Rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, diskuterer konsekvenser av statsbudsjettet med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Ketil Blom
Rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, diskuterer konsekvenser av statsbudsjettet med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Ketil Blom

Den nye finansieringen best for de gamle

De gamle universitetene er nok en gang vinnerne når systemet for finansiering av universiteter og høgskoler legges om.

Publisert   Sist oppdatert

(Oppdatert 14.30  med kommentarer fra Petter Aasen, rektor Høgskolen Sørøst-Norge.)

I strukturmeldingen, «Konsentrasjon for kvalitet» (Meld. St. 18 (2014-2015)), foreslo regjeringen at hovedtrekkene i dagens finansieringssystem videreføres med en basisdel og en resultatbasert del. 

Men i forslag til statsbudsjett for 2017 er det forslag til endringer i resultatbaserte indikatorer. Noen indikatorer endres og noen nye innføres.

Resultatene av endringene er at de gamle universitetene kommer styrket ut, mens de nye universitetene og store høgskoler som Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) kommer dårligere ut.

HiOA taper 27 millioner

— Samlet sett vil Universitet i Oslo tjene 60 millioner på det nye systemet, mens HiOA vil tape 27 millioner kroner, forteller rektor på HiOA, Curt Rice, til Khrono.

Sammen med andre toppledere i sektoren fikk han presentert tallene rett før statsbudsjettet ble offentlig.

— For å dempe effektene har de gjort noen justeringer i basis som gjør at konsekvensene halveres i budsjettet for 2017, men endringene skal slå inn for fullt i 2018, forklarer Rice.

Konkret betyr det at på 2017-budsjettet taper HiOA «bare» 13,5 millioner kroner, UiO vinner «bare» 30 millioner kroner.

— Det overrasker meg at HiOA som er så sterk på studiepoengproduksjon og gjennomstrømning, likevel kommer så dårlig ut. Vi må gå dypere ned i tallene for å se nærmere på årsakene, sier Rice.

Han er ellers fornøyd med at HiOA får en liten realvekst på 1,6 prosent i neste års budsjett, og at det kommer 80 nye stipendiater til uh-sektoren.

— Har fått det som de vil

Kunnskapsminsiter Torbjørn Røe Isaksen er imidlertid kontant i sin tilbakemelding til de nye universitetene og de store høgskolene.

— De har etterlyst at mer av aktiviteten skulle konkuranseutsettes. Det har vi nå gjort, og de har nå fått det de har bedt om, sier Isaksen til Khrono.

— Går på kvaliteten løs

Rektor på Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), Petter Aasen, sier han registrerer at det også i år kommer kutt på 8 millioner kroner for å stimulere til avbyråkratisering og effektivisering.

— Slik sett tar regjeringen med den ene hånda og gir med den andre. Samlet begynner nå disse årlige reduksjonene til HSN å  nærme seg 30 millioner. Det er selvsagt krevende for alle høyere utdanningsinstitusjonene. Hensikten er avbyråkratisering. I praksis går det på kvaliteten løs, sier Aasen.

Aasen er også opptatt av endinger i finansieringsordningen:

— I det nye finansieringssystemet til regjeringen har utdannings- og forskningsresultater fått større betydning enn tidligere.  Det gir oss større muligheter til selv å påvirke utviklingen i fremtidige bevilgninger. Vi visste at krav til resultater innenfor utdanning og forskning, og finansiering utover statsbudsjettet, ville bli skjerpet med ny finansieringsmodell. Dette var en av begrunnelsene for etableringen av HSN. Vi arbeider nå strategisk for at etableringen av den nye høgskolen skal gi større gevinster på noe sikt, sier rektor Petter Aasen. 

Han mener den nye finansieringsmodellen bygger opp under strukturendringene i sektoren.

— Modellen vil være krevende for de mindre høyere utdanningsinstitusjonene, sier Aasen.

— Omvendt Robin Hood

For Nord universitet medfører omleggingen et kutt i overføringene på 8.1 millioner kroner i 2017 og 16,2 millioner i 2018.

— Dette minner om omvendt Robin Hood-politikk, sier rektor på nord universitet, Bjørn Olsen.

