HiOA-rektor Rice bekymret over høy Agder-publisering

PublisertFredag, 29. januar 2016 - 0:37-OppdatertFredag, 29. januar 2016 - 0:37
I forbindelse med universitetsakkrediteringen skal vi sammenligne oss med de nye universitetene, sier HiOA-rektor Curt Rice og mener det kan bli vanskelig hvis man ikke kan stole på tallene deres.
Forskning. HiOA-rektor Curt Rice mener publiseringssaken i Agder skaper usikkerhet om hva som skal til for å bli universitet.

Den uvanlig store vitenskapelige produksjonen til en forsker ved Universitetet i Agder skal nå gjennom en ny intern granskning, i tillegg til granskningen som skal gjøres av Det nasjonale publiseringsutvalget under Universitets- og høgskolerådet.

— I forbindelse med universitetsakkrediteringen skal vi sammenligne oss med de nye universitetene. Det vil nå si Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger. Denne saken gjør at vi kan føle oss utrygge på sammenligningsgrunnlaget, sier rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

HiOA skal levere søknaden om å bli akkreditert som universitet til høsten.

Vedtok ny granskning

Styret ved Universitetet i Agder (UiA) fikk publiseringssaken på bordet under sitt møte onsdag, og vedtok enstemmig å be om en ny gjennomgang av de rekordmange publiseringene til forsker Hamid Reza Karimi.

«Styret er generelt opptatt av at UiAs forskningspublisering skjer innenfor gjeldende regelverk og vil ut fra dette be om at den aktuelle publiseringen vurderes gjennom en fornyet gjennomgang», heter det i vedtaket.

UiA-ledelsen har tidligere undersøkt Karimis enorme forskningsproduksjon i 2012, uten å finne noe kritikkverdig. I årene 2013 og 2014 hadde Karimi godt over 100 publiseringer per år.

(UiA-rektor Frank Reichert og direktør Seunn Smith-Tønnessen under Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse i januar)

Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen sier til Khrono at hun vil sette i gang arbeidet med å undersøke forskerens vitenskapelige produksjon.

— Jeg starter nå arbeidet med å implementere styrets vedtak, herunder mandat for gjennomgangen av den aktuelle publiseringen, er alt hun vil si om saken.

Les også: Agder-forsker blir gransket for rekordstor publisering

Skaper usikkerhet

Rektor Curt Rice (til venstre på bildet under) sier at saken om den rekordstore publiseringen til Agder-forskeren kan skape usikkerhet om sammenligningsgrunnlaget, nå når Høgskolen i Oslo og Akershus skal søke om universitetsstatus.

Universitetet i Agder hadde 0,99 publikasjonspoeng per faglig årsverk i 2014, som er de sist tilgjengelige tallene, men ifølge beregninger som Dagens Næringsliv har fått gjort hadde tallet vært 0,91 uten publiseringen til forskeren Hamid Reza Karimi.

Det er et krav for å bli universitet at høgskolen må befinne seg på nivå med sammenlignbare institusjoner, blant annet når det gjelder vitenskapelig publisering.

Rice tar ikke med Nord Universitet i denne sammenligningen, fordi Nord er under tilsyn fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) etter fusjonen med høgskolene i Nesna og Nord-Trøndelag. NOKUTs kartlegging viser at det nyfusjonerte universitetet vil ha utfordringer med å være på nivå med sammenlignbare universiteter faglig.

Curt Rice mener at det er en fare for at akkrediteringsprosessene nå presser alle institusjoner i samme retning.

— Et alternativ hadde vært å pleie mangfoldet i sektoren, og ikke presse på for at alle skal tilfredsstille de samme kravene, sier han.

Bekymringsmelding

På styremøtet onsdag fikk styret ved Universitet i Agder seg forelagt et notat fra professor Sigbjørn Sødal ved Handelshøyskolen ved universitetet. Sødal ber i notatet om at universitetsledelsen tar tak i saken på nytt, og at styreleder og rektor Frank Reichert ikke deltar i den videre behandling av saken. Reichert var Karimis sjef i hele perioden der forskeren har publisert i et ekstremt høyt tempo.

