Oslo og Bergen går opp - NTNU stuper

Universitetet i Oslo (UiO) er best av de norske og suser opp 51 plasser på den prestisjefulle Times Higher Education-rangeringa. UiO blir nummer 135 av totalt 800 rangerte universiteter, skriver Uniforum.

Bare fire norske universitet er med i rangeringen. I tillegg til de tre nevnte er Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske universitet (UiT), også med på lista. UiT står på stedet hvil sammenlignet med 2014.

Fornøyd rektor i Oslo

Hvert år slippes tidsskriftet Times Higher Educations universitetsrangering, en av verdens største og mest prestisjefulle rangeringer.

Tidligere har den rangert 400 institusjoner verden over, men i år er tallet hevet til 800 i 70 land.

— Det er ikke dårlig å hoppe 51 plasser, sier rektor Ole Petter Ottersen, til Uniforum. Han er fornøyd med plasseringa og legger spesielt merke til at universitetets siteringer og omdømme har steget betraktelig.

Han påpeker at UiO også har steget på Shangai-rangeringa, som er mer forskningsbasert enn Times Higher Education sin.

Holder stand i Tromsø

Anne Husebekk (bildet under), rektor ved Universitet i Tromsø - Norges arktiske universitet, er rimelig godt fornøyd med UiTs posisjon.

— UiT holder stand som et av de fire beste universitetene i Norge og blant de 400 beste universitetene i verden. Det oppfatter vi som et rimelig godt uttrykk for ambisjonsnivået i norsk forskningspolitikk, sier Husbekk til Khrono, men legger til:

— Det er urovekkende om de norske universitetene faller fordi andre land satser mer på forskning enn Norge. UiT scorer spesielt godt på siteringer. Vi vet fra før at UiT er det norske universitetet med flest siteringer per artikkel, så det er gledelig at det gir utslag også på rankingen.

Olsen i Bergen også fornøyd

I tillegg til UiOs kraftige hopp, har også Universitetet i Bergen (UiB) steget på rangeringa. UiB går opp med 41 plasser til 182 plass skriver På Høyden.

UiB-rektor Dag Rune Olsen er glad for at UiB er rangert blant verdens 200 beste universitet.

(Dag Rune Olsen, sammen med Gunnar Bovim, NTNU-rektor, NMBU-rektor Mari Sundli Tveit.)

— Det er alltid hyggelig å være blant de fremste universitetene i verden, sier Olsen til På Høyden. Og han legger til:

— Men vi må ta disse rangeringene for det de er verd. De sier blant annet ikke alt om studiekvalitet. Men på UiB er vi glade for at vi gjør det godt på siteringer. Vi får håpe at det er en indikasjon på at forskningen vår holder høy kvalitet, og at den får gjennomslag, sier han.

I tillegg til siteringer gjør UiB det særlig godt på internasjonalisering.

— Det er også i tråd med våre tradisjoner. Når det gjelder inntekter fra næringslivet skårer vi lavt, men det har med hele organiseringen av sektoren i Norge å gjøre, sier Olsen til På Høyden.

Noe galt med NTNU-tall?

I tillegg tyder tallene på at noe er galt med NTNUs data, for institusjonen har fått null poeng på tre variabler, og det er en mulig feil ved studenttallet.

Olsen tror noe kan være galt med NTNU-tallene. NTNU kom på plass 276-300 i fjor, mens de i år er nede på samme plassering som Universitet i Tromsø (UiT), plass 351-400. Der var UiT også i fjor, men nedrykket er uvant for NTNU.

— Jeg ville ha trodd at NTNU ligger foran UiT, ikke minst når det gjelder omdømme. Jeg tror også at NTNU jevnt over vil skåre bedre på omdømme enn UiB, ettersom de er både eldre og større. Men det er i alle fall hyggelig at både UiB og UiO går frem, sier Olsen.

