Styret ved UiT Norges arktiske universitet vedtok på møtet 27. mars at en dekangruppe skal utrede en fakultetsmodell med færre fakulteter. Foto: Lars Åke Andersen

Dekanene skal peke på hvem som skal «ut»

Dekanene ved de åtte fakultetene ved UiT har fått i oppdrag av styret å finne ut hvor mange fakulteter universitetet skal ha framover. En meget vanskelig oppgave, ifølge flere av dem.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Alle dekanene har flagget sine synspunkter på forhånd gjennom en høringsrunde som er avsluttet. Der går det fram at dekanene er sterkt uenige om hvor mange fakulteter UiT bør ha framover.

Likevel er det nettopp de åtte dekanene som skal finne ut hvem av dem som skal «stemmes ut», etter at universitetsstyret på styremøtet 27. mars ga jobben med å utrede en reduksjon i antall fakulteter til nettopp dem. Nå er mandatet for dekangruppen klart.

(UiTs campus i Tromsø 27. mars 2017)

Les også: Styret vedtok å redusere antall fakulteter ved UiT

Vi har alle sammen kommet med våre tydelige standpunkter, så dette kommer ikke til å bli noen enkel prosess.

Sonni Olsen

Det finnes ingen faglige grunner for at vi skal legges inn under et annet fakultet.

Knut Magne Mælen

Splittet gruppe

Mandatet går ut på å utforme et eller flere forslag til en fakultetsstruktur med færre fakulteter enn i dag. Dekanene får støtte av fire eksterne representanter, og i tillegg to studenter, to tillitsvalgte og en av de tre i rektoratet. Dessuten er lederen for avdeling for vernepleie i Harstad med, siden dette er en avdeling på fakultetsnivå. Dermed består gruppen av 18 personer, og forslaget skal leveres innen 31. mai.

Gjennom en høringsrunde som ble gjennomført i februar/mars har alle dekanene flagget sine fakulteters standpunkter.

De største fakultetene går inn for en smalere modell med 3-4 fakulteter, mens de minste fakultetene vil beholde dagens, brede modell, som består av 8 fakulteter.  To av fakultetene har lagt seg i midten og ønsker en smalere modell enn i dag, men ikke nødvendigvis så få som 3-4 fakulteter.

Tror ikke de blir enige

Dekanene som Khrono har snakket med sier at det er en meget vanskelig oppgave de har fått av styret.

En av dem er dekan Wenche Kjæmpenes ved Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag, som ledes fra campusen i Alta. Hun tror ikke de kommer til å bli enige.

Hun sier at hun ikke er glad for oppgaven dekangruppen nå har fått lesset på seg og tror at det blir et utfordrende arbeid.

— Vi har alle gitt våre høringsuttalelser og vi er uenige. Det vi kan håpe på er at vi kan komme fram til noen prinsipper, som styret så kan ta sine beslutninger på grunnlag av. Enige blir vi nok ikke, sier hun.

Hennes fakultet gikk inn for den brede modellen, der antall fakulteter ville blitt omtrent som i dag.

— Vi har vårt ståsted, og jeg har også mitt mandat fra fakultetet, sier hun.

Kjæmpenes synes det regionale i liten grad er blitt vektlagt i denne prosessen.

— Det som vektlegges er at beslektede fagområder slås sammen, men det finnes andre organisasjonsprinsipper, påpeker hun.

Kjemper videre

Dekanene ved de to minste fakultetene, det kunstfaglige fakultetet og jusfakultetet, sier at de kommer til å fortsette å kjempe for sine standpunkter i arbeidsgruppen.

Dekan Knut Magne Mælen ved det kunstfaglige fakultetet sier at han kommer til å fortsette å argumentere mot at hans fakultet skal slås sammen med noen andre.

— Det finnes ingen faglige grunner for at vi skal legges inn under et annet fakultet. Det er ikke noe å hente på dette, og å si noe annet beror på en manglende grunnforståelse av de utøvende og skapenes kunstfagenes natur, sier han.

Betyr dette at du kommer til å gå inn for at andre fakulteter i stedet må slås sammen?

— Jeg skal gjøre mitt for å bidra til at vi får en god organisasjon. Det viktige er at vi organiserer oss på en måte som gjør at det blir maks kvalitet på det vi leverer av utdanning, forskning og kunstnerisk utvikling. Alle andre argumenter må prøves mot dette, sier han.