Frank Reichert var ikke tilstede under styrebehandlingen av saken, og det var styrets nestleder, advokat Bjørn Stordrange, som ledet styrets behandling av saken.

I notatet sier Sødal at han i januar 2014 sendte en bekymringsmelding til UiA-ledelsen om Karimis store publiseringsmengde. Tallene han presenterer i notatet viser at Karimi var medforfatter på 144 publikasjoner og eneforfatter for tre publikasjoner i 2013. Året etter var han, ifølge notatet, medforfatter på 141 artikler og hadde ingen ene-publikasjoner.

Fant ikke noe feil

Ifølge Sødals tall, som han har hentet fra CRIstin-databasen, sto professor Karimi for 19 prosent av universitets totale vitenskapelige arbeider i 2013 og 18 prosent i 2014.

I saksframlegget til styremøtet sier universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen at Sødal i januar 2013 tok opp publiseringssaken ned daværende viserektor for forskning, som så la saken fram for universitetets publiseringsutvalg.

«Forskeren ble invitert til et av utvalgets møter der han redegjorde for sin praksis og sine arbeidsmetoder. Forskeren er en anvendt matematiker, som bruker matematiske modeller på ulike datagrunnlag. Dette danner grunnlaget for en bred artikkelproduksjon. Det ble da ikke funnet noe som tilsier at forskeren ikke har fulgt de allmenne reglene for publisering, og det ble også foretatt en gjennomgang av hans artikler for å se om det var noen dobbelttellinger. Det ble ikke funnet noe som tydet på dette», skriver hun.

Menneskelige sider

Universitetsdirektøren legger også stor vekt på at Karimi er i en rettsprosess fordi han i januar 2015 ble utvist fra landet. Begrunnelsen var at hans forskning kunne brukes til militære formål av Kina, og at han derfor utgjorde en fare for rikets sikkerhet. Utvisningsvedtaket ble kjent ugyldig i Tingretten i august 2015, men PST har anket saken og den kommer opp for Lagmannsretten i mai 2016.

Smith-Tønnessen legger i sitt saksframlegg stor vekt på de menneskelige sidene av saken, spesielt at det er uheldig at forskeren er blitt navngitt i media fordi dette kan skade forskerkarrieren hans. Dette er også forklaringen hennes på at ledelsen ikke har villet kommentere saken nærmere.

«Det vil være vanskelig å snakke om dette uten også å prosedere sin sak i offentligheten, og det er noe forskeren ikke ønsker midt i prosessen. Han ønsker at hans sak blir belyst i rettssystemet. Dette ønsket har Universitetet i Agder hele tiden respektert», skriver hun.

UiA-styret vedtok også å be ledelsen følge opp utvisningssaken.

«Dette er en prinsipiell viktig sak for UiA og norsk forskning og styret ber om at UiA fortsatt følger opp denne saken overfor professoren og omverden», står det i vedtaket.

Videre slår styret fast i vedtaket at det er tilfreds med at Det nasjonale publiseringsutvalget skal gå gjennom publiseringskanalene som forskeren har brukt.

 

 

Fakta

Vancouver-konvensjonen

Vancouver-konvensjonen stiller tre kriterier for medforfatterskap ved publikasjon av forskning.

  1. Medforfattere skal ha hatt et vesentlig bidrag i planlegging og design av prosjektet eller deltatt i datainnsamling/analyse/tolkning av data.
  2. Man skal ha kommet med vesentlige bidrag da manuskriptet ble skrevet eller revidert.
  3. Man skal være med på å godkjenne det ferdige arbeidet.

Alle de tre kriteriene skal være oppfylt. Bidragsytere som ikke tilfredsstiller disse kriteriene, skal kun listes i en fotnote.

Kilde: DN

Kriterier for universitet

Standarder for akkreditering som universitet, ifølge forslaget til ny forskrift om kvalitetssikring av høyere utdanning, som er på høring med frist 4. februar.

