Reagerer på at helsefag får studieplasser til IKT

PublisertTirsdag, 14. mars 2017 - 13:29-OppdatertTirsdag, 14. mars 2017 - 16:34
Professor på Institutt for informasjonsteknologi ved HiOA, Frode Eika Sandnes, kritiserer rektoratet for å legge IKT-studieplasser til helsefag.
Studieplasser. Professor i informatikk ved HiOA, Frode Eika Sandnes, reagerer på at rektoratet har lagt masterstudieplasser i IKT til Fakultet for helsefag, og mener at det ikke finnes tilstrekkelig IKT-faglig tyngde der. Prorektor avviser kritikken.

I desember i fjor skrev Khrono om at Oslo-området fikk flere stipendiater og studieplasser som følge av budsjettforliket i Stortinget.

Blant annet 500 nye studieplasser til IKT-utdanninger (kategori D) ble fordelt, og 40 av dem gikk til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Disse er igjen omdisponert av rektor til 10 masterstudieplasser til Fakultet for helsefag (HF), mens Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) fikk 10 masterstudieplasser og 30 bachelorstudieplasser. Årsaken til at dette regnestykket ikke går opp er hvilke finansieringskategorier det er snakk om - se faktaboks.

Tidligere prorektor for forskning på Høgskolen i Oslo og Akershus og professor i informatikk, Frode Eika Sandnes, reagerer på at helsefag, som ikke har IKT-utdanning, har fått 10 studieplasser som skulle gå til IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). 

Kan ikke forsvares faglig

Sandnes mener at tildelingen ikke kan forsvares i helsefakultetets faglige tyngde på feltet:

— Når fakultetet ikke har utdanninger som kvalifiserer til å være en del av nasjonalt råd for IKT-utdanninger, hvordan skal de nå opprette IKT-masterutdanning, spør Sandnes, og fortsetter:

— Det er mer fornuftig at disse studieplassene ligger hos oss. Helsefakultetet har ikke fullmakter til å opprette IKT-studier, og heller ikke noe IKT-fagmiljø, som er en forutsetning for å drive masterutdanning. Plassene burde heller ligger hos informasjonsteknologi, og så hente inn helsefaglig kompetanse.

Prorektor for utdanning ved HiOA, Nina Waaler, viser til at departementets tildelingsbrev åpner for en slik fordeling.

— Det står i tildelingsbrevet fra departementet at man ved fordeling av studieplassene må ta hensyn til behov for omstilling i arbeidslivet og viktige områder som for eksempel innenfor helse- og havteknologi. Vi har et pågående og godt arbeid med å knytte helse til teknologi mellom helsefag og teknologi, og ønsker å videreutvikle det, sier hun.

Må samarbeide

IKT-miljøet som Sandnes er en del av på høgskolen har allerede to smale masterutdanninger. Han har fått i oppdrag å utvide til et bredere mastertilbud, så disse 40 studieplassene var et kjærkomment tillegg på statsbudsjettet.

— Rektor har mulighet til å gjøre denne omdisponeringen, men man må spørre hva disse skal brukes til - helsefakultetet har ikke ikt-utdanning, sier han.

Nina Waaler viser til at det allerede eksisterer teknologiutdanning på masternivå i samarbeid mellom de to fakultetene, plassert på helsefag.

— Det er en tydelig forutsetning fra rektoratet om at de to fakultetene må samarbeide videre. Utdanningen som de allerede har etablert sammen i velferdsteknologi er et godt utgangspunkt for videre samarbeid.

IKT på lavt nivå

Sandnes mener at teknologi er en bred betegnelse og viser til at utdanningen i velferdsteknologi i helhet handler om fysiske ting, all teknologi man trenger for at folk skal ha et fullstendig liv.

— Det handler gjerne om rullestoler, lamper, dører, bad og dusj. Det er IKT der også, gjennom videokommunikasjon for eksempel, sier han og fortsetter:

— Men man kan ikke si at velferdsteknologi er et IKT-studium, det er altfor vidt. Et masterstudium i IKT må være på et visst nivå. Jeg har vært gjesteforeleser på det studiet og da var det førsteårstematikk på bachelornivå i IKT jeg foreleste om - kun en innføring.

Prorektor Waaler mener at uenigheten kanskje ligger i hva en legger i begrepene:

— Velferdsteknologi har grenseflater mot, og kan være overlappende med, IKT i helse og kommuneforvaltningen og hjelpemiddelområdet.

Prioriterer helsefag?

Professor Sandnes viser videre til at Nina Waaler, sittende prorektor for utdanning, er tidligere dekan på helsefakultetet, og spekulerer i om hun fortsatt har ambisjoner på fakultetets vegne:

— Dette er enten en inkompetent beslutning, at man ikke forstår hva IKT er, eller noe mer ullent. Siden Waaler som prorektor er rektors nærmeste rådgiver på utdanningsområdet er det fristende å tenke at Waaler har villet gi disse studieplassene til «sitt fakultet».

— Hvilken av disse tror du at det er?

— Jeg tror det er en blanding. Dersom de hadde respektert IKT som et selvstendig fag så ville de ikke kunne lagt studieplasser på masternivå på helsefakultetet. Det virker som om det er et større ønske om å bygge noe på helsefag enn å bygge opp teknologifakultetet, svarer Sandnes.

Waaler: Sandnes bommer

Prorektor Waaler viser til det hun allerede har sagt om at uenigheten kan ligge i forståelsen av begrepene, og at velferdsteknologi og IKT kan være overlappende, og avviser videre Sandnes’ spekulasjoner fullstendig:

— Jeg jobber som prorektor for å fremme alle fakultetenes interesser. Det burde en tidligere prorektor være godt kjent med, og han bør være for god til å komme med en slik spekulasjon. Når Frode Eika Sandnes spekulerer i dette, kan han vite at han bommer fullstendig. Dessuten er det formelt rektor som har avgjort dette, sier hun.

