Løfter fram Sigrun Berg

Sigrun Berg-sjalet var et sterkt ideologisk symbol for 30-40 år siden, men tekstilkunstneren, designeren og den sosiale entreprenøren hadde mye mer på repertoaret.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

«Lilla skjerf og fotformsko» er en betegnelse som fortsatt brukes i den politiske debatten, sist i høst da Bellona-leder Frederic Hauge skulle karakterisere folk fra Miljøpartiet De Grønne.

Bak det lilla skjerfet står Sigrun Berg, som er mest kjent for skjerf i ulike farger, men som i tillegg hadde en stor kunstnerisk produksjon og mange store utsmykningsoppdrag.

Sikrer og systematiserer

Nå vil førstelektor Liv Klakegg Dahlin ved Institutt for estetiske fag ved HiOA ha Sigrun Berg frem i lyset igjen. Hun har satt i gang et stort forskningsarbeid, som i første omgang går ut på å sikre og katalogisere materialet etter Sigrun Berg og få det inn i instituttets historiske samling i samarbeid med høgskolelektor Inger Anne Utvåg, som er leder for samlingen. I mars er det så klart for Sigrun Berg-utstilling i instituttets galleri.

— Sigrun Berg hadde en stor og mangfoldig produksjon både som tekstilkunstner og designer, i tillegg til at hun var en sosial entreprenør som sysselsatte et stort antall mennesker på vevstuer og med hjemmeproduksjon rundt i landet, sier Liv Klakegg Dahlin (bildet under).

Kontoret fullt

Hun er selv stor «fan» av Sigrun Berg.

Sigrun Berg tok et samfunns-ansvar og lærte opp mange vevere og engasjerte 30-40 hjemme-vevere.

Liv Klakegg Dahlin

— Hun var veldig god på fargesammensetninger og arbeidene hennes er av svært god kvalitet. Se bare på skjerfene, som er like fine i dag, sier hun.

Kontoret hennes på Institutt for estetikk bugner av skjerf - som kanskje heller kan kalles sjal - i mange fargesjatteringer, gammejakken og busserullen som var populære på 1970-tallet, slips, tepper og ikke minst en sofa trukket i møbelstoff vevd av Sigrun Berg. I et eget rom i kjelleren på instituttet er det enda mye mer.

Noe har hun overtatt etter Sigrun Bergs familie, mens andre ting har hun fått tak i etter å ha hatt annonser på finn.no.

I tillegg til alt som finnes rundt i de tusen hjem i Norge, er en god del av Sigrun Bergs arbeider å finne i offentlige bygg, som for eksempel teppe og tekstiler hun vevde til utsmykning av Håkonshallen i Bergen. Noe er også på Nasjonalmuseet.

Garnet hun brukte var fint ullgarn kjøpt i England, men hun satte også i gang produksjon av spelsaugarn for å få den riktige kvaliteten.

— Dette garnet har så lange fibre at det gir en silkeeffekt. Det tar lang tid å spinne - en måned for en spinner å få ferdig en kilo garn, og til garnet hun trengte til arbeidet i Håkonshallen gikk det med 180 kilo. Det var en stor jobb, sier hun.

Sosialt engasjement

Liv Klakegg Dahlin er opptatt av å få frem Sigrun Bergs sosiale engasjement og gründerrrolle.

— Hun tok et samfunnsansvar og lærte opp mange vevere, blant annet engasjerte hun 30-40 hjemmevevere. På denne måten skapte hun mange arbeidsplasser rundt i landet.

På vevstua, som de fleste årene lå i Damstredet i Oslo, lærte hun opp veverne som jobbet for henne. Hun hadde også en rekke andre lokale leverandører, som for eksempel leverte håndlagde knapper til busserullene.

Skal skrive bok

Sigrun Berg-forskeren har fått midler til forskningsprosjektet av HiOA, men arbeidet er omfattende, og hun må ut og skaffe mer midler.

— Jeg har en femårsplan på dette, og håper å få skrevet en bok også, sier hun.

På denne måten håper hun å få dratt Sigrun Berg frem fra glemselen.

— Dette er en historie om en av de glemte kvinnelige tekstilkunstnerne som virkelig fortjener å bli løftet frem, mener hun.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS