Kjøttgryta er levert til Statsarkivet
Det helt unike kvinneprosjektet som ble en felles dagbok gjennom 60 år er nå overlevert til Statsarkivet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Torsdag tok seksjonssjef ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Anne-Berit Gregersen, med seg dagbokprosjektet «Kjøttgryta» på en aller siste reise fra HiOA i Pilestredet og opp til Sognsvann i Oslo, der Riksarkivet og Statsarkivet for Oslo, Akershus og Østfold holder hus.
Dagboka «Kjøttgryta» er et resultat av 1941-42-kullet på Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk. De 32 kvinnene bestemte seg for å skrive dagbok sammen. Boka ble sendt rundt i alfabetisk rekkefølge. Når en bok ble skrevet ut, ble den sendt til Stabekk til arkivering i en egen bygd kasse, kalt «Kjøttgryta» og en ny bok ble påbegynt. De 32 kvinnene klarte å holde det gående i over 60 år.
Den rørende historien om det helt unike prosjektet har interessert mange av Khronos lesere på nett og gjennom sosiale medier.
Jobbet for arkivering
Khrono besøkte de to av de fem gjenlevende kvinnene som har jobbet hardest for at «Kjøttgryta» skulle bli bevart. Vi hadde med oss gryta både til Jeia Børte (96) i Bø i Telemark og til Else Wold Dønnum (96) (bildet under) i Hamar.
— Det er helt fantastisk for oss at «Kjøttgryta» nå blir bevart. Jeg håper noen flinke studenter eller forskere får lyst til å se på materialet vårt og kanskje gjøre noe mer ut av dette, sier Wold Dønnum når vi forteller at gryta nå er på plass i Statsarkivet.
Også Jeia Børte er glad for at «Kjøttgryta» nå er i sikre hender.
— Helt unikt materiale
På Statsarkivet blir Gregersen tatt i mot at seniorrådgiver Jon Sandven (bildet under).
— Jeg har lest om dagbøkene nå. Dette er jo et helt unikt materialet som vi er veldig glad for å få i våre samlinger, sier Sandven.
Han legger til at han aldri har hørt om et liknende prosjekt.
— Kvinnene har jo skrevet gjennom en tid der Norge har vært i stor utvikling. Vi har etterkrigstiden, velferdsamfunnets framvekst og endringene av kvinners kår og deltakelse. At de klarte å holde det gående i over 60 år er meget imponerende, sier Sandven.
— Måtte bevares
Det er seksjonssjef Anne-Berit Gregersen på Læringssenteret i Pilestredet ved HiOA som har tatt initiativ til og nå sørget for, at «Kjøttgryta» både blir bevart for all ettertid, men også tilgjengelig for offentligheten.
— Ettersom det var sammenslåinger av skoler og flyttinger, har jo «Kjøttgryta» fulgt med på flyttelassene. Den sto en stund på Kjeller, men etterhvert er det jo færre og færre av de ansatte som kjenner forhistorien. Utdanningen som en gang het Lærerinneskolen i husstell er i dag erstattet av yrkesfaglærerutdanning og samfunnsernæring. Fagene og skolene har gått en lang vei, og jeg skjønte at vi måtte ta grep for at «Kjøttgryta» skulle bli bevart, sier Gregersen.
På omvisning
På Statsarkivet gir Sandven oss en omvisning. Vi får se mottakshallen langt nede i fjellet, og rommene og gangene der materialet blir mottatt og registrert. Vi går også inn i arkivet der det andre materialet fra Statens lærerinneskole for husstell på Stabekk er plassert i bokser og hyller.
— Hva skjer nå med «Kjøttgryta»?
— Vi registrerer materialet inn, og så vil informasjon om hva materialet inneholder etterhvert bli offentlig gjennom arkivportalen, forteller Sandven.
— Via arkivportalen.no kan interesserte reservere bøkene og studere dem nærmere på vår lesesal, legger han til.
— Med forbehold om at jeg ikke har sett på bøkene ennå, så kan jeg ikke se for meg at det blir noen begrensninger i innsyn i bøkene, sier Sandven.
Gregersen legger til at kvinnene i 1987 la en 25 år klausul på innsyn i bøkene, men kvinnenes egen tidsfrist er nå passert.
Godt utstillingsmateriale
Sandven sier Statsarkivet gjerne vil ha med trekassen som bøkene har ligget i.
— Vi har et lite utstillingslokale som heter «Skattkammeret». Kassen og bøkene kan være et fint innslag der innimellom, for å vise fram bredden og variasjonen i det materialet vi oppbevarer her, sier Sandven.
— Det er utrolig fint å høre at «Kjøttgryta» blir tilgjengelig for flere, og at den til og med kan komme på «utstilling» en gang i blant, sier Jeia Børte (96) (bildet over). Her er hun med «Kjøttgryta» da Khrono besøkte henne hjemme på gården for noen få uker siden.
Sjekk ut NRK Telemarks artikkel om Jeia Børte og se NRKs videoinnslag med Jeia Børte.
Dagbøkene og Else Wold Dønnum er omtalt på NRK radio P2, kulturnytt 18. desember, last ned podcast her. (Innslaget kommer etter 22.02 minutter. P2 har dessverre både glemt å referere til Khrono og HiOA, men har snakket med Else Wold Dønnum og Jon Sandven)
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!