mads Gilbert, lege og professor ved Universitetet i Tromsø, Lars Gule, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og styremedlem BDS Norge, Anja Sletteland, forsker ved Universitetet i Oslo og Torkel Brekke, professor ved Universitetet i Oslo og assisterende direktør i PRIO.

I tillegg er også følgende personer invitert for å ta del i debatten: Gjermund Skaar, nestleder i SVs internasjonale utvalg, Nils Butenschøn, professor ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo og Kristina Klakegg, internasjonalt ansvarlig ved Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo.

BDS Norway består av et uavhengig nettverk av aktivister som jobber for boikott, desinvesteringer og sanskjoner mot Israel, og andre okkupasjonsprofitører, skriver de på sine nettsider. 

Foto: Flickr.com / All creative commons

Vinje (H) tapte stortingskampen

PublisertTirsdag, 14. februar 2017 - 9:37-OppdatertTorsdag, 2. mars 2017 - 1:01
Valg. Kristin Vinje tapte kampen om den sikre fjerdeplassen i Oslo Høyre.

I januar ble det kjent at Oslo Høyre sin nominasjonskomite vraket Kristin Vinje fra en sikker fjerdeplass foran årets stortingsvalg, og satte henne ned til sjuendeplass.

Under kampvotering på nominasjonsmøtet i går kveld, ble Vinje vraket fra fjerdeplassen. Heidi Nordby Lunde vant. 

Vinje avsto kampen om sjuendeplassen etter å ha tapt fjerdeplassen til Norby Lunde. I dag har Oslo Høyre seks mandater på Stortinget, og de seks første plassene regnes som sikre plasser. 

Stang ut

— Jeg ønsket å fortsette på Stortinget, og det sa jeg klart fra om, og når man får en innstilling hvor man er skyvet ned på sjuendeplassen, så er det en beskjed fra innstillingskomiteen. Den var jeg skuffet over. Så fikk jeg den samme beskjeden fra representantskapet, og da tenkte jeg at da vil jeg heller takke for meg i denne runden, og slippe til andre yngre kandidater, og tenke på hva jeg skal bruke kreftene mine framover, sa Kristin Vinje til NRK under Politisk Kvarter i morges. 

Fabian Stang tapte kampen om tredjeplassen mot Michael Tetzschner på Oslo Høyres stortingsliste.

I en pressemelding sier komitéleder Eirik Lae Solberg at han er fornøyd med stortingslisten. 

– Det er en stor styrke for Oslo Høyre å ha så mange dyktige kandidater som konkurrerte om en plass på stortingslisten, sier komitéleder Eirik Lae Solberg.

— Skuffet

I januar håpet Vinje å kunne ta tilbake plassen. Til Khrono sa hun følgende:

— Jeg er skuffet over at jeg ikke har full støtte i nominasjonskomiteen, men jeg vil kjempe for å beholde fjerdeplassen, sa hun.

Vinje sa også at dersom heller ikke Oslo Høyre vil ha henne på sikker plass på Stortinget, må hun vurdere om hun fortsatt ønsker å jobbe i politikken. 

— Jeg vil uansett jobbe for at Høyre skal vinne valget, men hvis jeg ikke får støtte den 13. februar, må jeg vurdere om jeg skal fortsette å jobbe med politikk, sa Kristin Vinje til Khrono i januar. 

Oslo Høyres stortingsvalgliste 2017

  1. Ine Eriksen Søreide
  2. Nikolai Astrup
  3. Michael Tetzschner
  4. Heidi Nordby Lunde
  5. Mudassar Kapur
  6. Stefan Heggelund
  7. Mathilde Tybring-Gjedde
  8. Astrid Nøklebye-Heiberg
  9. Camilla Strandskog
  10. Mats Kirkebirkeland

Foto: Henriette Dæhli

Ny styreleder ved NHH

PublisertFredag, 3. februar 2017 - 15:39-OppdatertFredag, 3. februar 2017 - 15:45
Styre. Kari Olrud Moen blir ny styreleder ved Norges handelshøyskole.

Kari Olrud Moen er konserndirektør i DNB og har omfattende ledererfaring. Hun er utdannet siviløkonom fra Norges handelshøyskole (NHH) og har en MBA fra University of California, Berkeley, og utdanning i styrearbeid fra INSEAD. Hun har jobbet i McKinsey & Company og var statssekretær i Finansdepartementet fra 2001-2005, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

— Jeg er veldig glad for at Kari Olrud Moen har takket ja til vervet som styreleder for NHH. Hun har meget god kompetanse og erfaring som NHH nå får nyte godt av, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

— Kari Olrud Moen skal nå lede NHH inn i en spennende tid med mange muligheter, men også stor konkurranse om studenter, høyere forventninger om enda bedre kvalitet på utdanningene og forskningen. Hun har de beste forutsetninger for å være en god styreleder for NHH, sier han.

NHH går over til styringsordningen med styreleder oppnevnt av departementet fra 1. august 2017, og ønsket ifølge Kunnskapsdepartementet at ny styreleder ble oppnevnt før ansettelsen av rektor. Departementet kommer tilbake til oppnevning av øvrige styremedlemmer.

NHH skal også ha ny rektor fra 1. august 2917, når dagens rektor, Frøystein Gjesdal, går av.

Den nye styrelederen er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet for perioden 1. august 2017 til 31. juli 2021.

More students live at home

PublisertFredag, 3. februar 2017 - 15:28-OppdatertFredag, 3. februar 2017 - 15:28
UK. More than 328,000 students in the UK live at home to cut costs.

Many students choose to move from their families while studying. But something has changed in the United Kingdom. More and more students are sacrificing that freedom.

Recent Hesa figures show that more than 328,000 students in the United Kingdom chose to live in the family home last year, according to The Independent. Approximately 2,2 million British students live in the UK. Students living with their families amount to 6 percent of the total student population. 

According to Homelet.com, monthly rent in London is now at £1,508 (15 637 NOK).

The high rent stops many students from moving from the family.

— Most of my friends are lucky enough to live in London, but unfortunately I just can’t afford it. It’s such a shame because when they want to go to the pub after university I usually have to say no because I have to tutor and drive home from the station, says Alice (22) from Kent to The Independent. 

13 percent of Norwegian students live at home, according to Universitas, the student newspaper.

The number have doubled since 2007, shows SSBs report. Approximately 280 000 students live in NorwayWhich means that more Norwegian students live with their families than British students.

Illustration photo: Skjalg Bøhmer Vold 

Krever nye millioner

PublisertFredag, 27. januar 2017 - 14:22-OppdatertFredag, 27. januar 2017 - 14:27
Pengekrav. Isaksen krever ytterligere 22 millioner kroner fra Westerdals.

Kunnskapsdepartementet skriver i en pressemelding at de varsler et nytt krav om tilbakebetaling fra Westerdals.

Kravet er på 21,7 millioner kroner, og kommer i tillegg til de rundt 63 millionene departementet allerede har krevd tilbake. Årsaken er at departementet mener høyskolen har fått tilskudd til studier uten godkjenning.

Les også: Isaksen anmelder Westerdals ACT.

— Alvorlig

− Vi ser alvorlig på dette. Det er bare godkjente utdanningstilbud som gir rett til statstilskudd. Vi mener at skolen har gitt uriktige opplysninger til myndighetene, og på den måten fått utbetalt urettmessig statstilskudd. Det er pengene vi nå varsler at vi vil ha tilbake, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i pressemeldingen.

Dagens Næringsliv skrev i fjor høst om Anthon B. Nilsen-konsernet, som blant annet eier den private høyskolen Westerdals – Oslo School of Arts Communication and Technology, hadde mottatt statstilskudd for tilbud som den ikke hadde godkjenning for.

Krever tilbake 85 millioner

Kunnskapsdepartementet undersøkte dette, og avdekket at skolen over en lang periode hadde gitt uriktige opplysninger til staten og dermed urettmessig fått utbetalt statstilskudd. 

Inkludert det siste varselet, har Kunnskapdepartementet totalt varslet erstatning og tilbakebetaling av statstilskudd på om lag 85 millioner, skriver de i pressemeldingen.

Studenter som gikk på de ikke-godkjente studiene Film og tv, Studio 3D, Scenografi mottok studiestøtte fra Lånekassen, men Kunnskapsdepartementet vil ikke kreve at de betaler tilbake lånet.

− I tilsynet vil vi kontrollere om høyskolens transaksjoner, herunder handel av varer og tjenester, er gjort slik loven krever. Vi vil også se nærmere på om fusjoner og andre omorganiseringer er i tråd med lovens krav om at høyskoler som får statstilskudd ikke kan gi økonomisk utbytte, forklarer Røe Isaksen.

Flere utdannede er arbeidsløse

PublisertTorsdag, 26. januar 2017 - 10:12-OppdatertTorsdag, 26. januar 2017 - 11:16
Ledighet. Flere med høyere utdanning har ikke jobb, viser nye tall fra SSB.

Statistisk sentralbyrås (SSB) nye ledighetstall viser at arbeidsledigheten gikk ned fra november til desember i fjor med ett prosentpoeng, fra 4,8 prosent til 4,7 prosent på landsbasis.

Det siste året har ledigheten derimot økt blant dem med universitets- og høgskoleutdanning.

Fra november 2015 til november 2016 økte ledigheten blant dem med høyere utdannelse med 8 prosent, eller 1 187 personer. Veksten var aller størst i Vestfold, Rogaland og Hordaland.

I Hordaland økte arbeidsledigheten blant de med universitets- og høgskoleutdanning med 25 prosent.

For dem med grunnskoleutdanning som høyeste utdanning var det en nedgang i ledigheten fra november 2015 til november 2016 på 6 prosent - det vil si 1 563 personer. Det var også en svak nedgang i ledigheten blant dem med utdanning på videregående nivå på knapt 1 prosent, eller 206 personer, skriver SSB på sine nettsider.

 

 

5 nominasjoner til Årets bilde

PublisertMandag, 23. januar 2017 - 16:12-OppdatertTorsdag, 26. januar 2017 - 21:45
Fotopris. Fem fotografer fra HiOA er nominert til Årets bilde.

I år, som tidligere år, deler Pressefotografenes Klubb ut prisen for «Årets bilde». I år er det 43 nominerte, og av disse er fem studenter ved fotojournalistikkutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). 

Studentene som er nominert, er Maud Lervik Grøttland, Evelyn Pecori (bildet), Henrik Evertsson, Christian Breidlid og Anders Idland Melchior. De går alle tredje året på fotojournalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, melder HiOAs 24/7.

I tillegg til de fem nåværende HiOA-studentene, er det 14 tidligere HiOA-studenter på lista.