Ser det som en plikt

Mælen sier at selv om dekangruppen har fått et vanskelig oppdrag, så er han likevel glad for at jobben ikke ble lagt ut på anbud.

— Jeg synes det er en sak vi som gruppe må kunne klare å ta oss av. Vi har en plikt til å komme opp med en løsning, sier han.

En mulighet Mælen ser for seg er at fakultetene som styres fra Alta og Narvik får et større ansvarsområde enn i dag.

— Vi har et ansvar overfor universitetsstyrets vedtak, men også et politisk ansvar som bunner i at Narvik og Alta ble lovet å ha egne fakulteter. Da blir spørsmålet hvilke fagområder som kan legges inn under disse to. Når det gjelder Narvik, kan man se for seg å legge alle ingeniørutdanningene dit, men det er ikke like opplagt hva som eventuelt skal styres fra Alta, sier han.

Kjemper videre

Også dekan Trude Haugli har uttalt til Khrono at hun kommer til å fortsette å kjempe for at jusfakultetet (bildet under) skal bestå som selvstendig fakultet.

Haugli tror at arbeidet i dekangruppen vil bli meget utfordrende.

— Alle fakultetene har tatt stilling, og det kommer til å bli vanskelig å bli enige om hvem som skal ut, sier hun.

Hun synes det er svært beklagelig at det juridiske fakultetet fortsatt er i spill og vil være det fram til styremøtet i juni. I likhet med sin dekankollega på kunstfakultetet mener hun at hun har veldig gode argumenter for å få fortsette som eget fakultet, noe hun vil stå fast på i arbeidsgruppen.

«En vanskelig jobb»

Dekan Sonni Olsen ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning har gått inn for den smale fakultetsmodellen.

Også hun sier at dekangruppen får en vanskelig jobb.

— Vi har alle sammen kommet med våre tydelige standpunkter, så dette kommer ikke til å bli noen enkel prosess. Det virker fastlåst, men når styret nå har gitt oss denne jobben, må vi som gruppe forsøke å finne fram til en løsning som er bra for universitetet som helhet, sier hun.

— Det kan være at vi må fire på noen standpunkter, noen og enhver, sier hun.

Vil ikke splittes

Når det gjelder hennes eget fakultet, som er det nest største ved UiT med 3441 studenter, sier Olsen at hun mener at fagmiljøene ved fakultetet ikke må splittes opp. Det går også fram av høringsuttalelsen.

— Vi er store, og det gjør oss mer robuste og vi får til ting på tvers. Det er viktig for oss at de humanistiske og samfunnsvitenskapelige miljøene holdes samlet, sier hun.

Dekangruppen skal få hjelp av fire eksterne representanter. Navnene på disse er ennå ikke kjent, men det skal være personer med ledererfaring fra universitets- og høgskolesektoren i Norden.

Sonni Olsen tror de eksterne kan få en viktig rolle.

— Det blir viktig for oss å få innspill fra disse, sier hun.

Kriseløsning

Styrerepresentant for vitenskapelig ansatte, professor Bjørn Hersoug  (bildet under) ved Fiskerihøgskolen sier at han vurderer det som en kriseløsning at en dekangruppe nå skal utrede fakultetsmodell.

Det var Hersoug og professor i statsvitenskap Hans-Kristian Hernes, som også representerer vitenskapelig ansatte i styret, som kom med kompromissforslaget som ble vedtatt i universitetsstyret 27. mars.

Det opprinnelige forslaget til Hersoug og Hernes gikk ut på at antall fakulteter skulle reduseres fra dagens 8 til 4-6, mens kompromissforslaget som ble vedtatt sier bare at antallet skal ned.

— Jeg tror ikke det blir et spørsmål om hvem som skal stemmes ut, men kanskje, på sitt beste, noen kriterier på hva som skal være et fakultet og hva fakultetene skal styre, sier Hersoug.

— Til syvende og sist er det styret som må bestemme om man vil gå for en bredere eller en smalere modell, men vedtaket, som Hernes og jeg framsatte hadde et mye skarpere fokus på ledelse og mangel på ledelse. Vi tror mye av problemene til UiT ligger her, sier han.

Dekangruppen skal levere sine forslag innen 31. mai, og deretter er det en ny høring på gruppens forslag fra 1. ril 15. juni. Endelig vedtak gjøres av universitetsstyret 29. juni.

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS