Vil droppe bruk av konsulenter heller enn å kutte på fakultetene
Fakultetsrådet på Fakultet for samfunnsfag mener at Høgskolen i Oslo og Akershus bør kutte i konsulentbruk i stedet for å ta penger fra fakultetene.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har innført en ny modell for intern fordeling av bevilgningen på over to milliarder kroner som høgskolen får fra Kunnskapsdepartementet (KD).
En av konsekvensene av den nye modellen er at Fakultet for samfunnsfag får kuttet sitt budsjett med 8,7 millioner kroner, ifølge prognosen for fordeling av midler i 2017. Det tilsvarer et kutt på 4 prosent i forhold til 2016.
Vil kutte konsulenter
Dette har satt sinnene i kok på fakultetet. På møtet i fakultetsrådet torsdag 16. juni sluttet hele rådet seg til en uttalelse som professor og rådsmedlem Elisabeth Eide kom med.
— Den ukritiske bruken av eksterne konsulenter på høgskolen gjør at det bli mindre til fakultetene. Den kritikken ulmer overalt på høgskolen, men jeg vet ikke om den når opp til høgskoleledelsen, sa Elisabeth Eide.
—Vi har store muligheter for å ta i bruk interne krefter i stedet for å sløse bort penger på dyre, eksterne konsulenter, sa Eide, og viste til at hennes eget Institutt for journalistikk og mediefag har høy kompetanse på kommunikasjon som hun mente høgskolen kunne benyttet seg av.
— Vi har masse intern kompetanse om kommunikasjon, ihvertfall fra A til Z, sa Eide.
Samlet reaksjon
Vi er ikke fornøyd med dette, og følger vaktsomt med.
Ann-Helén Bay
Fakultetsrådet var enig med henne og stilte seg bak en uttalelse om at rådet anbefaler høgskoleledelsen å vurdere mengden ressurser som brukes på eksterne konsulenter. I stedet peker rådet på at det på flere fakulteter finnes høy kompetanse, for eksempel innen kommunikasjon og offentlig administrasjon, som kan brukes i høgskolens prosesser.
Slår ulikt ut
Den nye modellen for intern fordeling av midlene fra Kunnskapsdepartementet gjør at at alle fakultetene får reduksjon i sin basistildeling, mens de til gjengjeld får hele potten av utdanningsinsentiver, det vil si midlene høgskolen får basert på hvor mange studiepoeng som avlegges og antall utvekslingsstudenter.
For fakultetene slår dette forskjellig ut. Mens Fakultet for samfunnsfag får et kutt på 8,7 millioner eller 4 prosent i forhold til 2016, får Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier et kutt på 6 millioner eller 1,8 prosent. De to andre fakultetene får derimot ingen reduksjon, noe som skyldes at de ligger godt an når det gjelder studiepoeng og utvekslingsstudenter.
Dekan jobber med saken
Dekan Ann-Helén Bay (bildet under) sa på møtet at hun ikke er fornøyd med at Fakultet for samfunnsfag får et kutt på over 8 millioner kroner på grunn av den nye modellen.
— Vi er ikke fornøyd med dette, og følger vaktsomt med. Vi gjør det vi kan for å få eliminert gapet mellom årets fordeling og neste års, sa Bay, og ga klart uttrykk for at dette ikke er noe fakultetet bare vil sitte å se på.
Meningen med ulikhet
Da høgskolestyret behandlet langtidsplan og budsjett på møtet 14. juni, sa fungerende direktør for virksomhetsstyring og organisasjon, Tore Hansen (bildet under), at det er meningen at modellen skal slå ulikt ut for fakultetene, basert på hvor høy produksjon de har.
— Fakultet for samfunnsfag, som har størst nedgang, har 25 millioner kroner i ubrukte midler og gikk med fem millioner kroner i overskudd ifjor. Så det skal være mulig å få til dette, sa Hansen.
Han understreket også at dette er foreløpige budsjettrammer for å gi fakultetene mest mulig forutsigbarhet i rammene sine.
Det endelige budsjettvedtaket gjøres av høgskolestyret først i desember.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!