Ifølge Medier24 er dette de 43 nominerte:

Aleksander Andersen, Paragon features
Aleksander Nordahl, Dagens Næringsliv
Anders Melchior, Fotojournalistutdanningen, HiOA / Paragon features
Andrea Gjestvang, frilans Panos pictures
Annemor Larsen, VG
Anne-Stine Johnsbråten, frilans
Bodil Voldmo Sachse, NRK
Christian Breidlid, Fotojournalistutdanningen, HiOA
Brian Cliff Olguin, Finansavisen
Evelyn Pecori, Fotojournalistutdanningen, HiOA / Vårt land
Frank Melhus, TV2
Hans Arne Vedlog, Dagbladet
Helge Skodvin, frilans VG
Henrik Evertsson, Fotojournalistutdanningen, HiOA / NRK
Hilde Kristine Misje, VG
Ingun Alette Mæhlum, frilans VG
Johan Arnt Nesgård, Trønder-Avisa
Katinka Hustad, frilans Dagens Næringsliv og VG
Kari Hesthamar, TV2
Kjersti Binh Hegna, Fotojournalistutdanningen, HiOA
Klaudia Lech, frilans VG
Kristoffer Kumar, Indiefilm / NRK
Kyrre Lien, frilans VG
Linda Næsfeldt, Dagens Næringsliv
Line Ørnes Søndergaard, Klassekampen 
Marte Christensen, Dagens Næringsliv
Martin Slottemo Lyngstad, frilans Aftenposten / Paragon
Maud Lervik Grøttland, Fotojournalistutdanningen, HiOA / Politiken
Mikaela Berg, Dagens Næringsliv
Monica Flatabø, VG
Norunn Reinertsen, NRK
Ole Jørgen Kolstadbråten, NRK
Odd R. Andersen, AFP
Paul Sigve Amundsen, frilans Bergens Tidende
Richard Sagen, Adresseavisen
Rune Blekken, TV2
Sigurd Fandango, Dagens Næringsliv
Simen Braaten, Indiefilm / NRK
Therese Alice Sanne, frilans Adresseavisen og VG 
Thomas Nilsson, frilans VG
Tor Høvik, Bergens Tidende
Tore Meek, NTB Scanpix
Zaklina Stojcevska, Indiefilm / NRK

Lånekassen kutter 75 årsverk

PublisertMandag, 23. januar 2017 - 11:29-OppdatertMandag, 23. januar 2017 - 11:31
Lånekassen. Legger ned kontorene i Bergen og Tromsø, kutter i Oslo.

Lånekassen får fullmakt til å redusere antall kontorer fra seks til fire, og vil legge ned kontorene i Bergen og Tromsø. Kontorene i Oslo, Trondheim, Stavanger og Ørsta vil bestå. Dette ifølge en pressemelding fra departementet.

— Stadig flere av Lånekassens tjenester er det nå brukerne som løser selv, via nettet. En rekke tjenester er blitt digitalisert og automatisert. Det fører til at Lånekassen ikke trenger så mange medarbeidere som før for å behandle sakene, forklarer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i pressemeldingen.

I september skrev Khrono at Tromsø og Ørsta skulle nedlegges, og Bergen fases ut på sikt. Dette var Lånekassen-styrets enstemmige forslag. Nå vil departementet beholde Ørsta.

Les også: Protester mot nedlegging i Ørsta, Bergen og Tromsø

Langsiktig avvikling

Etter en helhetlig vurdering, har Lånekassen fått fullmakt til å avvikle kontoret i Tromsø innen 2020 og kontoret i Bergen i løpet av 2023.

— For å sikre solide fagmiljøer for manuell saksbehandling i fremtiden, er det behov for å samle ressursene på færre steder. Lånekassen får en slankere organisasjon, samtidig som vi ivaretar viktige distriktspolitiske hensyn. Kontoret i Ørsta blir opprettholdt, og den største nedbemanningen skal skje i Oslo, sier Røe Isaksen.

Lånekassen avsluttet i 2015 moderniseringsprogrammet LØFT. Gjennom programmet er det investert over 800 millioner kroner i nye IT-systemer for å få mer automatiserte og digitaliserte løsninger, heter det i pressemeldingen.

Størst nedbemanning i Oslo

Kunnskapsdepartementet har stilt krav om at effektene av disse investeringene må tas ut i form av lavere kostander. Lånekassen har derfor gjort en grundig gjennomgang av sin organisasjon, og selv foreslått å redusere antall ansatte i den manuelle saksbehandlingen fordi de fortsetter sitt arbeid med å digitalisere og modernisere tjenestene.

Kontorene i Tromsø, Bergen, Stavanger og Ørsta er i all hovedsak rene saksbehandlingskontorer, og har derfor vært vurdert i denne prosessen.

Den største nedbemanningen vil være i Oslo, mens andelen av de ansatte i Lånekassen som jobber ved et distriktskontor vil øke.

— Lånekassen har vært flinke til å effektivisere og digitalisere, og laget mer moderne løsninger som gir bedre tilbud til brukerne. Regjeringen vil støtte forslag som fører til effektivisering og bedre bruk av samfunnets ressurser. Samtidig må vi ha en offensiv politikk for å sørge for statlige arbeidsplasser i alle deler av landet, sier Røe Isaksen i pressemeldingen.

Fakta:

  • Lånekassen kontor i Bergen skal legges ned. Her er det i dag om lag 20 årsverk.
  • Lånekassens kontor i Tromsø skal legges ned. Her er det i dag om lag 20 årsverk.
  • Den største nedbemanningen skal skje på kontoret i Oslo. Her er det er det i dag knapt 200 årsverk, og det skal nedbemannes med 30-35 årsverk.
  • Kontorene i Stavanger, Ørsta og Trondheim skal beholdes, de har i dag om lag 20 årsverk i Stavanger og Ørsta og om lag 50 i Trondheim.

NTNU-leder saksøker staten

PublisertMandag, 9. januar 2017 - 13:18-OppdatertMandag, 9. januar 2017 - 13:19
NTNU. Hilde Skeie saksøker staten etter at hun mistet stillingen som leder.

Hilde Skeie har vært ansatt som leder for Internasjonal seksjon ved NTNU i over 20 år. I fjor ble hun flyttet over til en annen stilling, og mener blant annet at begrunnelsen hun fikk var for dårlig.

Opp for retten

Derfor har hun gått til sak mot staten, og søksmålet skal opp for Sør-Trøndelag tingrett i morgen, skriver Universitetsavisa

— Jeg er ikke enig i beslutningen. Det er ikke mitt valg å slutte som leder ved Internasjonal seksjon, sier Hilde Skeie til Universitetsavisa.

Ifølge avisa har hun fått tilbud om å jobbe som seniorrådgiver rektors stab isteden.

Styringsretten

Saksøker hevder NTNU har gått utover styringsretten, og det er dette som er bakgrunnen for søksmålet. 

Advokat Jan Arild Vikan representerer Skeie. Han forteller til UA at det er uheldig for hans klient å gå ut av stillingen og eventuelt komme tilbake senere. Derfor skal hun fortsette i sin stilling til saken er avgjort. 

Statens representant er advokat Stein-Erik Jahr Dahl ved Regjeringsadvokaten. Han forteller til UA at han vil bestride kravet om midlertidig forføyning i tingretten tirsdag.

NMBU-rektoren på NHO 2017

PublisertTorsdag, 5. januar 2017 - 14:28-OppdatertTorsdag, 5. januar 2017 - 14:28
NHO. Mari Sundli Tveit snakket om grønt skifte og mindset til NHO.

Rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Mari Sundli Tveit, var en av foredragsholderne på NHOs årskonferanse torsdag. 

Hun snakket om hvordan nettopp NMBU, gjennom statens investeringer på sju milliarder kroner på Campus Ås, vil gi universitetet muskler og en unik posisjon til å gripe fatt i de store globale utfordringene og bli en viktig del av det grønne skifte. 

— Vi må ha evne til å koble på tvers av fagområder og løsninger fra mange ståsteder. Retningen er klar, men vi må ha bredde i den faglige satsingen, sa hun til næringslivs- og samfunnstoppene som var samlet i Oslo Spektrum torsdag. 

Men hun mente at tung fagkompetanse ikke er nok:

— I tillegg må vi ha det rette mindsettet. Vi må ha folk som kan sette sitt eget fag inn i en kontekst, og studenter som kan øves i mot, selvtillit, dristighet og risikovilje. Alt dette må til hvis vi skal nå dit vi ønsker, sa rektoren. 

Hun ønsket seg også at det såkalte utdanningstriangelet - utdanning, forskning og innovasjon, var en sirkel. For innovasjon er viktig å ha med i triangelet, sa hun og oppfordret arbeidsgiverne i salen til å ansette kandidater fra Ås. 

— Hun kommer til å ha god kompetanse, sa Mari Sundli Tveit og viste til en innledende film om en av NMBUs studenter. 

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Norsk næringsliv for grønt skifte

PublisertTorsdag, 5. januar 2017 - 11:09-OppdatertTorsdag, 5. januar 2017 - 11:16
NSO. Studentene vil at næringslivet skal være en drivkraft for grønt skifte.

— Dere kan ikke sitte på gjerdet og håpe og forvente at andre skal levere den kunnskapen og kompetansen som dere trenger, sa leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Marianne Andenæs til norsk næringsliv på NHO sin årskonferanse «Made in Norway» 5. januar.

Hun vil på vegne av 230.000 studenter at næringslivet skal være en større drivkraft for utdanning og forskning og var klar på næringslivets rolle:

— Morgendagens grønne kompetanse skapes ikke av seg selv, sa hun og fortsatte:

— Ikke vent - vær en aktiv del av norsk høyere utdanning og forskning. Få studenter og professorer inn i praksis hos dere, og invitere dere selv inn til utdanningsinstitusjonene. Det er så mange muligheter. Skal vi lykkes i det grønne skiftet, vær ikke tilskuer - vær drivkraften.

Inngår matsvinn-samarbeid

PublisertOnsdag, 4. januar 2017 - 12:03-OppdatertTorsdag, 5. januar 2017 - 11:11
Sio Kutt
Matsvinn. SiO inngår samarbeid med serveringsbransjen om kasting av mat.

Hoteller, kantiner og restauranter over hele landet skal de neste tre årene redusere matsvinnet med 20 prosent. 

Norgesgruppen og Matvett som har inngått et samarbeid med flere bedrifter, blant annet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, SiO Mat og Drikke. 

— Målet er at alle deltakerne skal redusere sitt matsvinn med 20 prosent de neste tre årene og bidra på veien til å nå FNs bærekraftmål 12.3 om å halvere matsvinn på verdensbasis, sier Bjørn Stangjordet i Norgesgruppen i en pressemelding. 

Måle matsvinnet

Samarbeidet har fått navnet «Kutt Matsvinn 2020» og vil bli lansert under Kunde- og leverandørdagene i Tønsberg denne uka. 

Per Christensen, direktør i SiO Mat og Drikke, sier i pressemelding at noe av det første de skal gjøre er å måle matsvinnet i deres kafeer og restauranter systematisk. 

