Jeia Børte (96) har vært en viktig pådriver for at «Kjøttgryta» skulle bli bevart for ettertiden. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Glimt fra Jeia Børtes historier

I bøkene finner vi mange ulike hverdagshistorier. Det er limt inn brudebilder og bilder fra husene der man bor og fra reiser den enkelte har gjort. Noen forteller om jobben sin, andre om tunge tider, sykdom og død.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I sitt første bidrag i boka skriver Jeia Børte (født Kinck) i mai 1943:

«Kjære alle sammen! Takk for sist! Denne boken var sanderlig et festlig påfunn. Du, så moro det er å lese om dere alle. Jeg må tilstå jeg ble glad da jeg så at det er andre enn meg som «går hjemme», det er det jeg gjør også.»

Litt lenger ned:

«Neste gang jeg får besøk av «Kjøttgryta» har jeg forhåpentligvis morsommere ting å fortelle, kanskje. Ja, det spørs jo når jeg får besøk neste gang. Forhåpentligvis får jeg besøk av noen av dere innen den tid. Skal dere på sykkeltur i Telemark, må dere endelige ikke kjøre forbi Eika.»

Fra andre besøk av «Kjøttgryta» august 1944:

….«Ja, nå har jeg vært bondekone i over et år, og dere kan tro jeg trives godt her i Telemarken, kunde ikke lenger tenke meg å bo i byen.»

«Kan like godt si fra straks at nok ikke blir kj. IV som vinner i kappløpet om arvingen, ja, hvis ikke Karin ligger langt frampå da. Jeg venter ikke før i slutten av september, og nå er vel din Ivar for lengst kommet Jorid. Tenker det er stas.»

Fra «Kjøttgrytas besøk i september 1966

…«Nå har jeg forresten nettopp begynt på mitt andre skoleår i folke- og framhaldsskolen. jeg har 23 timer i uken, som foregående skoleår. 15 timer i folkeskolen, 8 timer i framhaldsskolen. og fri hver mandag. Jeg har 85 elever i uken, derav 28 gutter. Slitsom er det jo, særlig nå i begynnelsen av skoleåret, men jeg trives godt allikevel og er mektig stolt over å få mitt første alderstillegg.»

(I samme innlegg har Jeia Børte limt inn bilde av datter Ingebjørg som rødruss og Sveinung som grønnruss foran huset.)

Fra en av de seneste besøk av «Kjøttgryta» 11. mai 1990

….«Jeg har det som før sånn stort sett. Når jeg leser om alle plager dere og ektefeller har, skjønner jeg at jeg har grunn til å være takknemlig, hvilket jeg også er. Denne siste vinteren har jeg sluppet min plagsomme bronkitt også. Og fremdeles kan jeg vandre i skog og mark og plukke blomster (jeg har mange gamle å besøke) og «stå på hodet» i mine kjære blomsterbed, så akkurat nå har jeg rike dager. Til uken skal jeg inn til Bærum der mitt barnebarn nummer to skal konfirmeres. Ingebjørg (datter) går på spesiallærerskolen dette året, så hun har bruk for en håndsrekning i huset og jeg er glad for å kunne være litt til nytte»…

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS