Bygde egen ChatGPT for å formidle forskning. — Vi må tenke nytt 

I vår publiserte førsteamanuensis ved handelshøyskolen på Nord universitet June Borge Doornich en forskningsartikkel om geopolitikk og global handel. Hun hadde allerede kjennskap til ChatGPT da en kollega tipset henne om at det finnes en ny måte å bruke tjenesten på. Blant annet kan hun selv bestemme innhold og instruks til en skreddersydd språkmodell, sin helt egne GPT. 

— Jeg tenkte det ville vært spennende å teste det i forskningsformidling, slik at enhver kan snakke med min forskning om det temaet eller perspektivet som interesserer den enkelte, for å tilgjengeliggjøre min forskning direkte til ens eget interesseområde, sier Doornich til Khrono.

Hun har foret forskningsmaterialet sitt inn i ChatGPT, med instrukser for hvordan denne skal brukes. I tillegg har hun lagt til forslag på hva brukeren kan spørre om for å bli kjent med hennes forskning.

Må tenke nytt

Doornich mener det er på høy tid å tenke nytt om forskningsformidling. 

— Som forsker står det deg fritt å formidle din forskning som du ønsker og finner formålstjenlig. Jeg ønsket å gjøre min forskning tilgjengelig for flere, og laget en egen ChatGPT der jeg la inn hele forskningen vår. Linken la jeg ut på Linkedin, og på den måten forenklet jeg tilgangen til forskningen, sier hun. 

Lasse Finsås, som er direktør for digitalisering og infrastruktur ved Nord universitet, mener dette er et eksempel til etterfølgelse.

— Moderne teknologi inviterer til dialog, og jeg har stor tro på at dette kan forenkle kommunikasjon rundt forskning, ikke minst fordi GPT-er raskt kan sammenfatte store mengder informasjon, identifisere trender og foreslå nye forskningsretninger. Summen av dette kan bidra til å akselerere forskningsprosessen, sier Finsås.

Han tenker denne formidlingsformen kan treffe studenter godt siden de allerede er vant til å bruke ChatGPT i sin studiehverdag. 

Gode tilbakemeldinger

Doornich sier at responsen på hennes forskningsformidling er positiv.

— Tilbakemeldingen er at det er en innovativ og spennende måte å teste forskningsformidling på. Jeg er sikker på at lettere tilgjengelig forskning — ut over vitenskapelige artikler, foredrag og debatter — vil skape gode verdier og nytter for samfunnet.

Hun mener forskning er et samfunnsansvar, og at samfunnsnyttig forskning fortjener plass og oppmerksomhet: 

− Akademia er konservativ, men verden har allerede omfavnet åpen forskning. Mange ulike konsepter har lyktes med å aktualisere forskningsbasert tematikk, og bidratt til å la forskning sette dagsorden. Nå er tiden inne for å ta et skritt videre, sier Doornich.