Norske elever dårligere i matte

Dekan Knut Patrick Hanevik ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus er overrasket over nedgangen i matematikk for de norske elevene i årets PISA-undersøkelse. I naturfag er det også en negativ endring, mens resultatene i lesing for de norske elvene holder seg stabile.

— Skolene har jobbet mye og målrettet med PISA-fagene, derfor overrasker det meg at resultatene i matematikk går ned, jeg hadde forventet en liten oppgang, sier Hanevik, og kan ikke se noen umiddelbar grunn som skulle tilsi en nedgang. Men han er glad for stabiliteten som de norske resultatene viser over tid. 

— Når vi ser de norske PISA-resultatene over tid, ser vi at det er typisk norsk å prestere rundt det internasjonale gjennomsnittet. Litt over i lesing og litt under i matematikk og naturfag, sier forsker Marit Kjærnsli ved Institutt for skoleforskning og lærerutdanning ved Universitetet i Oslo i en pressemelding. Hun er ansvarlig for gjennomføringen av PISA i Norge.

Bedre læringsmiljø

I undersøkelsen rapporterer også elevene at læringsmiljøet deres er blitt betydelig forbedret siden forrige undersøkelse for tre år siden.

— Dette har nok en sammenheng med at det er blitt lagt sterkere vekt på klasseledelse, både i lærerutdanningen og videreutdanning, sier dekan Hanevik ved HiOA.

— Med bedre læringsmiljø skulle en vel forvente bedre resultater også?

— Ja, det skulle man. Og derfor er det viktig å undersøke nettopp dette nærmere og forske videre på det. Resultatene er tankevekkende i forhold til hva PISA faktisk måler, sier Hanevik. Lærerutdanningen ved HiOA er landets største og høgskolen vil også komme til å være en stor og viktig aktør i etterutdanning av lærere. 

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens og den nye regjeringens oppskrift er lengre lærerutdanning og mer videreutdanning av lærere.

— Det vil ta flere år før vi vil få noen effekt i den norske skolen på omleggingen av lærerutdanningen, men videreutdanning av dagens lærere vil kunne gi raskere resultater, sier Hanevik som tar med seg resultatene fra undersøkelsen inn i diskusjonene om det faglige opplegget ved lærerutdanningen. 

Ett år etter i Sverige

Årets PISA-tall viser svensk tilbakegang i både matematikk, naturfag og lesing. Innenfor lesing betyr dette at svenske elever anno 2012 ligger ett skoleår etter sine jevngamle i 2000. De finske elevene er fremdeles best i Norden, men også i Finland har utviklingen tatt en klar negativ retning.

— Sverige og Finland er blant de landene med størst nedgang i resultater i årets undersøkelse, så kan hende det er på sin plass å spørre om Finland faktisk fortsatt er de aller beste, sier Hanevik.

På rett vei

Forskerne mener norsk skole har tatt viktig grep for å unngå svenske tilstander.

— Selvsagt skulle en ønske at resultatene gikk raskere oppover, men både PISA-resultatene og annen forskning tyder på at skolen er på rett vei. Årets PISA viser at vi har fått et bedre arbeidsmiljø i norske klasserom de siste årene, og vi vet at det er stor sammenheng mellom læringsmiljø og faglige prestasjoner, sier forsker Marit Kjærnsli.

— Skuffende resultater

NHOs toppleder, Kristin Skogen Lund (bildet over), kaller årets resultater for et PISA-sjokk.

— Resultatene fra PISA 2012 er verre enn PISA-sjokket i 2000. Det er svært skuffende at resultatene nå går tilbake igjen, ikke minst i matematikk. Vi hadde ærlig talt forventet at dette nå skulle fortsette å gå i riktig retning. Det har vært stor oppmerksomhet om utfordringene i norsk skole, sier hun.

— Vi bruker store ressurser på skolen som åpenbart ikke gir god nok uttelling, sier Skogen Lund i pressemeldingen fra NHO.

— Det er gode grunner til å anta at vi mangler både ambisjoner og kultur for å prestere godt nok. Både i matematikk og naturfag har vi gått tilbake. For et arbeidsliv med høyt kostnadsnivå er kompetanse en suksessfaktor. For det er dyrt å drive virksomheter i Norge. Skolen er arbeidslivets viktigste leverandør, og når den svikter, er det et stort problem for både arbeidslivet og samfunnet, sier Skogen Lund.

Hun legger til at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen står ovenfor en formidabel utfordring.

— Den nye regjeringen har proklamert at vi skal ha en skole i verdensklasse. Nå viser det seg at utgangspunktet er alt annet enn godt. Når vi ikke har bedret oss på tolv år, må vi ta et felles nasjonalt krafttak. Alle gode krefter må bidra: arbeidsgivere og arbeidstakere, skoleverket, kommuner, foreldre og elever, sier Skogen Lund.

Sats på lærerens lærer

— Universitets- og høyskolesektoren må rustes for at regjeringens lærersatsing skal være gjennomførbar, sier Petter Aaslestad (bildet under), leder av Forskerforbundet.

Aaslestad poengterer at regjeringen trekker fram lærerne som skolens viktigste ressurs. De vil utvide lærerutdanningen til en femårig mastergradsutdanning og trappe opp etter- og videreutdanningstilbudet til lærerne.

— Røe Isaksen oppsummerer løsningen med et ord, nemlig læreren. Forskerforbundet ønsker lærersatsingen velkommen, men påpeker samtidig at universitetene og høgskolene må rustes med folk og ressurser til å gjøre jobben. Uten det blir det umulig å gjennomføre regjeringens løfte om femårig masterutdanning av lærere. Det blir også vanskelig å tilby den ønskede etterutdanningen, sier Aaslestad, i en kommentar til PISA-resultatene.

Faglige innvendinger mot undersøkelsen

I Utdanningsforbundet er de opptatt av å avlive mytene om PISA-undersøkelsen.

I en kronikk i Aftenposten tirsdag 3. desember med tittelen «Ikkje OL i utdanning» går leder Ragnhild Lied gjennom fem myter hun mener er levende om PISA-undersøkelsen. 

Kronikken er også publisert på Utdanningsforbundets nettsider og nå også hos Khrono.

Stabilt på de som gjør det bra

Mens andelen av de som gjør det bra i matematikk har holdt seg stabil over de siste årene, har andelen av de som ikke gjør det bra økt fra forrige undersøkelse med 4,1 prosentpoeng, til 22,3 prosent. Dette er likevel på omtrent samme nivå som i 2003.

Andelen som gjør det bra er likevel lavere enn gjennomsnittet i undersøkelsen, og har også gått ned siden 2003.

Norge omlag nr. 22 av 34

Norge havner på 22. plass på undersøkelsen, der elever fra i alt 34 land deltar. Fordi undersøkelsen kun er basert på et utvalg, kan det antas at Norge ligger mellom 19. og 25. plass. I 2012 var gjennomsnittet blant landene som deltok i undersøkelsen 494 poeng.

Her kan du se resultat i matematikk for Norge siden undersøkelsen startet:

• 2000: 499 poeng
• 2003: 494 poeng
• 2006: 490 poeng
• 2009: 498 poeng
• 2012: 489 poeng

Norge ligger på toppen i antall kroner brukt på utdanning. Blant de 34 OECD-landene har Norge tredje høyest forbruk per elev. Kun Sveits og Luxemburg bruker mer. Sveits ligger helt i tet resultatmessig, mens Luxemburg ligger på plassen foran Norge.