Studentene føler seg sviktet av KrF

Studentene hadde i det lengste håpet at KrF i budsjettforhandlingene skulle sørge for at den foreslåtte stipendomleggingen ble trukket tilbake. Det skjedde ikke.

40 ulike påplusninger hos Kunnskapsdepartementet

Partene har plusset på 40 ulike summer og/eller tiltak i budsjettet til Kunnskapsdepartementet til en totaltsum av 682,4 millioner kroner.

Se også: Her er forliket presentert i tabell

De største pottene er øremerking til midler til lærernormen i 2019 på 285 millioner kroner, 160 millioner til en bemanningsnorm i barnehagen og 60 millioner i tilskuddsordning til mentorordning for nye lærere.

Et slikt tilskudd til mentorordning er noe Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet har etterlyst.

I tillegg til de rene økonomiske justeringene i budsjettet er det også noen verbale marknader i budsjettforliket, og en av dem angår studenter, universiteter, høgskoler og forskning.

I punktet heter det:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 gi en helhetlig vurdering av støtteordningene for studenter med barn, herunder vurdere forholdet til tilgrensende ordninger som foreldrepenger.»

Demonstrasjon 29. november

Mandag annonserte mange ulike student- og ungdomsorganisasjoner at de både er skuffet over og forbanna på regjeringen.

De er skuffet over at de ikke blir hørt selv om over 20.000 har støttet deres krav, sammen med 28 organisasjoner og institusjoner.

NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen oppfordrer nå studentene til å delta i demonstrasjoner landet rundt torsdag 29. desember.

Les også: Studentene er forbanna og vil aksjonere

Viste seg med KRFs eget budsjett

Da KrF la fram sitt forslag til budsjett for halvannen uke siden, fredag 9. november, kom de ikke med noen store gode nyheter hverken til studenter eller universiteter og høgskoler.

— Det kom ingen gode nyheter til studentene fra KrF, og vi er veldig skuffa, sa NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen til Khrono da.

— Vi er veldig forundret over at KrF dermed ser ut til å støtte en omlegging som vil ramme sosialt skjevt. En ordning som Pedagogstudentene framhever vil kunne medføre at det blir færre lærere. Sykepleiestudentene har sagt noe tilsvarende. Vi er spente på hvordan KrF forsvarer sin støtte til et slikt forslag, la Mikalsen til.

Utdanningspolitisk talsperson for Kristelig Folkeparti (KrF), Hans Fr. Grøvan, poengterte overfor Khrono at stipendomleggingen er regjeringens forslag og ikke KrF sitt.

— Vi vil vurdere mulighetene for å gjøre endringer i regjeringens forslag i samband med de forhandlingene KrF skal ha med regjeringspartiene for en eventuell felles regjeringsplattform, sa Grøvan da.

Men slik gikk det altså ikke da forliket ble offentlig sent tirsdag kveld.

Nybø har fått mye pepper for statsbudsjettet

Etter at statsbudsjettet ble lagt fram i begynnelsen av oktober har statsråd Iselin Nybø fått mye pepper for forslag til statsbudsjett for forskning og høyere utdanning.

Studentene har sine krav, men også rektorer og forskningsledere har trukket fram svakheter.

Mens resten av budsjettet hadde en vekst på 1,2 prosent, lå bevilgningene til universiteter og høgskoler på en vekst på 0,8 prosent. Forliket endrer ikke vesentlig på dette bildet.

Direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, har overfor Khrono trukket fram at den foreslåtte realveksten til forskning i 2019 er på 1,2 prosent, og at den dermed bare er på nivå med totalveksten i hele budsjettet.

— I en tid med behov for store omstillinger i norsk økonomi burde regjeringen øke satsingen på forskning og innovasjon mer enn veksten i totalbudsjettet, sier Røttingen, til Khrono.

Realveksten til forskning i 2019 er på en halv milliard kroner.

— Vi skulle gjerne sett at offentlige investeringer i forskning utgjorde en større andel av brutto nasjonalproduktet, og at regjeringen hadde større ambisjoner for vekst i langtidsplanperioden, fortsetter han.

Les også: Alle saker i Khrono om statsbudsjettet for 2019

Mer skatt

Aftenposten skriver om budsjettforliket at KrF har fått gjennom påplussinger på 4,3 milliarder kroner.

For å få finansiert endringene må flere betale den høyeste skattesatsen i trinnskatten. Dette gjelder for dem som tjener over ca. 950.000 kroner.

Ellers finansieres KrFs politiske seire gjennom i en kombinasjon av reduserte utgifter og økte inntekter. Det kommer ingen nye avgifter hverken på bil, bensin eller andre statlige melkekuer, skriver Aftenposten.