Omveltning på teknologi og realfag på Universitet i Oslo

Fredag 13. januar lanserer Det matematisk naturvitenskapelige fakultet (MatNat) på Universitetet i Oslo (UiO) sin flunkende nye studieportefølje og nye studieprogrammer i realfag og teknologi på UiO.

— Av alle store dager jeg har opplevd gjennom snart 40 år på og omkring Universitetet i Oslo, er nok dagen i dag den aller største, sier dekan Morten Dæhlen, når han møter alle som kommer til åpningen fredag 13. januar.

Han har også skrevet det i bloggen sin.

(Åpning med rektor Ole Petter Ottersen og prorektor Ragnhild Hennum på første rad.)

Stinn brakke og glad rektor

Det startet med kakeservering, fortsatte med et forrykende åpningsshow og ble avsluttet med tapas og bobler i etterkant.

Det var prodekan for studier på Matnat, Solveig Kristensen, som ledet showet i det fullsatte Sopus Lies auditorium fredag. Sammen med dekan Morten Dæhlen har hun hatt ansvaret for prosessen som nå er gjennomført. Fakultet har brukt mer enn to år på omleggingen.

Rektor Ole Petter Ottersen var fra seg av begeistring over sitt fakultet for teknologi og realfag. dagen før hadde nemlig dets amme fakultet mottatt en rekke stipender fra Olav Thon stiftelsen.

Hva er nytt?

Den nye porteføljen består av 14 bachelorprogrammer, to 5-årige masterstudier, samt en bred portefølje av masterprogrammer på toppen av bachelorprogrammene.

Antall studieprogrammer er uendret i forhold til tidligere, så det er lagt ned like mange programmer som det er opprettet nye. Alle de øvrige programmene er revidert og omstrukturert.

— Når vi nå gjør en stor omlegging, tar vi også noen ekstraordinære faglige løft. Et av disse er at vår store og langsiktige satsing på «computing in science education» nå implementeres i hele bredden av vår utdanning, skriver Dæhlen i bloggen.

Et av studieprogrammene som tar del i denne omleggingen er det nye studieprogrammet i biologi, hvor programmering skal være en sentral del av utdanningen.

Fremragende satsing

Omleggingen på biologi er endel av en satsing på fremragende utdanning som er jobbet opp på fakultet over flere år.

Les også:

• Håper på fremragende status
• Her er fire fremragende sentre

Senteret CCSE - Center for Computing in Science Education, er en satsing på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet som har høstet priser og anerkjennelse i flere runder. I november 2016 fikk de også NOKUTs anerkjennelse ved å bli et Senter for fremragende utdanning (SFU).

Professor Anders Malthe-Sørenssen forklarte til Khrono om senteret rett for anerkjennelsen var et faktum sist høst:

— Bruk av databaserte beregninger har en helt annet og mye viktigere betydning for naturvitenskapelige fagområder i dag enn tidligere. Derfor har vi sett behovet for at studentene får en innføring i bruken av slike beregninger på et langt tidligere tidspunkt i utdanningsløpet enn de har fått tidligere.

Det å introdusere databeregninger tidligere mener fysikkprofessoren har mange positive effekter både for ansatte og studenter, men så la han til:

— Det er mye arbeid som må til. Emneplaner og pensum må endres. Vi må endre måten vi underviser på, og det stilles nye krav til oss som underviser.

Og først ut er altså faget biologi. Fra neste høst legger de om begynneropplæringen i biologi på Universitetet i Oslo og introduserer programmering i første semester.

Også helt nye studier

Fakultetet forteller ellers at hele omleggingen av de nye programmene har vært en omfattende prosess over omtrent to år, hvor så og si alle vitenskapelige ansatte ved fakultetet, i tillegg til ledelse og studenter, har vært involvert hele veien. 

I tillegg til biologi-programmet lanseres også det nye programmet «Digital økonomi og ledelse» ved Institutt for Informatikk, samt programmet «Geofysikk og klima» ved Institutt for Geofag. Det er også gjort større og mindre endringer ved alle de andre studieprogrammene ved fakultetet.

— Forskning tidlig i studiet

Dekan Dæhlen trekker fram at en viktig effekt av dette er at de i betydelig større grad enn tidligere kan eksponere studenter for forskning tidlig i studiene.

— Vår satsing på studentaktiv forskning er viktig. Nye undervisnings- og læringsformer står sentralt i utvikling og revisjon av emner, og vi har i arbeidet med de nye programmene vært særlig opptatt av helhetlige sammenhenger på tvers av emner, både innenfor et semester og over flere semestre, forteller Dæhlen.

Fakultetstoppen trekker også fram at det tverrfaglige emnetilbudet utvides, og at det skal bli enklere for studentene å velge ulike masterretninger etter endt bachelor.  

— Alle bachelorprogrammene får også et såkalt utviklingssemester, slik at det blant annet skal bli lettere å ta deler av utdanningen i utlandet, forteller Dæhlen og han legger til:

— I dette bildet kan vi for eksempel nevne at studentene kan velge en arktisk profil på sin utdanning. Dette tilbudet gis i samarbeid med Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).

(Oppdatert med flere kommentarer, bildeserie og fakta lørdag 14.01 - kl. 9.15)