Messel deler historien

I vel et år, siden september 2014,  har historiker og forsker ved Senter for profesjonsstudier på HiOA, Jan Messel,  jobbet med historien til Høgskolen i Oslo og Akershus.

Han er godt i gang med å skrive høgskolens historie som etter planen skal lanseres i 2019. Da er det 25 år siden de to høgskolene som i dag utgjør HiOA ble etablert, Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus. 

30-40 HiOA-fusjoner

Men det er ikke bare enkelt å finne den egentlige jubileumsdatoen for dagens HiOA. 

— Hvor mange høgskoler og utdanninger er det som er fusjonert inn i det som i dag er Høgskolen i Oslo og Akershus, egentlig? 

— Det er litt vanskelig å si, men det er et sted mellom 30 og 40, sier Messel.

Og det står i hovedsak kvinner bak mange av de eldste utdanningene. Her har blant andre flere kjente kvinnesakskvinner spilt en viktig rolle. Og kan hende kan kunnskap og kjennskap til disse fortelle noe om hvorfor HiOA fortsatt er en «kvinnehøgskole» - snart 200 år etter at den aller første av dagens HiOA-utdanninger så dagens lys i 1818, nemlig jordmorutdanningen, som i dag holder til på campus Kjeller ved høgskolen. 

Ny historieblogg og møteplass

I dag lanserer Messel en egen historieblogg, Rom for historien. Blogginnleggene hans - og til de andre som skal bidra etterhvert - vil også bli publisert i Khrono.

— Jeg håper bloggen kan bli en møteplass for de som er interessert i HiOAs historie og at flere vil bidra med kommentarer og innlegg, sier han, og legger til: 

— Jeg håper vi kan bruke historien til å reflektere over dagens høgskole og veien fram til et eventuelt universitet.

Forskning og felles identitet

Khrono har smugkikket inn på de fem innleggene som han så langt har skrevet på bloggen sin og han skriver blant annet:  «Det er bare gjennom et forskningsprosjekt og en faglig solid framstilling det kan skapes en felles identitet som kan svare til høyskolens ambisjon om å bli et universitet». Messels ambisjon er at historien skal være viktig for de som leder, og jobber ved HiOA i dag.

Selv om jordmorutdanningen så dagens lys i 1818 må man noen år lenger fram i tid  før utdanning for kvinner for alvor var på frammarsj. Fra ca 1870 og fram til første verdenskrig vokser utdanningene fram.  For eksempel Den kvinnelige industriskolen, som i dag er en del av estetiske fag ved Fakultet for teknologi, kunst og design og før det var formingslærerutdanningen i Oslo. For ikke å snakke om Statens hustellærerinneskole på Stabekk som i dag er en del av yrkesfaglærerutdanningen på Kjeller.  

Det står kvinner bak

Og det står kvinner bak. De kjente forkjemperne for kvinnelig stemmerett (bildet under), kjempet også for utdanning for ugifte kvinner som både ville og måtte forsørge seg selv.  

Bildet over, av de fem kvinnene rundt et bord i 1904 er ikke fra et tilfeldig møte, men det første styremøtet i Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN). Kvinnene rundt bordet i den staselige stuen er de som sto i spissen for kampen for kvinners stemmerett og for å gjøre kvinnene til fullverdige borgere: (f.v.) Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjelsberg og Katti Anker Møller.

Refleksjon om universitet

Og for å bruke historiker Messels egne ord fra en av de første bloggene hans, Hvorfor skrive HiOAs historie:

«Prosjektet om HiOAs historie har som mål å styrke forståelsen av og å øke refleksjonen over det utdanningssystemet og de kunnskapsområdene som har ligget til grunn for høyskolen(e) og den eventuelle etableringen av et universitet. Blikket rettes både mot de enkelte kunnskapsområdene og utdanningene, mot høyskolesystemet i Oslo og Akershus og mot HiAk, HiO og HiOA.

For høyskolen vil en slik historie kunne være med på å skape en felles identitet gjennom en refleksjon over og forståelse av HiOAs spesielle situasjon og posisjon. Som en utdanningsinstitusjon med vitenskapelige ambisjoner, må også historien om institusjonen være vitenskapelig og forskningsbasert. Den må problematisere og kritisk undersøke høyskolenes forhistorie, tilblivelse og utvikling.

Det identitetsskapende må ikke være et mål i seg selv, men være et resultat av en forskningsprosess som også gir plass til mangfold og ulike tilknytninger. Det er bare gjennom et forskningsprosjekt og en faglig solid framstilling det kan skapes en felles identitet som kan svare til høyskolens ambisjon om å bli et universitet».

Kjønnsdelt arbeidsmarked

— Norge blir ofte beskyldt for å ha et ekstremt kjønnsdelt arbeidsmarked, sier Messel og legger til: 

— Men historien tatt i betraktning er det kanskje en utvikling som ikke er så overraskende. For dem som i sin tid kjempet fram flere av dagens utdanninger ved HiOA var det viktig at kvinner skulle få lov til å jobbe og at noen jobber faktisk skulle være kvinnearbeidsplasser, sier han.

— Det er verdt å reflektere over dette likestillingsparadokset i HiOAs historie, sier han.  

Du kan følge med på bloggen direkte eller på blogginnleggene via Khrono. I løpet av de nærmeste ukene vil Jan Messel også invitere til en ny seminarrekke om historien alle på HiOA, og flere til, er en del av. 

Les også: 

• Hvorfor skrive HiOAs historie
• En region to høgskoler
• Å løfte seg selv etter håret - forskning ved HiO og HiAk
• Lærerutdanningen og kulturkollisjoner
• Fem staselige kvinner rundt et bord