For et par år siden etablerte SiO en egen restaurant på Blindern med mat som i utgangspunktet var svinn fra andre restauranter. Dette har vært en suksess.

Miljøtiltak

SiO skriver også i pressemeldingen at studentene ønsker mer miljøtiltak, og at dette er noe som nå skal tas til et nytt steg. 

— Vi har mye å bidra med fordi SiO har nyttige erfaringer fra KUTT Gourmet på Blindern. Dette er en konkret case på hvordan man kan redusere matsvinn i praksis. Her lages gourmetmat for studentene av mat som ellers ville blitt kastet. I løpet av to år har vi spart nærmere 20 tonn mat, sier Christensen.

Nytt styre i avisen Khrono

PublisertSøndag, 1. januar 2017 - 16:45-OppdatertSøndag, 1. januar 2017 - 16:51
Styre. Prorektor ved UiB og Schibsted-direktør i nytt Khrono-styre.

Khrono har fått nytt styre, oppnevnt for to år, fra 2017-2019. Styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus som eier nettavisen oppnevnte på sitt siste styrmøte før jul nytt styre til Khrono. Vedtektene til avisen ble også endret slik at det nå er ekstern styreleder og et flertall av eksterne styremedlemmer i avisen. 

Det nye styret består både av personer med sterk mediefaglig kompetanse, slik som investeringsdirektør i Schibsted Vekst, Rune Røsten, sjefredaktør i Nationen Irene Halvorsen og instituttleder ved journalistutdanningen ved HiOA; Steen Steensen. Fra universitets og høgskolesektoren kommer ny styreleder og prorektor ved Universitetet i Bergen, Anne Lise Fimreite og kommunikasjonsdirektør Asbjørn Bartnes ved Universitetet i Tromsø.  

Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, begrunnet overfor sitt styre dette med at han ønsker flere eiere inn i Khrono for å sikre posisjonen som en ledende og nasjonal nisjeavis for universitets- og høgskolesektoren.

— Mine forventninger er at styret jobber tett med redaksjonen i utviklingen av en handlingsplan for å implementere strategien om en nasjonal posisjon, sa han til Khrono før styremøtet.

Rektoren, som representerer Khronos eier, det vil si styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus, sier at det er mange spørsmål som reises i forbindelse med denne ambisjonen, og blant dem budsjett og ressurser:

— Det vil gi et bedre grunnlag for mitt arbeid med Khronos budsjett, og det kan hende at det nye styret også har tanker om hvordan man kan få mer ressurser til Khrono. Jeg satser på at de har det, sa Rice den gangen.

Høgskolestyret vedtok enstemmig å oppnevne det nye styret.

På samme møte vedtok de også å øke Khronos budsjett for 2017 med 750.000 kroner. Økningen ble vedtatt med 6 mot 5 stemmer. Styreleder Trine Syvertsen, de eksterne styremedlemmene Torger Ødegaard og Gunnar Melgaard samt de to interne styremedlemmene Ingvild Straume og Ingrid Ruud Knudsen stemte imot. 

Her er Khronos nye styre for 2015-2017:

Styreleder: Anne Lise Fimreite, prorektor ved Universitetet i Bergen, der hun også er professor i administrasjon og organisasjonsvitenskap.

Eksterne styremedlemmer:

  • Irene Halvorsen: Sjefredaktør i Nationen. Hun er tidligere samfunnsredaktør i Dagsavisen og erfaren journalist og kommentator i samfunnsdebatten.
  • Asbjørn Ivar Bartnes: Kommunikasjonsdirektør ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. Han kjenner universitets- og høgskolesektoren godt, og har også sittet i styret for forskning.no
  • Rune Røsten: Røsten er investeringsdirektør i Schibsted Vekst. Han har blant annet bakgrunn som leder for VGs Nettby, nettsjef i Dagbladet og utviklingssjef i Scandinavia Online. Røsten kjenner den digitale utviklingen i medienorge svært godt. 

Interne styremedlemmer:

  • Steen Steensen: Steensen er leder på Institutt for journalistikk og mediefag på HiOA. Han har blant annet vært engasjert i etableringen av Khrono og sittet i redaksjonsrådet og som vara i det første Khronostyret 20-13-2015. Steen Steensen er også redaktør av Norsk medietidsskrift.
  • Leder av Studentparlamentet ved HiOA, p.t. Sunniva Bråten. (Velges av Studentparlamentet hvert år).

Eksterne varamedlemmer, (i prioritert rekkefølge):

  • Kari Kjenndalen: Kjenndalen har lang erfaring fra Universitets- og høyskolesektoren, blant annet som tidligere forskningsdirektør ved HiOA, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, generalsekretær i Forskerforbundet og styreleder ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Hun sitter også nå i styret til den nyopprettede Høgskolen på Vestlandet.
  • Anne Christel Johnsgaard: Anne Christel Johnsgaard er HR-direktør ved Høgskolen i Hedmark. Hun er tidligere direktør for samfunnskontakt og kommunikasjon ved HiOA, har vært stabsleder for rektor Curt Rice fram til i sommer, og var sentral da høgskolen i 2012 vedtok å etablere en egen uavhengig nettavis redigert etter redaktørplakaten.

Interne varamedlemmer:

  • Morten Reksten: Han leder Medieseksjonen ved Læringssenter og bibliotek på HiOA. Han har sittet som medlem i det avtroppende styret i Khrono og er dermed med å ivaretar kontinuitet i styrearbeidet.
  • Nestleder i Studentparlamentet ved HiOA, velges av Studentparlamentet.

Utdanning på Svalbard

PublisertTorsdag, 22. desember 2016 - 15:30-OppdatertTorsdag, 22. desember 2016 - 15:31
Utredning. Svalbard skal få ny strategi for forskning og høyere utdanning.

Regjeringen har satt i gang arbeidet med å utarbeide en overordnet strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard. I tillegg skal det utarbeides en egen forskningsstrategi for Ny-Ålesund, slik det ble varslet i Svalbardmeldingen.

— Vi ønsker at Svalbard skal videreutvikles som plattform for nasjonal og internasjonal forskning, høyere utdanning og miljøovervåking i verdensklasse. Da må infrastruktur og forskningsmuligheter utnyttes enda bedre på tvers av institusjoner og nasjonaliteter. Det krever samarbeid, koordinering og åpenhet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

I strategien vil regjeringen trekke opp noen overordnede mål, prioriteringer og premisser for en vellykket videre utvikling av forskning og høyere utdanning på Svalbard.

Forskningsrådet er bedt om å komme med innspill til overordnet strategi, mens UNIS i Longyearbyen skal bistå med den delen som gjelder høyere utdanning på Svalbard.

UNIS er universitetssenteret på Svalbard, som er spesialisert på arktiske studier og er verdens nordligste utdanningsinstitusjon. I 2015 hadde UNIS 690 studenter fra 44 land. 

I tillegg til dette skal det utvikles en egen forskningsstrategi for Ny-Ålesund. I pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet heter det at Norge gjennom flere tiår har lagt til rette for at Ny-Ålesund kan utvikles som en attraktiv plattform for internasjonalt, naturvitenskapelig forskningssamarbeid. Nå skal dette videreføres og styrkes gjennom tydeligere strategiske prioriteringer og bedre faglig og praktisk koordinering av virksomheten i Ny-Ålesund, går det fram av pressemeldingen. Forskningsrådet er blitt bedt om å gjøre denne jobben, men med innspill fra alle aktører som har aktivitet i Ny-Ålesund.

HiL-direktør går til Operaen

PublisertOnsdag, 21. desember 2016 - 13:41-OppdatertSøndag, 1. januar 2017 - 16:53
Ny jobb. Geir Bergkastet går til ny jobb som operadirektør.

Styret ved Den Norske Opera & Ballett har ansatt Geir Bergkastet som ny direktør fra 1. august 2017, går det fram av en pressemelding fra Operaen.

Bergkastet er i dag direktør ved Høgskolen i Lillehammer, men har varslet at han ønsker å fratre fra denne jobben når Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark fusjonerer og blir til Høgskolen i Innlandet 1. januar 2017.

— Jeg har vært involvert i store deler av prosessen frem til fusjonen mellom Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark ble besluttet og er grunnleggende begeistret for resultatet. Jeg er sikker på at fusjonen vil legge grunnlag for et kompetanseløft i Innlandet og jeg er ekstra begeistret for at to store og viktige institusjoner i Hedmark og Oppland har funnet sammen om en strategisk vei. Det lover godt for Innlandet, uttaler Geir Bergkastet ifølge HiLs nettside.

— Imidlertid har jeg, etter en inngående diskusjon med meg selv og familien, kommet frem til at jeg ønsker å fratre fra fusjonstidspunktet 1. januar 2017. Det ligger ikke noe dramatikk i denne beslutningen. Jeg har hatt noen veldig fine år på HiL, men føler nå at tidspunktet er riktig for å gå videre, sier han.

Bergkastet overtar som direktør i operaen når dagens direktør, Nils Are Karstad Lysø. fratrer sommeren 2017. Han har tidligere blant annet vært administrerende direktør i Oslo Kino AS, og direktør ved Nationaltheatret og Rogaland Teater.

— Den Norske Opera & Ballett er blant landets mest interessante virksomheter. Operaen huser kollektive kunstarter, og jeg har søkt jobben fordi jeg liker å forene krefter. I tillegg har jeg ønsket meg tilbake til kulturfeltet. Sammen med de kunstneriske lederne og alle de andre medarbeiderne ser jeg frem til å bygge videre på suksessen i det nye operahuset, sier Geir Bergkastet.

Rektor Katrine Skretting ved Høgskolen i Lillehammer sier at hun veldig gjerne skulle hatt med Bergkastet videre i arbeidet med å bygge den nye institusjonen, men at hun respekterer hans avgjørelse og ønsker ham lykke til videre.

Hun opplyser at det ikke vil bli ansatt noen ny direktør nå, på bakgrunn av den forestående fusjonen med innplassering av ledere fra de to institusjonene.

Fordeler 1 mill. til studenter

PublisertOnsdag, 21. desember 2016 - 12:02-OppdatertOnsdag, 21. desember 2016 - 16:46
Sørøst. Samskipnaden i Sørøst deler ut historiske 1 million til foreninger.

Styret i Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN) vedtok i midten av desember de selv kaller en historisk utdeling av over en million kroner til åtte studentorganisasjoner tilknyttet vår samskipnad.

— Studentforeningene er viktige bidragsytere for sosialt samvær og miljø på de ulike campus, sier Michael Melbye, styremedlem i SSN og studentleder i Studentdemokratiet i Sørøst-Norge i en pressemelding fra samskipnaden. Han fortsetter:

— Ved å dele ut disse midlene er studentsamskipnaden med på støtte opp under viktigheten av et godt sosialt tilbud utenfor undervisningsarenaen som kan bidra til et bedre læringsmiljø. Jeg er ikke i tvil om at pengene til de ulike studentforeningene kommer godt med og vil være med på styrke mulighetene deres for å gi et bedre tilbud til studentene på campus,

En slik tildeling har ikke skjedd tidligere, men ble foreslått som et engangstilfelle for 2016 da flere av studentorganisasjonene hadde særskilte behov og derfor ba om ekstraordinære tilskudd, beskriver samskipaden i sin pressemelding.

