Færre stryker i matte

For fire år siden strøk 47 prosent av førsteårsstudentene på grunnskolelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus, og det skapte en rekke avisoverskrifter.

Året etter sank stryktallene til under 30, mens de i fjor igjen gikk opp til 39,8 prosent.

— Vi er glade for at tallene viser en nedadgående kurve, sier Vibeke Bjarnø.

Vi treffer henne sammen med faglærer Trude Sundtjønn (bildet under).

— Viktig å stille krav

— Resultatene har bedret seg siden toppåret for stryk i 2012, sier Bjarnø.

— Det har likevel svingt litt med en oppgang i stryk i fjor. Dette viser at det er forskjell på studentkullene.

Bjarnø poengterer at de er opptatt av å stille faglige krav og gi studentene de karakterene de fortjener ut i fra sine ferdigheter.

— Vi bruker ingen «Gauss-kurve»/normalfordeling. I tillegg viser dette at studenter, lærere og ledelse kontinuerlig må ha fokus på denne utfordringa for å sikre best mulig lærere i framtida. Det viser og at det kan være ulike behov fra studentkull til studentkull i hva som trengs av tiltak, mener Bjarnø.

Mange ulike tiltak

Etter kriseåret 2012 ble det satt i verk tiltak for å tilpasse og utvide undervisningen til lærerstudentene, særlig i matematikk. Ett av tiltakene som fremdeles er i bruk er en egen matematikkuke en god stund før  selve eksamen. 

— Vi får gode tilbakemeldinger av studentene på å ha en slik uke, forteller Sundtjønn.

— Uka fokuserer på grunnleggende matematikk og oppgaveløsning. Det organiseres i både felles økter for studentkullet og undervisning i klassene, forklarer hun videre.

— Vi vil utdanne best mulig lærere

Bjarnø og Sundtjønn mener det er viktig å analysere resultatene for de ulike studentkullene nøye og ikke utelukkende ha fokus på strykprosenten.

— Målet vårt er å utdanne de best mulige lærerne på 1.-7. trinn, det er Norges spesialister på begynneropplæring. I tidsperioden 2012-2016 har det variert hvor stor andel av et studentkull som har oppnådd enten A, B eller C. I år har drøyt 59 prosent av studentkullet som har fått en av disse karakterene, noe som er høyere enn de øvrige kullene vi har hatt etter at grunnskolelærerreformen kom.

Eksamen i matematikk er todelt. En ren matematikkdel og en som er fagdidaktisk. De to forteller at det i år er noen studenter som klarte del en, men ikke fikk til del 2..

— De har kanskje hatt litt for mye fokus på den grunnleggende matematikken, og ikke brukt nok tid på de fagdidaktiske læringsmålene, forklarer Sundtjønn.

Nasjonal deleksamen

Resultatene fra den nasjonale deleksamen for trinn 1-7 er snart klare.

— HiOA gjorde det bra på trinn 5-10, men vi er spente på hvordan våre andre års studenter har gjort det på denne eksamen, sier Sundtjønn.

Bjarnø legger til at det studentkullet som nå har vært oppe til nasjonal prøve er fjorårets studentkull med en høyere andel stryk (39.8%) på høgskolens interne eksamen.

— Det blir interessant å se om strykprosenten på den nasjonale prøven er i samsvar med dette. Det vil og bli interessant å se om årets studentkull oppnår bedre resultat på en eventuell neste års nasjonal prøve. Det er noe vi i hvert fall vil forvente.

• Les om de første resultatene: Gjør det bedre i matematikk enn forventet