  1. Institusjonen skal ha tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innen utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, faglig utviklingsarbeid og formidling innenfor institusjonens faglige virksomhet.
  2. Institusjonen skal ha stabil utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid av høy kvalitet.
  3. Institusjonen skal ha rett til å tildele doktorgrad alene på minst fire fagområder. To av disse skal være sentrale for regionale virksomheters verdiskapning, samtidig som fagområdene også må ha nasjonal betydning1 . Akkreditert deltakelse i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, jf. § 3-4 kan telle som én doktorgrad.
  4. Doktorgradsområdene skal dekke hoveddelen av institusjonens faglige virksomhet.
  5. Institusjonen skal alene ha akkreditering for minst fem studietilbud på høyere grads nivå. Institusjonen skal ha uteksaminert kandidater på lavere og høyere grads nivå på alle studietilbud innen doktorgradsområdene.
  6. Institusjonen skal ha stabil forskerutdanning og skal dokumentere at den i gjennomsnitt har uteksaminert minst fem doktorander per år over en treårsperiode på minst to av doktorgradsprogrammene. Hvert enkelt doktorgradsprogram må ha tatt opp minst 15 stipendiater.
  7. Institusjonen skal være tilknyttet nasjonale og internasjonale nettverk innenfor høyere utdanning og forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. Institusjonen skal delta i nasjonale samarbeid om forskerutdanning og eventuelt tilsvarende for Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, jf. § 3-4.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Vancouver-konvensjonen

Vancouver-konvensjonen stiller tre kriterier for medforfatterskap ved publikasjon av forskning.

  1. Medforfattere skal ha hatt et vesentlig bidrag i planlegging og design av prosjektet eller deltatt i datainnsamling/analyse/tolkning av data.
  2. Man skal ha kommet med vesentlige bidrag da manuskriptet ble skrevet eller revidert.
  3. Man skal være med på å godkjenne det ferdige arbeidet.

Alle de tre kriteriene skal være oppfylt. Bidragsytere som ikke tilfredsstiller disse kriteriene, skal kun listes i en fotnote.

Kilde: DN

Kriterier for universitet

Standarder for akkreditering som universitet, ifølge forslaget til ny forskrift om kvalitetssikring av høyere utdanning, som er på høring med frist 4. februar.

  1. Institusjonen skal ha tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innen utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, faglig utviklingsarbeid og formidling innenfor institusjonens faglige virksomhet.
  2. Institusjonen skal ha stabil utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid av høy kvalitet.
  3. Institusjonen skal ha rett til å tildele doktorgrad alene på minst fire fagområder. To av disse skal være sentrale for regionale virksomheters verdiskapning, samtidig som fagområdene også må ha nasjonal betydning1 . Akkreditert deltakelse i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, jf. § 3-4 kan telle som én doktorgrad.
  4. Doktorgradsområdene skal dekke hoveddelen av institusjonens faglige virksomhet.
  5. Institusjonen skal alene ha akkreditering for minst fem studietilbud på høyere grads nivå. Institusjonen skal ha uteksaminert kandidater på lavere og høyere grads nivå på alle studietilbud innen doktorgradsområdene.
  6. Institusjonen skal ha stabil forskerutdanning og skal dokumentere at den i gjennomsnitt har uteksaminert minst fem doktorander per år over en treårsperiode på minst to av doktorgradsprogrammene. Hvert enkelt doktorgradsprogram må ha tatt opp minst 15 stipendiater.
  7. Institusjonen skal være tilknyttet nasjonale og internasjonale nettverk innenfor høyere utdanning og forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. Institusjonen skal delta i nasjonale samarbeid om forskerutdanning og eventuelt tilsvarende for Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, jf. § 3-4.

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Distriktene. Gunnar Yttri spør: Strukturreforma i historisk perspektiv. Dei nye høgskulane – akademiske springbrett eller regionale kraftverk? 
Meninger · Forskning. Om Norge ønsker å være verdensledende, må vi gi støtte til de aller beste forskningsmiljøene, skriver professorene Nils Christian Stenseth (UiO) og Edvard Moser (NTNU). 
Meninger · Struktur. Det har blitt bedre kvalitet på utdanningene ved Universitetet i Tromsø etter fusjonene for syv år siden, ifølge tre sentrale personer på universitetet. 

Karriere

Campus

Samfunn