(Saken er endret 14. mars kl. 16:30 for å reflektere at studieplassene ble tildelt HiOA i finansieringskategori D, og viderefordelt i kategori C og E.)

Fakta

Stipendiater og studieplasser på statsbudsjettet 2017

Nye rekrutteringsstillinger, som er summen av stipendiatstillinger og postdoktor-stillinger.

(Tallene representerer nye stillinger i 2017, i parentes framgår hva som ble foreslått av regjeringen og hva som ble lagt til i budsjettforliket.)

Hele landet her.

Bare Oslo:

  • Høgskolen i Oslo og Akershus:   9 (5+4)
  • Universitetet i Oslo:       10 (5+5)
  • BI:          2 (1+1)
  • VID:       3 (2+1)
  • MF:        2 (1+1)

Fordeling av 500 nye* studieplasser i ikt:

Hele landet her

Bare Oslo:

  • Høgskolen i Oslo og Akershus får 40, og Universitetet i Oslo får 55.

*Nye studieplasser kommer i tillegg til videreføringen av tidligere studieplasstildelinger (RNB 2016 og statsbudsjettet 2016).

Kilde: Høyre, Frp, Venstre og KrF 

Finansieringskategoriene 2017

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble et nytt finansieringssystem foreslått. Systemet er bygd opp med tre ulike komponenter; en basiskomponent, en undervisningskomponent og en forskningskomponent.

Undervisningskomponenten har en åpen budsjettramme basert på oppnådde resultater. Studier er delt inn i seks ulike kostnadskategorier og en sats som følge av ulik grad av lærer- og utstyrsintensitet mellom studier. 

Kategoriene er, per 2017:

KategoriUtdanning

Tildeling per 60 sp

A

Kliniske
utdanninger o.a.

230.000
B

Utøvende musikkutdanning, arkitektur- og designutdanninger

173.000
C

Realfag på høyere
grads nivå o.a.

118.000
D

Samfunns-
vitenkapelige og humanistiske fag
på høgre grads nivå, grunnskole-lærarutdanning, enkelte kostnadskrevjande helsefag- og faglærarutdanningar, praktiske mediefag.

83.000
E

Helsefag-, lærer- og realfagsutdanninger på lavere grads nivå.

71.000
FTeorifag og sosialfaglige utdanninger på lavere grads nivå.59.000

Kilde: Blått hefte, statsbudsjettet 2017

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Stipendiater og studieplasser på statsbudsjettet 2017

Nye rekrutteringsstillinger, som er summen av stipendiatstillinger og postdoktor-stillinger.

(Tallene representerer nye stillinger i 2017, i parentes framgår hva som ble foreslått av regjeringen og hva som ble lagt til i budsjettforliket.)

Hele landet her.

Bare Oslo:

  • Høgskolen i Oslo og Akershus:   9 (5+4)
  • Universitetet i Oslo:       10 (5+5)
  • BI:          2 (1+1)
  • VID:       3 (2+1)
  • MF:        2 (1+1)

Fordeling av 500 nye* studieplasser i ikt:

Hele landet her

Bare Oslo:

  • Høgskolen i Oslo og Akershus får 40, og Universitetet i Oslo får 55.

*Nye studieplasser kommer i tillegg til videreføringen av tidligere studieplasstildelinger (RNB 2016 og statsbudsjettet 2016).

Kilde: Høyre, Frp, Venstre og KrF 

Finansieringskategoriene 2017

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble et nytt finansieringssystem foreslått. Systemet er bygd opp med tre ulike komponenter; en basiskomponent, en undervisningskomponent og en forskningskomponent.

Undervisningskomponenten har en åpen budsjettramme basert på oppnådde resultater. Studier er delt inn i seks ulike kostnadskategorier og en sats som følge av ulik grad av lærer- og utstyrsintensitet mellom studier. 

Kategoriene er, per 2017:

KategoriUtdanning

Tildeling per 60 sp

A

Kliniske
utdanninger o.a.

230.000
B

Utøvende musikkutdanning, arkitektur- og designutdanninger

173.000
C

Realfag på høyere
grads nivå o.a.

118.000
D

Samfunns-
vitenkapelige og humanistiske fag
på høgre grads nivå, grunnskole-lærarutdanning, enkelte kostnadskrevjande helsefag- og faglærarutdanningar, praktiske mediefag.

83.000
E

Helsefag-, lærer- og realfagsutdanninger på lavere grads nivå.

71.000
FTeorifag og sosialfaglige utdanninger på lavere grads nivå.59.000

Kilde: Blått hefte, statsbudsjettet 2017

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Tellekanter. Professor Rolf Reber mener tellekantsystemet er skadelig for vitenskapen i Norge, og skriver det er bra det er lansert rangeringer med de mestpubliserende forskerne, fordi listene synliggør svakhetene i systemet. 
Meninger · Mangfold. Alvorlig talt, Starmus, nå må dere skjerpe dere, skriver HiOA-rektor og leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, Curt Rice. Han mener andelen kvinner på scenen på vitenskapsfestivalen i Trondheim var miserabel. 
Meninger · Pride. Dersom Universitetet i Oslo virkelig vil være et godt sted for skeive studenter og ansatte, må de iverksette tiltak, ikke bare dukke opp på feiringa og promotere seg som skeiv-vennlig, skriver student Anja Maria Aardal. 

Campus

Samfunn