Disse tilskuddene gjelder i hovedsak støtte til drift av studenthus eller andre forsamlingslokaler for studenter, og støtter dermed studentsosiale aktiviteter på hele åtte ulike campus.

SSN er blitt til gjennom to fusjoner på to år. Studentsamskipnaden i Vestfold og Studentsamskipnaden i Buskerud fusjonerte 1.1.2015, og 1.1.2016 ble også Studentsamskipnaden i Telemark fusjonert inn i organisasjonen.

Til tross for at organisasjonen som helhet fortsatt er ganske ny, leverer SSN i 2016 gode resultater basert på en sunn drift gjennom året.

— Dette er et øyeblikk hvor det er lett å være stolt av å være styreleder i SSN. Som et resultat av at vi har en studentsamskipnad som drives veldig godt av ansatte med et sterkt fokus på studentvelferd, har vi i dag innvilget flere ekstraordinære studenttilskudd som vil komme mange studenter i Sørøst-Norge til gode, sier Tonje Iren Furustad, styreleder i SSN is amme pressemelding.

Studentorganisasjonene som får tilskudd fra SSN er:

  • Studentsamfunnet i Grenland
  • Studentsamfunnet Ringerike
  • Kroa i Bø
  • Studentsamfunnet på Notodden
  • Studentsamfunnet på Kongsberg
  • Studentsamfunnet på Politihøgskolen i Stavern
  • Studentsamfunnet i Vestfold 
  • Studentsamfunnet i Drammen

Bildet: Et fornøyd SSN-styre poserte villig med tidenes «julegave». Øverst fra venstre: Mette Cecilie Anker (styremedlem, ansattrepresentant), Kristian Tornås (styremedlem, studentrepresentant), Tonje Iren Furustad (styreleder), Johnny Thorsen (styremedlem, HSN-representant), Simon Hogstad (styremedlem, ansattrepresentant). Nederst fra venstre: Michael Melbye (styremedlem, Studentdemokratiet), Malin Helen Kleppe (studentrepresentant). Foto: SSN

Karin Julsrud til Lillehammer

PublisertMandag, 19. desember 2016 - 13:15-OppdatertTorsdag, 29. desember 2016 - 13:20
Lillehammer. Karin Julsrud er tilbudt jobben som dekan for Filmskolen.

Karin Julsrud tilbys stillingen som dekan ved Den norske filmskolen ved Høgskolen i Lillehammer, i et åremål for perioden 1. april 2017 – 31. mars 2021.

— Med Karin Julsrud som dekan får vi en visjonær, engasjert og målrettet leder med omfattende erfaring fra film - og TV-bransjen, og med et stort nettverk nasjonalt og internasjonalt innen kultur - og næringsliv, sier rektor Kathrine Skretting, i en pressemelding fra høgskolen.

Karin Julsrud skal avløse sittende dekan Thomas Stenderup. Han har vært dekan i to perioder.

Det har til tider vært en tøff debatt rundt ledelsen ved Filmskolen, og Stenderup har fått kritikk for lederstilen sin. 

«Den sittende dekan gjennom åtte år har drevet Filmskolen som en slags eneveldig hersker, både faglig og administrativt», skrev Finn Gjerdrum, professor ved Høgskolen i Lillehammer i et innlegg i Rushprint, og mente at Filmskolen trengte en ny dekan. 

Rektor Kathrine Skretting svarte på kritikken i et intervju, men understreket at hun var fornøyd med den sittende dekanen.

 – At det er ulike syn på markante ledere er ikke noe nytt, sa hun til Rushprint.

Høgskolen trekker i pressemeldingen fram at Stenderup har etablert Filmskolen helt i toppen av verdens filmutdanninger, og seint i høst ble noe av arbeidet kronet med etableringen av et Senter for fremragende utdanning (CEFIMA).

På Den norske filmskolen er Julsrud blant annet kjent gjennom sitt arbeid der som underviser, sensor og som medlem av opptakskomiteen.

Høgskolen trekker fram at Karin Julsrud kommer rett fra bransjen og har levd med de store endringene som pågår i bransjen.

— Nære bransjetilknytning og konkrete erfaringer med å lede stor prosjekter gjør henne spesielt interessant for Den norske filmskolen i den kommende perioden, skriver høgskolen i sin pressemelding.

Julsrud har, per 28.desember, ennå ikke bekreftet om hun takker ja til stillingen hun er tilbudt. 

Flest kvinner i ledelsen på Nord

PublisertFredag, 16. desember 2016 - 16:31-OppdatertFredag, 16. desember 2016 - 19:26
Dekan. Nord universitet har i dag ansatt Trine Karlsen som dekan.

På styremøtet fredag 16. 12 bestemte styret ved Nord universitet seg for å tilsette Trine Karlsen som dekan for Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Dette melder universitetet i en pressemelding.

Tilsettingen av Karlsen gjør at det nå er et flertall av kvinner i toppledelsen ved universitetet. 

Les også: Fem kvinner på topp ved Nord universitet

Karlsen går i dag fra sin jobb som førsteamanuensis og forsker ved K.G. Jebsen - Senter for hjertetrening, NTNU. Karlsen har en ph.d. i klinisk medisin fra NTNU.

Med Karlsen på plass i dag er to prorektorer, fire dekaner og to direktører ved Nord universitet på plass. Seks kvinner og to menn. Tre av topplederne skal ha hovedarbeidsplass i Nord-Trøndelag. En faglig lederstilling er fortsatt ubesatt, dekan for Fakultet for akvakultur og biovitenskap ble vedtatt lyst ut på nytt, og er ennå ikke besatt. Den nye ledergruppa tiltrer formelt 1.januar 2017.

— Jeg er glad for at styret i dag har tilsatt Trine Karlsen som dekan for Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Hun vil ha en viktig lederrolle ved universitetet, og blir en del av rektors ledergruppe. Nord universitet har høye faglige ambisjoner, og utviklingen innenfor sykepleie og helsevitenskap er en viktig del av dette. Trine Karlsen vil være med å bringe oss videre særlig innenfor forskning og utdanning på helseområdet, sier styreleder Vigdis Moe Skarstein.

Foto: NTNU

Forskningsløft i Østfold

PublisertFredag, 16. desember 2016 - 13:57-OppdatertFredag, 16. desember 2016 - 13:59
Forskning. Høgskolen i Østfold er klar til å utrede tre egne doktorgradsløp.

Høsten 2016 lanserte rektor Hans Blom ved Høgskolen i Østfold (HiØ) det han kaller «Forskningsløftet». En del av satsningen går ut på å etablere tre egne doktorgradsløp for høgskolen.

En arbeidsgruppe har i høst utredet mulighetene for å opprette doktorgradsutdanning ved HiØ.

— Kunnskapsdepartementet legger vekt på forskningsbasert utdanning. Det blir derfor stadig viktigere at ansatte i universitets- og høgskolesektoren blir dyktigere forskere, sier Blom i en pressemelding.

Rektoren utdyper i pressemeldningen at Kunnskapsdepartementet har utfordret høgskolen på å bli bedre på vitenskapelig publisering og omfang av ekstern finansiering av forskning.

— Departementet måler oss med samme styringsparametere som universitetene, og Høgskolen i Østfold vil konkurrere på like vilkår. Som andre har også vi ambisjoner om å drive forskning på et høyt nivå, og det kan HiØ gjøre ved å bygge ph.d. –program på akkrediterte masterprogram, forteller rektor.

Seks nye kvinner på Nord

PublisertOnsdag, 14. desember 2016 - 13:05-OppdatertOnsdag, 14. desember 2016 - 13:09
Kjønn. Nord universitet har ansatt seks nye kvinnelige professorer.

Til tross for at andelen kvinnelige professorer generelt ligger på omkring 25 prosent, har Nord Universitet nå klart å heve andelen på sitt samfunnsvitenskapelige fakultet til over 40 prosent. 

— Vi har jobbet knallhardt over flere år for å komme hit. Som arbeidsgiver har vi en plikt til å utvikle våre ansatte. Vi kan ikke la tilfeldighetene råde. Derfor er et professorprogram som vårt, hvor førsteamanuensene lærer å gå inn i den nye rollen som professorer, vel anvendte penger. Særlig kvinner trenger det, ikke fordi de er dårligere kandidater til professorater, men fordi kvinnene av og til trenger et puff bak for bli overbevist om at de er svært gode akademikere, sier dekan Hanne Thommesen i en pressemelding.

Også deltagerne på professorprogrammet var fornøyde.

— Det var en målrettet og konstruktiv måte å gripe det an på. Det var også svært tilfredsstillende å oppleve at fakultetsledelsen la så stor vekt på at det var viktig for institusjonen at vi jobbet for å oppnå professorkompetanse. Det å søke professorkompetanse skulle ikke sees på som en individuell ego-trip, sier Lisbeth Morlandstø, som deltok på kurset.

Ifølge pressemeldingen Nord universitet har sendt ut, er professorprogrammet åpent for alle førsteamanuenser, ikke bare kvinner. Programmet er hovedsakelig finansiert av SAK-midler og kompetansemidler gitt universitetet, men universitetet har selv betalt for forskningstiden til deltagerne.

Foto: Per Jarl Elle/Nord Universitet (på bildet, f.v.  professor Marit Sundet, professor Elisabet C. Ljunggren, dekan og professor Hanne Thommesen, professor Berit Skorstad, professor Lisbeth Molandstø, professor Gry Brandser og professor Janne Breimo, Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet)

Isaksen har fått en sønn

PublisertTirsdag, 13. desember 2016 - 15:06-OppdatertTirsdag, 13. desember 2016 - 21:44
Baby. Ministerens sønn, Ellef, kom til verden den 10. desember.

Kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen (H) ble lørdag far igjen, denne gangen til en gutt. Dette melder han på sin offentlige facebook-side.

Ifølge VG skal den nyfødte sønnen hete Ellef, etter sin morfar. Dette er andre gang i regjeringsperioden Isaksen blir far. Forrige gang var i 2014, da til Ellefs storesøster Karla (2). 

— Hei. Alt bra! Jeg gleder meg til slitsomme, men fine år fremover, skriver han i en SMS til VG.

I Morgenbladet har Isaksen reflektert over sin rolle som statsråd og far, og over hvor liten rolle tittelen «statsråd» spiller for den nyfødte babyen. 

— Min konstitusjonelle rolle bidrar med absolutt ingenting idet vannet går. Den spiller ingen rolle overhodet på sykehuset, og den lille guttebabyen som skal ha mat, vugging, varme og bleieskift gir blanke f… i om faren er statsråd i regjeringen til Erna Solberg. Han vil trolig ikke engang bry seg om at det borgerlige budsjettforliket kom i havn etter en mindre enn idyllisk politisk høst.

Mens Isaksen er ute i permisjon vil arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie fungere som kunnskapsminister.

Foto: Ketil Blom/Skjermdump fra Facebook

Jo Bech-Karlsen har gått bort

PublisertTorsdag, 8. desember 2016 - 22:47-OppdatertTorsdag, 8. desember 2016 - 23:06
Dødsfall. Professor og tidligere journalist, Jo Bech-Karlsen (64) er død.

Den tidligere journalisten, journalistlæreren, dekanen og lærebokforfatter Jo Bech-Karlsen døde onsdag etter en tids sykdom. Det opplyser hans arbeidsplass, Handelshøyskolen BI, ifølge Journalisten.

Bech-Karlsen har vært ansatt på Handelshøyskolen BI siden 2002, blant annet som faglig leder  for bachelorstudiet i økonomi- og næringslivsjournalistikk, senere journalistikk med økonomi, samt for bachelorstudiet Medieutvikling og journalistikk.

Ifølge cv som ligger på BIs hjemmeside jobbet Jo Bech-Karlsen ved journalistutdanningen i Nord-Norge fra 1988-2002.

Bech-Karlsen ble professor så sent som i sommer, og 3.juni holdt BI tiltredelsesforelesning og mottakelse for ham. Kort tid etter valgte den 64 år gamle professoren å pensjonere seg og ble professor emeritus. 

 Bech-Karlsen utdannet med en bachelorgrad i journalistikk fra Norsk Journalisthøyskole i 1978.  Bech-Karlsen underviste i journalistikk allerede fra 1978 ved daværende Norsk Journalisthøgskole i Oslo. Han har også blant annet vært dekan ved Høgskolen i Bodø.

Sin journalistiske karriere begynte han i Fredrikstad-avisen Demokraten i 1970. Senere jobbet han i ulike redaksjonelle stillinger i blant annet Arbeiderbladet, bildebladet Aktuell, Nationen, Ny Tid, NRK, daværende Helgeland Arbeiderblad og til slutt Bergens Tidende.

Professoren har skrevet flere lærebøker i journalistikk, men ifølge BIs hjemmeside også en flere andre dokumentarbøker og noen barnebøker. Og ikke minst har han publisert en rekke vitenskapelige artikler. 

(Foto: BI)

Kierulf inn i styret i Fritt Ord

PublisertTorsdag, 8. desember 2016 - 21:07-OppdatertTorsdag, 8. desember 2016 - 22:57
Fritt Ord. Anine Kierulf nytt medlem, og Grethe Brochmann styreleder.

Anine Kierulf er valgt inn som nytt styremedlem i Fritt Ord, heter det i en melding på stiftelsens hjemmeside. Samtidig har professor Grete Brochmann tatt over som styreleder.

Kierulf (42) er utdannet jurist og er i dag postdoktor ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

«Glad og takknemlig for dette, jeg skal gjøre mitt beste for å forklare og fremme ytringsfrihet, også herfra», skriver Kierulf i en twittermelding torsdag kveld. 

Kierulf er en markert samfunnsdebattant.  I 2015 ble hun tildelt Norges forskningsråds formidlingspris for «for å være en viktig og troverdig stemme i offentligheten i spørsmål som angår menneskerettigheter og ytringsfrihet». Samme år fikk hun Akademikerprisen for «forskning og engasjement for ytringsfrihet og menneskerettigheter», ifølge Wikipedia.

I 2013 ble Kierulf Natt&Dags «Årets stemme» som «en forbilledlig formidler av jus i den offentlige debatten, og fordi hun protesterer mot en innadvendt og berøringsvegrende kultur i akademia». 

I en debatt om forskningsformidling som hun nylig deltok sa hun blant annet, ifølge Khrono:

— Vi har et forbannet ansvar og en plikt til å sørge for en sivilisert debatt, og til å bidra til en åpen og opplyst samtale, selv om deler av regjeringen motarbeider dette, sa hun, med dårlig skjult henvisning til statsråd Sylvi Listhaugs siste opptredener i sosiale medier.

Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Grethe Brochmann, overtar som ny styreleder i Fritt Ord etter Georg Fr. Rieber-Mohn. Brochmann har vært Fritt Ords nestleder siden 2011.

Tidligere kunnskapsminister og miljøvernminister, Bård Vegar Solhjell (44) er også valgt inn som nytt styremedlem samtidig med Kierulf. Solhjell er utdannet statsviter og er stortingsrepresentant for SV fram til valget i 2017.

De øvrige styremedlemmene i Fritt Ord er utenriksjournalist i NRK og forfatter Sigrun Slapgard, dr.philos og direktør ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, Guri Hjeltnes, kommentator i Aftenposten, forfatter og mangeårig journalist Frank Rossavik og næringslivsleder og kusntsamler Christian Bjelland.

(Foto: Ketil Blom)

Ny milepæl for avisen Khrono

PublisertOnsdag, 7. desember 2016 - 16:38-OppdatertOnsdag, 7. desember 2016 - 20:47
Ny rekord. Khrono nådde 7. desember 2 millioner sidevisninger i 2016.

Siden oppstarten 22. april 2013 har Khrono hatt en sterkt trafikkvekst, en vekst avisen er svært fornøyd med og som ble feiret med en innkjøpt 2-tall og seks kokosboller onsdag.

Så langt i 2016 har avisen nådd to milepæler: I november passerte vi den magiske 200.000 sidevisninger på én kalendermåned (og endte opp på 233.513).

Og i dag, onsdag 7. desember, passerte vi to millioner sidevisninger hittil i 2016. Ansvarlig redaktør Tove Lie er både fornøyd og takknemlig:

— Dette er utrolig gøy og jeg må bare takke alle som leser og følger oss - og som ikke minst deltar i alle debattene i Khrono, sier hun.

Og Khrono har lesere over hele landet. Flest lesere har avisen naturlig nok i Oslo, Hordaland er på andreplass med Akershus og Sør-Trøndelag i tett konkurranse på henholdsvis 3. og 4.plass. 

Sidevisninger per år:

  • 2013: 387.566 (oppstart 22. april)
  • 2014: 844.695
  • 2015: 1.446.609
  • 2016: 2.000.000 (per 7.desember)

 

Med i UNESCO-kommisjon

PublisertMandag, 5. desember 2016 - 11:58-OppdatertMandag, 5. desember 2016 - 11:59
Rune Ottosen
FN. HiOAs Rune Ottosen er med i UNESCO-kommisjon ledet av Tora Aasland.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har oppnevnt ny nasjonalkommisjon for UNESCO for perioden 2017-2020. Tidligere fylkesmann og statsråd, Tora Aasland, fortsetter som kommisjonens leder.

Den nye kommisjonen har åtte medlemmer fra ulike fagmiljøer og sivil sektor. Rune Ottosen, professor ved Institutt for journalistikk og mediefag, Høgskolen i Oslo og Akershus er en av disse.

Kommisjonens sammensetning reflekterer UNESCOs fire ansvarsområder: utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. UNESCO-kommisjonen skal være rådgiver for norske myndigheter og bindeledd mellom sivilsamfunnet, ulike fagmiljøer og regjeringen. Kommisjonen spiller også en viktig rolle i å synliggjøre UNESCO i Norge.

— Jeg har hatt gleden av en aktiv og dyktig kommisjon og har stor tro på at dette vil fortsette også med den nye kommisjonen. Kommisjonsmedlemmene er viktige ambassadører for UNESCOs arbeid og verdier, og jeg ser fram til kommisjonens initiativer og rådgivning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, i en pressemelding.

UNESCO vil stå sentralt i oppfølgingen av FNs bærekraftsmål, og er det ledende FN-organet for oppfølgingen av bærekraftsmålet for utdanning (SDG 4). Tora Aasland ser fram til å fortsette som leder i kommisjonen i en periode der UNESCO kanskje er mer relevant enn noensinne.

— Jeg er veldig glad for å fortsette som leder. Jeg har hatt gleden av et flott lag, og jeg er sikker på at dette vil fortsette med den nye kommisjonen. Jeg ser fram til et nært samarbeid med regjeringen og andre sentrale aktører. Et velfungerende og globalt samarbeid innenfor UNESCOs ansvarsområder er avgjørende dersom vi skal lykkes med bærekraftsmålene, sier Aasland, til unesco.no.

UNESCO er den eneste FN-organisasjonen som har konstitusjonsfestet at medlemslandene skal ha et nært samarbeid med fagmiljøene. Konstitusjonen anbefaler at medlemslandene organiserer dette samarbeidet gjennom nasjonalkommisjoner. I Norge varer hver kommisjonsperiode fire år. Den norske UNESCO-kommisjonen forvalter en tilskuddsordning for UNESCO-formål.

Den norske UNESCO-kommisjonen 2017-2020:

  • Tora Aasland – Leder for Den norske UNESCO-kommisjonen
  • Lars Magne Andreassen – Direktør, Árran Lulesamiske senter
  • Espen Hernes – Seksjonssjef, Museumsseksjonen i Kulturrådet
  • Hege Hisdal –  Klimarådgiver i NVE, Norges vassdrags og energidirektorat
  • Lise Iversen Kulbrandstad – Professor, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark
  • Benjamin Skiaker Myrstad – Nestleder i LNU, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
  • Marjan Nadim – Forsker II, ISF, Institutt for samfunnsforskning
  • Rune Ottosen – Professor ved Institutt for journalistikk og mediefag, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Økt lærertetthet hjelper ikke

PublisertTorsdag, 1. desember 2016 - 14:44-OppdatertTorsdag, 1. desember 2016 - 14:48
Læring. Studie om økt lærertetthet viste ingen effekt på elevenes læring.

Forskerne finner ingen tegn til at forsøket med økt lærertetthet på ungdomsskolen ga økt læringsutbytte for elevene. Det er resultatet fra den første delrapporten som offentliggjøres i dag, viser en pressemelding.

I 2013 iverksatte den rødgrønne regjeringen et fireårig forsøk med flere lærere på ungdomstrinnet. Til sammen 573 lærerårsverk ble fordelt på 165 ungdomsskoler rundt omkring i landet. Det fireårige forsøket hadde et budsjett på til sammen 1,5 milliarder og avsluttes som forutsatt våren 2017. 

Målet med ordningen var at elevene skal oppleve økt mestring og bedre læringsutbytte, og at midlene skulle bidra til bedre læringsmiljø og minke behovet for spesialundervisning. Skoler med lav lærertetthet og svake gjennomsnittlige karakterer sammenliknet med landsgjennomsnittet kunne delta.

SSBs anslag på effekter av satsingen på økt lærertetthet er relativt entydige: Skolene reduserte gruppestørrelsen i ordinær undervisning, men selv om det har vært færre elever per lærer er det så langt ingen tegn til at elevene har hatt økt læringsutbytte.

Den første delrapporten som ble offentliggjort i dag så på hvorvidt elevene lærte mer som følge av den ekstra ressursinnsatsen. I det videre evalueringsarbeidet vil SSB blant annet se om satsningen kan ha hatt betydning for læringsmiljøet eller bruk av spesialundervisning. Sluttrapporten kommer i desember 2017.

Se hele rapporten her

Skal granske privates tilskudd

PublisertTorsdag, 1. desember 2016 - 13:31-OppdatertOnsdag, 7. desember 2016 - 20:49
Tilskudd. En gruppe er nedsatt for å granske private høyskolers tilskudd.

— Vi ber ekspertgruppen om en gjennomgang av flere krevende problemstiller knyttet til finansieringen av private høyskoler. Dette er noe høyskolene selv har etterlyst, sier Røe Isaksen i en pressemelding.

Ekspertgruppen skal se på hvordan dagens budsjettramme for tilskudd til private høyskoler er fordelt mellom institusjoner og utdanningstilbud. Gruppen kan komme med forslag om endringer i fordelingen av midler og eventuelt vurdere en særskilt ordning med tilskudd til bygg og infrastruktur ved private høyskoler, ifølge pressemeldingen.

Videre skal ekspertgruppen vurdere hvilke kriterier som skal legges til grunn for søknad og tilsagn om statstilskudd til akkrediterte utdanningstilbud ved private høyskoler. Dette inkluderer kriterier for å innlemme nye private høyskoler i tilskuddsordningen.

Ekspertgruppen skal også vurdere om det er hensiktsmessig å i større grad differensiere mellom private institusjoner når det gjelder statlig finansiering. 

Ekspertgruppen skal levere sin rapport i løpet av våren 2017. Gruppen skal ledes av Liv Reidun Grimstvedt, rektor Høgskolen Stord/Haugesund.

Øvrige medlemmer er:

  • Ingunn Moser, rektor ved VID vitenskapelige høgskole
  • Marius Eriksen, divisjonsdirektør ved Handelshøyskolen BI
  • Ingunn Tepstad, kontorsjef ved Bergen Arkitekthøgskole
  • Stein Olav Romslo, fag- og forskningspolitisk ansvarlig i Studenttinget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Tar fond ut av oljen

PublisertTorsdag, 1. desember 2016 - 8:48-OppdatertTorsdag, 1. desember 2016 - 8:49
UNIFOR. UNIFOR opprettet av UiO flytter investeringer til oljefrie fonds.

UNIFOR er en non-profit organisasjon opprettet i 1993 av Universitet i Oslo, og forvalter i dag stiftelser som støtter forskning og høyere utdannelse ved UiO, NTNU og NMBU, samt Nansenfondene, Holocaustsenteret, og andre private stiftelser.

Nå skal pengene flyttes til fond med liten tilknytning til olje og gass. Målet er at investeringene skal bli helt fossilfrie innen fem år, melder NRK.

— Universiteter er noe av det mest bærekraftige vi har i et demokratisk samfunn. Da må det være en likhet med midlene som kommer til universitet og midlene vi representerer, sier Hans Jørgen Stang, direktør i Forvaltningsstiftelsen for fond og legater, UNIFOR, til NRK.

— Vi ser på det som en strategisk beslutning å trekke ut alle de investeringene som er med på å skade miljøet på lang sikt, legger Stang til overfor NRK.

I følge årsregnskapet til UNIFOR forvalter de opp mot 2 milliarder kroner. Ifølge en utregning fra Fremtiden i våre hender, har UNIFOR 183 millioner i fossile selskap. 

NRK melder også at bevegelsen for å få universiteter til å trekke seg ut av fossil energi startet i USA, og har spredt seg internasjonalt. Og de referer til at The Guardian skriver at i Storbritannia har nå hvert fjerde universitet gått inn for det, flere etter press fra studenter.

Unifor årsregnskap 2015

Samlet forvaltningskapital pr årsskiftet er på NOK 1.967 millioner (inkl. alternativ investeringer på 35 millioner).

Samlet verdistigning i 2015 var på NOK 83,6 millioner.

UNIFOR forvaltet ved årsskiftet kapitalen til totalt 209 stiftelser, legater og fond.

Disse delte totalt ut NOK 38,1 millioner til sine respektive formål i 2015. Siste 10 år har de delt ut totalt NOK 365 millioner.

UNIFORs retningslinjer 

Det skal ikke investeres i selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer:

a) produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper

b) produserer tobakk

c) selger våpen eller militært materiell til stater nevnt i punkt 3.2 i retningslinjene for forvaltningen av SPU. Videre kan selskaper fra SPUs investeringsunivers utelukkes, etter råd fra Etikkrådet, der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for:

d) grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, de verste former for barnearbeid

e) alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner

f) alvorlig miljøskade

g) grov korrupsjon

h) andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer

Kilde: Unifor.no og årsregnskapet 2015

Juletrelysene på Kringsjå tennes

PublisertMandag, 28. november 2016 - 14:03-OppdatertMandag, 28. november 2016 - 14:05
Jul. Torsdag 1. desember tennes lysene på julegranen i Kringsjå Studentby.

Torsdag 1. desember kl. 16.00 tennes julegranen på Kringsjå Studentby. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) inviterer studenter og naboer til en koselig førjulsstund:

— Vi vil skape en levende studentby med sosiale og inkluderende aktiviteter utendørs gjennom året. Vi hadde julegrantenning første gang i fjor og det ble så godt mottatt at vi gjør det igjen, sier Trond Bakke, direktør for SiO Bolig.

Med gløgg, pepperkaker og stemningsfull korsang vil SiO skape hyggelige muligheter til å møtes utendørs.

Samskipnaden bygger 1500 nye studentboliger i massivtre på Kringsjå, og samtidig jobbes det med en plan for uteområdene. SiO Bolig har fra før 2300 studentboliger på Kringsjå, av totalt SiO 8400 studentboliger i Oslo og Akershus.

— Barn fra SiO-barnehagene på Kringsjå synger under arrangementet. Det gjør også acapellakoret Oslo medisinske pikekor (OMP), som består av studenter fra medisin, odontologi- og ernæringsstudier ved Universitetet i Oslo, forteller direktøren.

Eventet på Facebook.

Foto: Astri Åmellom Brøto / SiO

Ny studentledelse valgt på NTNU

PublisertFredag, 25. november 2016 - 9:55-OppdatertFredag, 25. november 2016 - 9:55
Valg. Valg til nytt arbeidsutvalg for studentene på NTNU gjennomført torsdag.

Torsdag kveld var Studenttinget NTNU 2017 samlet for første gang for å velge sin nye ledelse. Det var tre kandidater på ledervervet og tidligere medlem av studentledergruppen, Marte Øien, gikk av med seieren.

— Jeg takker ydmykt for tilliten og gleder meg til å ta fatt på ledervervet. Vi går et veldig spennende år i møte, sier Marte Øien i en pressemelding.

Hennes utfordrere på ledervervet var Lars Føleide og Magnus Johannesen. Sistnevnte ble valgt til fagpolitisk ansvarlig og nestleder. Johannes Bjartnes ble internasjonalt ansvarlig og Lars Bjørnar Vist ble læringsmiljøpolitisk ansvarlig.

— Det siste året har fokus vært på struktur. Nå skal vi fylle nye NTNU med innhold. Jeg lover å minne Gunnar Bovim på hva studenttinget forventer. NTNU må levere på fusjonsplattformen. Større tverrfaglighet, bedre og mer variert undervisning og forskningsbasert utdanning er nøkkelord for å lykkes med nye NTNU, sier den påtroppende lederen.

Avtroppende leder, Jone Trovåg, har ledet NTNU-studentene gjennom fusjonen de siste to årene, og er fornøyd med oppslutningen til årets valg:

— Det var mange gode kandidater som stilte til valg. Jeg er veldig fornøyd med at hele 9 personer stilte til de fire vervene som var på valg i dag, sier han.

I tillegg til de fire studentene som ble valgt på torsdagens møte skal arbeidsutvalget til Studenttinget på  NTNU bestå av stedlig leder Ålesund, Gjermund Kvernmo Langset, og stedlig leder Gjøvik, Ole-Jacob Oosterhof, samt tre styremedlemmer: Ingvild Sørlie, Kim Allgot og Dennis Bogen.

Bildet: Fra Venstre: Johannes Bjartnes, Marte Øien, Lars Bjørnar Vist, Magnus Johannesen, Ole-Jacob Oosterhof, Gjermund Kvernmo Langset. Foto: Studenttinget NTNU

Lise Kulbrandstad ny styreleiar

PublisertMandag, 21. november 2016 - 15:24-OppdatertMandag, 21. november 2016 - 15:28
NOKUT. Departementet har valt Lise Iversen Kulbrandstad som ny styreleiar i NOKUT.

Lise Iversen Kulbrandstad er professor i norskdidaktikk ved Avdeling for lærarutdanning og naturvitskap ved Høgskolen i Hedmark og har også ein professor II-stilling ved Karlstads universitet. 

— Kulbrandstad er ein dyktig og erfaren leiar som kjenner utfordringane i sektoren godt, det er ei erfaring som vil kome godt med som styreleiaren til NOKUT, seier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i ei pressemelding om NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga.

Kulbrandstad har tidlegare vore rektor ved Høgskolen i Hedmark, og ho er også medlem av ekspertutvalet kunnskapsministeren har valt for å utgreie lærarrolla. I 2015 leia ho rammeplanutvalet, som arbeidde med å utvikle forslag til rammeplanar for femårige, integrerte grunnskolelærarutdanningar på masternivå. I perioden 2011-2015 var ho nestleiar i Universitets- og høgskolerådet (UHR).

Oppnemninga av Kulbrandstad gjeld for fire år og ho tiltrer 1. januar 2017.

Styret består forutan styreleiar av:

  • Jan I. Haaland, professor, NHH
  • Jon Erik Svendsen, Dean Bachelor, Handelshøyskolen BI
  • Inger Lise Blyverket, leier for arbeidslivspolitikk, Virke
  • Svein Harald Larsen, fagsjef utdanning, Utdanning og rekruttering, Norsk Teknologi
  • Stina Vrang Elias, administrerande direktør, Tænketanken DEA & Danish Society for Education and Business (DSEB)

Det skal også bli peika ut representantar til styret frå studentorganisasjonane og dei tilsette.

Studentkampanje: Fund our Future

PublisertFredag, 18. november 2016 - 16:34-OppdatertFredag, 18. november 2016 - 17:07
Aksjon. Studentene markerte verdens studentdag med kampanje.

Torsdag 17.11 var den internasjonale studentdagen. Norsk studentorganisasjon (NSO), Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus, European students union (ESU) og resten av den internasjonale studentbevegelsen markerte dagen med kampanjen #FundOurFuture.

Fund our Future er en global studentkampanje med fokus mot stadig høyere studieavgifter og kutt i offentlig finansiering av høyere utdanning.

— Fund our Future er en kampanje med hensikt om å føre studentbevegelsen sammen på tvers av landegrenser. Vi ønsker å samle en global studentstemme for å stå opp mot skolepenger og kutt i høyere utdanning, sier leder i NSO, Marianne Andenæs i en pressemelding.

Også på Høgskolen i Oslo og Akershus ble dagen markert. På bildet over er parlamentsleder Sunniva Myrene Braaten fotografert i forbindelse med kampanjen.

F.v foran: Marianne Andenæs, Liv Reidun Grimstvedt, Anne Husebekk, Mari Sundli Tveit, 

F. v. bak: Petter Aaslestad, Bjørn Olsen, Vidar Haanes, Dag Rune Olsen, Gunnar Bovim. 

(Foto: Dag Rune Olsens twitter)

Formidling under debatt 24.11.16

PublisertFredag, 18. november 2016 - 15:05-OppdatertSøndag, 20. november 2016 - 3:16
Debatt. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT) arrangerer debatt om formidling av forskning.

I forbindelse med at Nytt Norsk Tidsskrift (NNT) lanserer den 4. utgaven i 2016, inviterer de til åpen debatt om forskningsformidlingens formål. Ambisjonen til NNT er å løfte debatten fra småkrangling om indikatorer, penger og profesjoner til et bredere forskningspolitisk nivå.

Blant annet skal det stilles spørsmål om hvordan det lovpålagte formidlingsansvaret blir forvaltet av myndigheter og forskningsinstitusjoner, hvordan kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av denne oppgaven egentlig er, og hvordan universiteter og høgskoler kan legge til rette for at forskere kan delta i samfunnsdebatten.

I tillegg skal det stilles spørsmål ved hvorfor det i det hele tatt er viktig å formidle forskningsresultater og verdier til allmennheten.

I panelet sitter:

  • Henrik Svensen, forsker, Senter for Jordens utvikling og dynamikk
  • Aninie Kierulf, postdoktor, Senter for menneskerettigheten
  • Svein Stølen, prodekan, Matematisk-naturvitenskapelig fakultet, og rektorkandidat på UiO

Debatten finner sted på Litteraturhuset, torsdag 24. november klokken 17:30.

(Bildet er en skjermdump fra Facebook)

Fotopriser til HiOA-studenter

PublisertFredag, 18. november 2016 - 14:34-OppdatertFredag, 18. november 2016 - 15:06
Priser. Studenter i fotojournalistikk har håvet inn flere fotopriser - igjen.

Prisutdelingen for verdens største konkurranse for fotostudenter, College Photographer of the Year, er over. Der mottok tre fotojournaliststudenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) priser.

Cicilie Andersen (bildet), som gikk ut fra fotojournalistutdanningen i vår, fikk Award of Excellence i kategorien Individual Multimedia Story or Essay - Standalone i CPOY for historien om Maya, som hun laget i Kina.

Årets tredjeklassinger tok to tredjepriser: 

Christian Breidlid med bronse i kategorien Multimedia Project - Small Team or Individual  for Historien om Gaute og Anders Idland Melchior med bronse i kategorien Large Group Multimedia Project for historien om Bruce Gold.

— Det er stort at kvaliteten på våre studenter blir så høy at de markerer seg i dette selskapet, ettersom dette er priser som innenfor faget vårt henger veldig høyt, sier foreleser på fotojournalistikk, Jon Petter Evensen.

World Press Photo har også offentliggjort juryene til 2017-konkurransen. I Digital Storytelling-juryen skal nettopp Jon Petter Evensen fra Høgskolen i Oslo og Akershus sitte.

Fotojournaliststudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus har gjort det skarpt i flere konkurranser tidligere. 

Les også: 

(Foto: Skjalg Bøhmer Wold)

Bovim med nytt styrelederverv

PublisertTorsdag, 17. november 2016 - 17:54-OppdatertTorsdag, 17. november 2016 - 17:57
Styreleder. NTNU-rektor Gunnar Bovim blir ny styreleder på Oslo universitetssykehus.

Oslo universitetssykehus får ny styreleder fra og med fredag 18.november: NTNU-rektor Gunnar Bovim. 

– Jeg ser fram til å bli kjent med landets største sykehus, med et svært kompetent fagmiljø. Jeg håper at jeg som styreleder kan bidra til et stadig bedre Oslo universitetssykehus (OUS), med høy kvalitet i pasientbehandling, forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. Kanskje kan jeg også bidra til et enda bedre samarbeid mellom universitet og sykehus i landet, sier Gunnar Bovim, ifølge en pressemelding lagt ut på NTNUs hjemmeside.

– Med Bovim på plass, har Oslo universitetssykehus fått en styreleder med bred faglig bakgrunn og lang ledererfaring. Jeg er svært glad for at vi har fått på plass Gunnar Bovim til dette viktige styreledervervet, sier styreleder Ann-Kristin Olsen i Helse Sør-Øst RHF, i pressmeldingen. 

Gunnar Bovim overtar etter Stener Kvinnsland. Bovim er nylig ansatt i en ny fireårsperiode som rektor ved NTNU. Han har tidligere vært leder for blant annet St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim  og Helse Midt-Norge RHF. Bovim er lege og spesialist i nevrologi, samt professor i nevrologi.

Bovim tiltrer som styreleder etter foretaksmøte fredag 18.november og er oppnevnt fram til februar 2018.

(Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm)

 

Eks-tilsatt tapte i retten mot HiOA

PublisertFredag, 11. november 2016 - 13:52-OppdatertFredag, 11. november 2016 - 23:18
Dom. Tidligere ansatt ved HiOA tapte sak om usaklig oppsigelse i Oslo tingrett.

Den tidligere arbeidstakeren ved Høgskolen i Oslo og Akershus mente at han ikke fikk nødvendig opplæring som nyansatt, og valgte å saksøke høgskolen etter at han ble oppsagt.

Det kommer fram i en rettsavgjørelse fra Oslo tingrett.

Dommen ble anket til lagmannsretten, men saken ble aldri realitetsbehandlet der da partene inngikk et utenomrettslig forlik.

Leverte ikke som forventet

Det var i oktober 2012 en mann i slutten av 20-åra ble ansatt som konsulent i en prøveperiode ved den statlige høgskolen. I løpet av prøveperioden var han i flere oppfølgingsmøter med en overordnet ansatt, og allerede samme høst mente arbeidsgiver at den ansatte ikke leverte som forventet. 

Khrono har vært i kontakt med mannen, men han ønsker ikke å uttale seg. 

Etter flere møter mellom partene hele 2013, med blant annet med hjelp fra Norsk Tjenestemannslag, fikk den ansatte brev fra tilsettingsrådet i april 2014 om at han var oppsagt. Den ansatte klaget til tilsettingsrådet.

Blant mange saker ble den vanskelige oppsigelsessaken behandlet i styret ved høgskolen i slutten av oktober 2014 . Etter det Khrono den gang erfarte brygget det opp til arbeidsrettssak etter at høgskolestyret valgte å opprettholde oppsigelsen av en konsulent.

Les også: Opprettholdt oppsigelse og opprettet ny master på helsefag.

NTL involvert

Norsk Tjenestemannslag sentralt vurderte den gangen å gå til sak mot høgskolen, hvilket de da også gjorde. NTL ble involvert for å ivareta interessene til den oppsagte konsulenten, som er deres medlem. Etter vel en times diskusjon bak lukkede dører vedtok styret å opprettholde oppsigelsen. 

Hovedtillitsvalgt for NTL lokalt på høgskolen, Anders Schjelderup Lyng, sa tidligere til Khrono at han ikke kan kommentere saken fordi han er for involvert i den. Personalsaken ble, som alle andre personalsaker, behandlet bak lukkede dører.

HiOA får kritikk

Den tidligere ansatte tok ut stevning i desember 2014 med påstand om at oppsigelsen var urettmessig og at han tilkjennes erstatning og oppreisning. 

— I den grad oppsigelsen bygger på samarbeidsproblemer, er det arbeidsgivers plikt å oppdage og følge opp eventuelle konflikter på arbeidsplassen. Dette har ikke HiOA gjort, står det i rettsavgjørelsen. 

Videre står det at HiOA ikke har oppfylt sin opplærings- og oppfølgningsplikt overfor den tidligere ansatte. Det står også han har dessuten blitt utsatt for forskjellsbehandling, ved at det har blitt stilt krav til ham som ikke er stilt til hans kollegaer. 

— Han opplevde at han ble overvåket og ikke hadde tillit etter at oppsigelsen i prøvetiden ble trukket, og han har inntrykk av at arbeidsgivers fokus var på å underbygge en fremtidig oppsigelse av ham og ikke å veilede ham, står det i dommen. 

Geir Haugstveit, HR-direktør ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har ikke noen kommentarer utover følgende:

— Saken er avsluttet, og utover det har jeg ikke noe å tilføye, sier Haugstveit til Khrono. 

Liten arbeidsvilje

Selv om høgskolen får kritikk, mener retten at arbeidstakeren på bakgrunn av bevisførselen, at han en rekke ganger ikke har fulgt opp de instrukser han har fått fra overordnede eller arbeidsleder. Han møtte ikke på møter som avtalt, og møtte i en periode februar 2014 heller ikke på jobb. 

En representant fra HiOA sa i retten at han fikk opplæringen det var vanlig å gi. Representanten sa at den ansatte fikk være med hans tildelte faddere som var på jobb med ham, og de var tilgjengelige for spørsmål. 

Høgskolen blir frikjent fordi han ble oppsagt etter 1,5 år og at han hadde mye tid til å lære seg arbeidsoppgavene på den tiden. 

— Etter en samlet vurdering finner retten det bevist at arbeidstakeren har hatt en arbeidsutførelse og arbeidsprestasjon som ligger markant under det arbeidsgiver med rimelighet kunne regne med, står det i rettsavgjørelsen. 

Den tidligere HiOA-ansatte må betale saksomkostningene på rundt 60.000 kroner. 

Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Khrono

Nominert til Brageprisen

PublisertFredag, 4. november 2016 - 0:26-OppdatertFredag, 4. november 2016 - 0:29
Brage. Bjarne Riiser Gundersen, ved Høgskulen i Volda, kan få Bragepris.

Bjarne Riiser Gundersen, høgskulelektor ved Høgskulen i Volda, er nominert til Brageprisen i kategorien sakprosa med boka Da postmodernismen kom til Norge.

Riiser Gundersen vart tysdag nominert til den ærefulle prisen i norsk litteratur for første gang. Han kjemper om prisen med Åsne Seierstad, Ivo de Figueiredo og Svein Atle Skålevåg i sin kategori.