Ikke pris-avhengig

Det har vært spekulert i om Moser-parets Nobelpris skulle påvirke NTNU sin plass på rangeringen, men både er rangeringen laget før dette ble klart, og prosjektledelsen poengterer at priser ikke betyr all verden. Prosjektleder Phil Baty uttaler til de tre universitetsavisene:

— Våre 13 målindikatorer reflekterer globalt rettede universiteters kjerneområder, og dekker både undervisning, forskning, vitenskapsformidling og utadretting internasjonalt hos universitetene. For å gjøre det bra, må du score høyt på alle disse områdene. Selv Nobel-prisen er dermed ikke noen avgjørende faktor, men det kan godt hende NTNU opplever bedre omdømme på grunn av prisen, sier han. 

Omdømme satt til null

Både på omdømme innen undervisning og innen forskning er NTNUs skår satt til null. Disse parameterne teller, etter hva Universitetsavisa skriver, til sammen 33 prosent.

I tillegg er rubrikken doktorgrader satt i null. Universitetsavisa spekulerer i om det kan dreie seg om et brudd i dataoverføringen. Men denne faktoren teller 7,5 prosent, og har begrenset forklaringskraft.

— Det viser vel at vi må ta disse rangeringene med en klype salt, uttaler rektor på NTNU Gunnar Bovim (bildet over) til Universitetsavisa.

— På kort tid har vi fått resultatet av tre slike målinger: på den ene gikk vi kraftig fram, Shanghai-rankingen, på den andre, QS, holdt vi oss sånn noenlunde, og så går vi altså hundre plasser ned på denne siste.

— Hva kan man lære av dette resultatet?

— Ja, si det? Nå har vi i årevis sagt at det må en nobelpris til for at vi skal løfte oss, og så får vi en nobelpris, og så skjer dette. Det er pussig, må jeg si. Særlig siden det er på omdømme at vi nulles.

Overfor Universitetsavisa uttaler han også:

— Så bør vi stille oss spørsmålet om dette er den mest hensiktsmessige måten å måle universiteter på, i det hele tatt.

Alle store nordiske går fram

I Norden er det flere universiteter som gjør det bedre enn de norske, med svenske Karolinska Universitet helt oppe på en 28. plass, det er opp fra 44. plass forrige år. Blant danske universitet er Københavns universitet best med en 82. plass (opp fra 160. plass), og i Sverige ser man Uppsala på 81. plass (opp fra 98. plass i fjor) og Lund på 90. plass (opp fra 119. plass i fjor). Beste finske universitet er Helsinki på en 76. plass (opp fra 103. plass i fjor).

Alle de største nordiske universitet gjør framsteg på lista og ligger fremdeles et godt hestehode foran beste norske plassering.

Det er ingen norske høgskoler med i rangeringen. Prosjektleder hos Times higher Education, Phil Baty, svarer på spørsmål om hvordan høgskoler blir vurdert i forhold til universitet følgende:

— Når vi velger ut institusjoner er det på grunnlag av at de er forskningsfokusert og basert på et bredt spekter av fagområder, samtidig som de også skal ha undervisning på bachelornivå. Hvis høgskoler faller innenfor vår definisjon her vil de bli regnet med på lik linje med universitetene, sier Baty.

Utfordrende med rangeringer

Selv om rektor på UiO, Ole Petter Ottersen, er fornøyd med at UiO har steget på rangeringa, understreker han at det også er problemer ved slike rangeringer.

— Vi lar oss på ingen måte styre av rangeringene. Det er store metodeproblemer ved dem. Slike rangeringer kan aldri brukes til å si noe om helheten ved et universitet sitt arbeid. Disse kåringene er litt som å arrangere mesterskap i tikamp, men bare vurdere to av øvelsene, sier han, til Uniforum.

I fjor kom NIFU med en rapport der de slaktet rangeringene og prioriteringene i rangeringene, som ikke sier noe om utdanningskvalitet, og som har et sterkt fokus på publiseringer i store magasiner og siteringer.