ChatGPT anbefaler at barn skal tegne Muhammed i barnehagen: — Skivebom

Høgskolelektorene Ine Bratsvedal og Marie Glasø Glein underviser barnehagelærerstudenter i RLE-faget ved Dronnings Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.

Siden januar har de undersøkt hvilken informasjon samtaleroboten ChatGPT gir dersom man bruker den som veileder.

— Grunnen til at vi har gjort dette, er at vi i økende grad opplever at studentene bruker samtaleroboten som et verktøy når de studerer. Vi har også fått tilbakemeldinger fra studenter som har vært ute i praksis om at ChatGPT blir brukt ute i barnehagene, forteller Bratsvedal til Khrono.

Religiøse praksiser

Sammen med Glasø Glein startet hun året med å gjennomføre systematiske samtaler med ChatGPT. Like før påske leverte forskerduoen en forskningsartikkel til fagfellevurdering.

Målet til Bratsvedal og Glasø Glein har vært å se nærmere på hvilke konsekvenser robotens eksistens kan få for undervisningen ved å undersøke hvordan ChatGPT fremstiller religion i barnehagen.

På spørsmål fra Khrono om hva som er det mest oppsiktsvekkende funnet i forskningen deres, trenger ikke Bratsvedal lang betenkningstid før hun har svaret klart.

Når man spør ChatGPT om hvordan man bør markere muslimske høytider i barnehagen, får man nemlig i svar at barna bør lage tegninger av og illustrasjoner om profeten Muhammed.

— Det er mildt sagt oppsiktsvekkende. Den anbefaler også at barnehagebarna skal delta i religiøse praksiser i barnehagen, forteller Bratsvedal.

Bildeforbud

Islamsk lære forbyr bilder av levende vesener, mennesker og dyr. Bildeforbudet har blitt tolket ulikt gjennom historien, noe som også er tilfelle i dag.

Ærefrykten og den store respekten for profeten Muhammad har ført til ekstra strenge forbud mot å lage bilder av ham. Tegninger og karikaturer av profeten kan av muslimer blant annet oppleves som både som en nedvurdering av noe som de holder hellig.

I 2005 startet det som vi i dag kjenner som karikaturstriden, da den danske avisen Jyllands-Posten publiserte en rekke karikaturtegninger av Muhammed. I løpet av 2006 fant alvorlige voldshandlinger sted flere steder i verden, som reaksjon på publiseringen av karikaturene.

Karikaturene ble også begynnelsen på en årelang debatt rundt spørsmålene om ytringsfrihet i forhold til religiøs sensibilitet.

Attentatet mot satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris i januar 2015, der 12 personer ble skutt og drept i redaksjonslokalene, ses i forlengelse av karikaturstriden. Angrepet medførte også et viktig skifte i debatten, og ble etterfulgt av uro og flere terrorangrep.

chatgpt

Ny versjon består flere eksamener og kan veilede studenter

— Blir veldig merkelig

I dag er det en generell uenighet i befolkningen når det gjelder nødvendigheten av å tegne Muhammed sett i forhold til ytringsfriheten.

— Når man jobber med islam i barnehagen er det hovedsakelig fordi man har muslimske barn i barnegruppen, og fordi rammeplanen sier at barnegruppen skal bli kjent med alle barnas religioner og at alle skal oppleve å få sin religion synliggjort i barnehagen, poengterer Ine Bratsvedal.

Hun fortsetter:

— Det handler derfor ikke så mye om ytringsfrihetsdebatten i barnehagen, men om hvordan man skal bygge fellesskap, tilhørighet og identitet i barnehagen. Å tegne Muhammed i barnehagen blir veldig merkelig, ettersom det ikke vil være å gjøre barnegruppen kjent med de muslimske barnas religion og kultur, men tvert imot å gjøre noe som strider mot det mange av foreldrene mener er riktig.

Om det er riktig eller galt av samtaleroboten ChatGPT å anbefale barnehagelærere til å instruere barnehagebarn til å tegne profeten Muhammed, skal folk få tenke fritt rundt. Men at det er oppsiktsvekkende, er det liten tvil om, mener Bratsvedal.

— Å markere muslimske høytider i barnehagen innebærer en respektfull tilnærming til religionen. Å ta hensyn til bildeforbudet i islam og ikke legge opp til aktiviteter som går imot bildeforbudet, er en del av det å vise respekt for religionen man skal formidle i barnehagen. Jeg mener det er galt å legge opp til å tegne Muhammed i barnehagen. Det er skivebom, sier høgskolelektoren.

Et annet spesielt funn i Bratsvedals og Glasø Gleins forskning var at de fikk det samme svaret uansett hvordan de formulerte spørsmålet. Forrige uke gjennomførte Bratsvedal et eksperiment under en forelesning med studenter ved å spørre ChatGPT på storskjerm hva han anbefaler barnehagelærerstudentene å gjøre når man kommer til en muslimsk høytid i barnehagen.

— Ikke overraskende var svaret å pynte barnehagen med tegninger av Muhammed for å skape god stemning. Det er jo ikke akkurat det vi anbefaler studentene våre å gjøre, humrer Bratsvedal.

kunstig intelligens

ChatGPT svarte godt, og ble ikke avslørt i 4 av 10 tilfeller

Lar ChatGPT seg forvirre?

Dersom man stiller ChatGPT spørsmål rundt bildeforbud i islam, får man i svar at man ikke skal tegne bilder eller lage illustrasjoner av profeten Muhammed.

— Derfor er det enda rarere at den anbefaler å gjøre nettopp det i barnehagen, konkluderer Bratsvedal, som sammen med Marie Glasø Glein har en hypotese om at samtaleroboten lar seg forvirre av andre religiøse høytider, der fremvisning av Gud overhodet ikke er noe problem.

— Vi lurer på om han misforstår litt, på en måte. Og at det er derfor han kommer med disse rare forslagene. Vi ser at den opptrer som en veileder på spørsmål av profesjonsetisk art og gir råd og tips til fremgangsmåte, noe som er problematisk, fortsetter hun, sier forskeren.

I artikkelens sammendrag kan man lese at ChatGPT fremmer religionpluralistiske arbeidsmetoder med preg av estetisering. Samtidig fremstiller den religion som noe privat og sensitivt.

— Spørsmålet er hvordan ChatGPT kan påvirke og endre praksiser knyttet til religion i barnehagen. Det er særlig problematisk at ChatGPT svarer på etiske spørsmål, og at svarene er formulert på en slik måte at de kan fungere normativt. Svarene gir inntrykk av at ChatGPT beskriver objektive fakta, mens det i realiteten er en sammenstilling av ulike kilder, utdyper Bratsvedal.

eksamen

Slik lurte han sensor med ChatGPT — fikk A på eksamen