Skarpe reaksjoner på rektors forslag om stopp for master i faglitterær skriving

Den 22. november skal styret ved Universitetet i Sørøst-Norge behandle en sak om hvilke fag som skal ha såkalt nullopptak neste høst. For 14 fag videreføres et nullopptak som er etablert tidligere, men det er også 5 nye fag på lista, deriblant master i faglitterær skriving som har tilhold på campus Vestfold.

Tildligere og nåværende fagansvarlig for studiet, Iben Brinch Jørgensen og Norunn Askeland, kaller prosessen bak forslaget for udemokratisk og uverdig.

Samtlige fire fagforeninger har også stilt spørsmålstegn ved prosessen og fremmet innspill på IDF-møtet (Informasjon, drøfting og forhandlingsmøte) mellom fagforeninger og ledelsen denne uka. Referatet vil foreligge til styremøtet torsdag 22. november.

— Vi har ikke tatt stilling til om det er faglig riktig å ha et nullopptak her neste høst, men vi viser til innspill fra ansatte om prosessen, forklarer NTLs hovedtillitsvalgte på USN, Øyvind Bakke Reier.

— Vi har stor støtte

Askeland og Jørgensen trekker fram at masteren i faglitterær skriving er et tverrfaglig og kulturpolitisk studium som har høstet stor anerkjennelse og respekt i fagmiljøene over mange år.

— Som en kompetansegivende master er studiet det eneste av sitt slag både i Norge og Norden. Studiet har bidratt til å bringe fram viktige forfatterstemmer innen sakprosa, og utgivelser av både lærebøker, fagbøker og debattbøker, skriver de to.

De trekker fram at mens ledelsen påstår at det ligger en grundig prosess bak beslutningen, opplever de ansatte at beslutningen er umotivert og uten rom for drøftinger og basert på ledelsens manglende kunnskap om studiet.

— Når det ikke gis rom for drøfting med ansatte om helt sentrale spørsmål, blir medvirkning innenfor universitets- og høgskolesektoren kun honnørord uten innhold. Ansatte opplever også at et møysommelig oppbygd fagmiljø innen faglitterær skriving kan bli utradert med forslaget om nullopptak på studiet, og det i en tid da fagskriving, formidling, satsing på humaniora og norsk som fagspråk er viktigere enn noen gang, understreker de to.

Mange ulike forhold bak nullopptak

NTLs hovedtillitsvalgte, Øyvind Bakke Reier, minner om at det ofte ikke er noen dramatikk bak et nullopptak.

— Noen ganger er det fordi man er prosess for å slå sammen studier, eller omorganisere fag, uten at dette får konsekvenser for studenter og ansatte, og forslagene skaper ikke uro. Slik er det åpenbart ikke med saken rundt master i faglitterær skriving, kommenterer han.

I et notat til styret skriver nåværende og tidligere faglige ansvarlig for studiet blant annet:

— Forslaget som nå legges frem for styret, handler om nullopptak, men vi har på intet sted i saksbehandlingen funnet uttalelser fra ledelsen om annet enn at dette betyr en nedleggelse av studiet og et forsøk på å omdirigere de faglig ansatte til andre studier og fagområder, trekker de fram og fortsetter:

— Uten studium, studenter eller felles oppgaver vil et sterkt og nasjonalt ledende fagmiljø om faglitterær skriving gå i oppløsning. USN vil med det ikke bare miste et unikt og sterkt studium og fagmiljø, men også få mindre mulighet for å verne om humanistiske fag og ivareta kompetansen på skriving av fagtekster i alle fag, formidling, vitenskapelig skriving og norsk som fagspråk.

En del av et tre års prosjekt

Når vi spør Petter Aasen om nullopptaket på dette konkrete studiet og reaksjonene, starter han med å peke på at USN nå er inne i et tre års prosjekt der hele studieporteføljen til universitetet er under lupen.

— Vi er nå inne i vårt andre år med slike vurderinger, sier han, og fortsetter:

— En av de metodene vi har brukt i dette arbeidet er å etablere nullopptak på studier eller fagtilbud der vi er usikre på hvordan framtiden for dette faget eller studiet skal være. For noen fag handler det om behov for konsolidering, f.eks. med utgangspunkt i skjerpede kvalitetskrav, for andre er det ønske om omlegging ut fra strategiske vurderinger, eller det kan være behov for koordinering med andre fag på universitetet. I noen tilfeller kan det på sikt være snakk om nedleggelse.

Rektor trekker fram at viktige element i studieporteføljearbeidet er å samordne og profilere parallelle studier som tilbys på flere campus, avvikle parallelle tilbud der det ikke er kompetanse- eller rekrutteringsgrunnlag som tilsier at vi skal tilby samme studietilbudet flere steder ved universitetet. Det kan også være behov for å koordinere fagmiljø på tvers av campus for å styrke det faglige fundamentet for studietilbudene.

— Skjebnen er ikke avgjort

Aasen påker at den endelige skjebnen til master i faglitterær skriving slett ikke er avgjort når man innfører nullopptak fra neste høst.

— Når man tar opp studenter binder man seg opp i fra 2-4 år fram i tid, avhengig av studiets lengde. Ved å ha et nullopptak kjøper vi oss litt tid til å se på og vurdere situasjonen for faget og fagmiljøet framover, fortsetter Aasen.

Fakultetets redegjørelse for samlet kompetanse og kapasitet tilsier at rektor mener det ikke bør tas opp studenter på dette studiet høsten 2019. Rektor foreslår derfor overfor styret at ledelsen får mulighet til å vurdere fagets framtid i dialog med fakultetet og fagmiljøet. Også Norsk faglitterær forfatterforening, som har vært bidrayter til studiet, skal trekkes inn.

— Flere løsninger som allerede vært nevnt, bør blant annet utredes, sier Aasen.

— Generelt må fagmiljøene ta inn over seg at fra 1. januar 2019 gjelder det skjerpede kvalitetskrav for master- og doktorgradsstudier. Det handler både om krav til formalkompetanse hos de ansatte, fagmiljøets størrelse, forskningsaktivitet og publisering og studiepoeng- og kandidatproduksjon, legger Aasen til.