– Då eg fekk vite om nominasjonen for ei veke sidan vart eg overraska. Og litt ekstra glad vart eg då eg seg såg kven dei andre nominerte er. Eg har lese både Seierstad og de Figuereido sine bøker, og det er gode forfattarar eg er i selskap med. Dette er ei kjempestor ære, seier Riiser Gundersen.

I boka «Da postmodernismen kom til Norge» skriv Riiser Gundersen om korleis postmodernismen blei tatt imot og utvikla seg i landet på 80- og 90-talet. Han har tidlegare vore kulturjournalist i Morgenbladet, og er no høgskulelektor i journalistikk ved Høgskulen i Volda.

– Det er ei journalistisk eller dokumentarisk bok om eit emne som er langt unna journalistikken. Eg skriv om eit akademisk univers, men som ikkje er forsking i den grad at det gir tellekantpoeng for høgskulen. Eg har prøvd å gjere vanskeleg stoff tilgjengeleg for eit stort publikum, forklarar forfattaren til heimesida til Høgskulen i Volda.

(Foto: Marius Beck Dahle)

UiT-student (21) drept i Narvik

PublisertTorsdag, 3. november 2016 - 16:42-OppdatertFredag, 4. november 2016 - 0:30
Narvik. Student ved Universitetet i Tromsø ble tirsdag drept. Navnet er frigitt.

En 23 år gammel mann fra Ballangen erkjente seg i går skyldig i drap av en 21 år gammel mann fra Østlandet og forsøk på drap av en 20 år gammel mann, skriver Dagbladet. 

Drapet skjedde på Skjombrua i Narvik tirsdag. 

Studenter i Narvik

21-åringen og 20-åringen var begge studenter og gikk på Universitetet i Tromsø, avdeling Narvik. 

Tidligere i dag gikk politiet ut med navn på den drepte i samråd med de pårørende. 

Det var Martin Bjørge Liebraaten som ble drept. Det skriver politiet i en pressemelding

Den avdøde ble obdusert i går.

— Obduksjonen avdekket flere skader etter knivstikk. Det gis foreløpig ingen flere detaljer omkring dette, skriver politiet i en pressemelding. 

Den siktede ble i går varetektsfengslet for fire uker. 

— Sjokkernede

De pårørende tas hånd om av helsetjenesten i nærmiljøet. 

Medstudenter til avdøde ivaretas av ledelsen ved universitetet i Narvik i samarbeidet med kriseteamet i kommunen, står det i pressemeldingen. 

Årsaken til drapet er ukjent, men flere medier har skrevet at den siktede har sagt til forsvareren at krangel av narkotika-penger kan være årsaken til drapet. 

Til Dagbladet forteller studetlederen ved universitetet, Sara Kristine Nilsen, at de er sjokkerte over drapet.

— Disse uttalelsene fra forsvareren kommer som et sjokk på studentene. Det er et lite miljø her på skolen, der i prinsippet alle kjenner alle. Jeg selv har studert her i fire år, og aldri vært borti noe sånt miljø, sier Nilsen til avisa.

Debattmøte om likestilling

PublisertTirsdag, 1. november 2016 - 15:54-OppdatertTirsdag, 1. november 2016 - 15:56
Likestilling. NMBU inviterer til debattmøte om kjønnsbalanse mandag.

Mandag inviterer Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU) kvinner til debattmøte. 

Møtet er for vitenskapelig ansatte som har et ønske om å bli professor, skriver NMBU i en pressemelding. 

NMBU har som mål om å øke andelen kvinnelige professorer fra 21 prosent til 30 prosent. 

Les også: Rice glipper på kvinnene.

Debattmøte handler om hvordan andre universiteter oppnår bedre kjønnsbalanse. Seminaret tar utgangspunkt i debatten om at det satt flest menn i Talentsatsingsprogrammet. 

— Kom veldig gjerne hvis du er mann og opptatt av rettferdighet, også!, skriver de i pressemeldingen. 

Universitetet fikk Likestillingsprisen av Kunnskapsdepartementet i 2012, men har likevel ikke nådd målene om kjønnsbalanse, bortsett fra når det gjelder kvinnelige førsteamanuenser hvor andelen er 46 prosent. 

Andelen kvinnelig professorer har siden 2013 stått stille på 21 prosent. 

Debattdeltakerne er blant andre HiOA-rektor Curt Rice og Ingeborg Owesen i Forskningsrådet.

Påmeldingsfristen er 01.11, og her kan du melde deg på.

(Arkivfoto, Skjalg Bøhmer Vold)

Valgkampen i mediene

PublisertLørdag, 29. oktober 2016 - 16:27-OppdatertLørdag, 29. oktober 2016 - 16:31
USA. Hva har vært spesielt, hvilke saker har dominert og hva med sosiale medier?

Hva har vært spesielt med årets medievalgkamp? Hvilke saker har dominert, og hvilken rolle har de redaksjonelle mediene når alt er snudd på hodet og gamle regler ikke gjelder? Og hvem vinner valget i sosiale medier? 

Professor Arne Krumsvik ved Institutt for journalistikk og mediefag på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) innleder om temaet på frokostseminar på nettopp HiOA mandag 31. oktober.

Etter foredraget blir det en panelsamtale med USA-og medieeksperter, i tillegg til Krumsvik: 

  • Gunn Enli, professor ved institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo
  • Hilde Restad, førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole med doktorgrad i amerikansk utenrikspolitikk

Moderator for samtalen er Jeff Lugowe, leder for alumniprosjektet ved HiOA.

I forbindelse med at Høgskolen i Oslo og Akershus huser den offisielle valgvaken etter presidentvalget i USA den 8. november, inviterer vi til en arrangementsrekke uka før.

Ny viserektor NTNU Ålesund

PublisertTorsdag, 27. oktober 2016 - 20:15-OppdatertTorsdag, 27. oktober 2016 - 20:19
Ny jobb. Her er den nye viserektoren ved NTNU Ålesund: Annik Magerholm Fet.

Det var én person innstilt til jobben som ny viserektor ved NTNU i Ålesund, skriver Universitetsavisa, og det var Annik Magerholm Fet (63). 

Fet starter på sin fireårige åremålsperiode som viserektor fra nyttår. Hun går fra stillingen som direktør for NTNU bærekraft. Magerholm Fet er fra og bor i Ålesund. Hun har ukependlet til Trondheim i 17 år, men sier geografi ikke har vært avgjørende for at hun søkte jobben som viserektor, skriver UA.

Rektor Gunnar Bovim var klar for å innstille tidligere rektor ved Høgskolen i Ålesund, Marianne Synnes, som viserektor for NTNU i Ålesund, men Synnes trakk seg fra ansettelsesprosessen i siste liten i vår. Så ble stillingen lyst ut på nytt. Magerholm Fet sto ikke på søkerlista da jobben ble lyst ut første gang.

(Arkivfoto: Arne Asphjell, NTNU Info)

 

Høstkonsert med de (u)blandede

PublisertMandag, 24. oktober 2016 - 10:46-OppdatertTirsdag, 25. oktober 2016 - 0:32
Kor. Torsdag blir det høstkonsert med koret på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Torsdag 27. oktober kan du oppleve høstkonsert med bedriftskoret ved høgskolen, også kjent under navnet Bislet-Bækkens (u)Blandede.

Bislet-Bækkens (u)blandede damekor under ledelse av sin dirigent Thea Kjeve skal ha høstkonsert torsdag 27. oktober kl 16.30 på Fyrhuset.

Det blir et variert innhold med norske og svenske viseskatter sammen med noen moderne stykker og kanskje en og annen overraskelse.

Bislet-Bækkens (u)Blandede (f. 03.10.95), er bedriftskoret ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). De har øvelse hver onsdag fra klokken 16.00 - 18.16 i auditoriet innerst i 1. etasje, Eva Balkes Hus. For tida er det et damekor med rundt 25 medlemmer.

Leder for korets styre er Leikny Øgrim, og dirigenten heter Thea Kjeve.

Korets medlemmer forteller at de alltid har plass til en stemme til i koret, og at det bare er å ta kontakt hvis du er interessert. Et første steg kan være å oppleve koret live torsdag på Fyrhuset på campus Pilestredet.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Parken ved NMBU får grønn pris

PublisertFredag, 21. oktober 2016 - 0:11-OppdatertLørdag, 22. oktober 2016 - 15:05
NMBU. Parkanlegget ved NMBU i Ås er kåret til Årets grønne park i 2016.

Bransjeorganisasjonen Norske anleggsgartnere, miljø og landskapsentreprenører (NAML) står bak en årlig kåring av «Årets grønne park». I 2016 går prisen til parken på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. Dette melder nettstedet Hage.no.

I begrunnelsen fra juryen sies det at «Parken har høy estetisk og bruksmessig verdi, også sett i forhold til anleggets omgivelser. Det fagmessige nivå på skjøtsel og drift ligger høyt. Og sist, men ikke minst: Parken er tilgjengelig for allmennheten.»

NAML har valgt parken ved NMBU fordi standarden på skjøtsel og vedlikehold av grøntområdene er hevet betraktelig de siste årene. Blant annet trekkes bruken av stauder fram, ettersom de har løftet standarden på området rundt Tårnbygningen.

Foto: Jeanette Brun (NMBU)

Bruker nettbrett i kreftbehandling

PublisertTorsdag, 20. oktober 2016 - 23:40-OppdatertTorsdag, 20. oktober 2016 - 23:44
Kreft. Et nytt forskningsprosjekt tar i bruk nettbrett i kreftbehandling.

— Gjennom å kommunisere med nettbrett om enkle ting som for eksempel medikamentbruk, vil kreftpasientene få en bedre livskvalitet. Samtidig vil kreftsykepleierne spare mye og dyrebar tid, sier helseforsker Lisbeth Rygg (bildet) ved Nord universitet i en pressemelding.

— Dette handler om at reising er forbundet med mye ubehag for pasienter som er under behandling. Og mange av spørsmålene de trenger svar på, kan faktisk løses via enkel kommunikasjon over et nettbrett, fortsetter hun.

Innovasjonsprosjektet støttes av både Nord universitet og Nord-Trøndelag fylkeskommune, og gjennomføres i første omgang i kommunene Overhalla, Namdalseid og Snåsa. 20 nettbrett er så langt kjøpt inn, men prosjektet blir trolig utvidet, slik at ytterligere 30 nettbrett kommer til.

Prosjektet involverer både pasienter og pårørende, eksempelvis barn som pårørende, helt ned i 13-årsalderen. 

Fire kreftsykepleiere deltar også i prosjektet, og skal kommunisere med to pasienter hver via Skype for Business.

Hovedprosjektet vil gå fra 2017-2020, og blant annet omfatte to nye postdoc-stillinger.

Foto: Bjørnar Leknes (Nord universitet)