Mer uro rundt ledelsen i Molde

Tidligere i høst varslet dagens prorektor ved Høgskolen i Molde, Solfrid Vatne, at hun trekker seg fra jobben fordi hun mener at høgskolestyret er handlingslammet i spørsmålet om fusjon eller ikke fusjon, og eventuelt hvem Molde skal gå inn for å fusjonere med.

Nå har førstelektor Ragnhild Michaelsen, som var nominert som prorektor etter Vatne, trukket sitt kandidatur fordi hun ikke støtter måten rektor Hallgeir Gammelsæter leder arbeidet med struktursaken på, skriver Panorama.

Reagerer på det som skjer

Etter at Michaelsen har trukket seg er det bare én kandidat igjen på nominasjonskomitéens korte liste over prorektorkandidater, nemlig førsteamanuensis Heidi Hogset. Suppleringsvalget ved Høgskolen i Molde skal skje 20. desember.

Gammelsæter ble valgt til rektor i 2015 og hans rektorperiode varer til sommeren 2019.

— Vi er mange som reagerer på det som skjer. Jeg finner det vanskelig å samarbeide med en rektor som truer styret sitt til å følge sin mening, og at styret blir satt ut av spill. Jeg kan ikke stille meg bak en slik måte å lede på. Gammelsæter hører ikke på folk, og denne prosessen har ikke vært god. Jeg opplever at klimaet på allmøtene vi har hatt om saken ikke innbyr til åpenhet og diskusjon. På et møte ble vi for eksempel bedt om å fatte oss i korthet, sier Ragnhild Michaelsen til Panorama.

Les også: Finner ikke en god løsning for Molde

Avviser kritikk

Rektor Hallgeir Gammelsæter avviser i et tilsvar i Panorama at han mente å true med å trekke seg hvis styreflertallet gikk inn for å å innlede samtaler med NTNU om tettere kontakt.

— For meg handlet det om hva jeg kan gjennomføre, om hva som er min egen motivasjon og egne prinsipper. Jeg gikk til valg som rektor på at vi skal stå alene, så det jeg sa i styret var et uttrykk for hva som er min grense. Det var en saksopplysning, sier Gammelsæter.

På styremøtet 22. november tok Gammelsæter, som tidligere har fast på alenegang for Molde, til orde for å slå seg sammen med Høgskulen i Volda og skape en høgskole med tre campuser; Molde, Volda og Kristiansund. Han fremmet imidlertid ikke noe skriftlig forslag om dette, og høgskolestyret vedtok i stedet å bruke mer tid på prosessen fram mot våren.

NIFU fant ingen god løsning

En NIFU-rapport som høgskolestyret i Molde har bestilt konkluderer med at det ikke finnes noen åpenbare fusjonspartnere for Molde.

— Fusjonsalternativene er i høyeste grad hypotetiske, samtidig som Høgskolen i Molde kommer i en ressursmessig skvis som gjør det vanskelig å fortsette alene, sa forsker Olav R. Spilling i NIFU til Khrono da rapporten ble lagt fram 14. november.

NIFU har vurdert fusjon med NTNU, med Høgskolen i Innlandet, Høgskulen i Volda og Høgskolen på Vestlandet. Av disse er det NTNU-alternativet som framstår som det mest interessante for Høgskolen i Molde, står det i utredningen.

«Fusjon med NTNU vil trolig gi høgskolen de mest interessante utviklingsmulighetene, men en slik fusjon er ikke nødvendigvis et realistisk alternativ nå», heter det  rapporten.

— I  så fall må må høgskolen inn i en forhandlingssituasjon med NTNU og avklare om dette i det hele tatt er mulig. Og Høgskolen i Molde være samlet om dette alternativet, sa Spilling til Khrono.

Kritiserer rapporten

Hallgeir Gammelsæter har kritisert NIFU-rapporten i sin blogg og sier blant annet at den er premissene for rapportens konklusjon er uklare og ikke grundig diskutert.

Dette reagerer NIFU-forskerne, blant dem Olav Spilling på. De skriver at premissene for utredningen er nye akkrediteringskrav for vitenskapelige høgskoler, nye kvalitetskriterier, ny konkurransesituasjon – og også nytt finansieringssystem.

Forskerne reagerer også på at Gammelsæter mener at NIFU-rapporten preges av et «deterministisk tankesett» fordi forskerne vurderer at Høgskolen i Molde er under kritisk størrelse sett opp mot nye kriterier.

«Vår vurdering handler om hva som er utfordringene ved å fortsette som selvstendig institusjon. Vår konklusjon er at det ikke er umulig, men at det blir vanskelig fordi flere ressurser må konsentreres inn mot doktorgrads-utdanningene for å opprettholde akkrediteringen. Det vil mest sannsynlig kreve at det tas ressurser fra andre studietilbud. Å peke på disse utfordringene handler om å gjøre vurderinger, ikke om determinisme», skriver NIFU-forskerne i et innlegg.

Les også: Feilslått kritikk av Gammelsæter