— Jeg er svært skuffet over at statsbudsjettet ikke inneholder grep som styrker inntektsgrunnlaget til de nye universitetene, heller tvert imot. Dagens forslag til budsjett vil forsterke urimeligheten i finansiering mellom de høyere utdanningsinstitusjonene, ved at ressurser tas fra de institusjonene som har det dårligste finansieringsgrunnlaget, og gir til de som har mest ressurser fra før, sier Olsen og legger til:

— I realiteten går dette budsjettforslaget i motsatt retning av det budsjettforlikene mellom regjeringen og mellompartiene har gjort de senere årene. Vi har derfor store forventninger til at stortingsbehandlingen vil rette opp et budsjett som etter mitt syn tar sektoren i feil retning.

Olsen (bildet over) ser noen få lyspunkt:

— Vi er glad for fem nye stipendiatstillinger, selv om vi hadde forventet flere. Det er veldig gledelig at Kommunal- og regionaldepartementet setter av om lag 20 millioner til prosjektering av et nytt «blått bygg» ved studiested Bodø, det såkalte «byggetrinn 6B».

Skuffet også i Agder

Universitetet i Agder taper 20 millioner kroner på omleggingen av finansieringssystemet.  

I en pressemelding framhever UiA at det i beregningen ikke tatt hensyn til at UiA har en vesentlig lavere basisbevilgning pr. student enn andre universiteter, og derfor er konsekvensen at UiA kommer vesentlig dårligere ut enn de fleste andre universiteter.

— Vi ser at regjeringen i 2017 velger i halvere dette kuttet, for at konsekvensene ikke skal bli for dramatiske neste år, men om dette ikke blir endret vil det få full effekt fra 2018. Både regjeringen og Stortinget har mulighet for å justere dette gjennom å sørge for en likere basisfordeling for institusjonene, sier rektor Frank Reichert i pressemeldingen.  

Reichert legger til at i likhet med budsjettet for inneværende år foreslår regjeringen at det skal gjennomføres et effektiviseringskutt på 0,5 prosent i hele universitets- og høyskolesektoren, og det legges inn som et kutt i grunnbevilgningen. I tillegg til andre reduksjoner medfører dette et reelt effektiviseringskutt for UiA på 7 millioner kroner for 2017. Dette kommer på toppen av de 10 millioner de taper som en følge av endring i finansieringsordningen.

Regjeringen foreslår i budsjettet at det skal bevilges 80 nye stipendiatstillinger til sektoren, hvor UiA får 5 nye stipendiater i 2017.

— Vi er selvsagt glade for at vi får 5 nye stipendiater i 2017, men vi har definitivt behov for flere. Vi har i tidligere budsjettforhandlinger sett at mellompartiene har sørget for flere stipendiater til UiA, noe vi håper vil bli resultatet også etter årets forhandlinger, sier Reichert.

Kutter 300 millioner til Forskningsrådet

Regjeringen kutter 300 millioner kroner i posten infrastrukturordning hos Forskningsrådet. Regjeringen forklarer dette med at de vil ha en reduksjon i det beløpet som rådet overfører fra ett budsjettår til det neste. Fra 2015 til 2016 var overføringene i rådet på om lag 3,2 milliarder kroner.

— Det er ikke bra at penger som Stortinget har bevilget til forskning, hoper seg opp hos Forskingsrådet på denne måten. Kuttet er ettårig og vil i praksis ikke påvirke aktiviteten til rådet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Ikke bekymret i Forskningsrådet

Direktør for Forskningsrådet, Arvid Hallén (bildet under) er ikke bekymret for det tekniske kuttet på 300 millioner som regjeringen gjør på budsjettposten infrastruktur.

— Etterslepet av ubrukte midler på denne budsjettposten er av naturlige grunner stort. Det tar lang tid å realisere anskaffelse av utstyr mv som går over denne posten. Samtidig er budsjettposten så vesentlig for sektoren, så jeg er helt sikker på at regjeringen vil holde ord og føre disse 300 millionene tilbake på et senere tidspunkt, sier Hallén til Khrono.

Han trekker også fram at han oppfatter statsbudsjettet for 2017 det som et sterkt forskningsbudsjett.

— Det er 1,9 milliarder i vekst til forskning, men man skal være klar over at nesten 1 milliard av dette går til det nye isgående fartøyet som finansieres over nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Forutsigbart

Det Hallén synes er positivt er at regjeringen gjennom årets budsjettforslag tydelig viser at de følger opp langtidsplanen.

— Det betyr at utviklingen for sektoren blir forutsigbar, og det blir enklere for Forskningsrådet å styre sine satsinger, og dette oppfatter dette som positivt, sier Hallén, og legger til:

— For Forskningsrådets konkurransearenaer er det en vekst på rundt 500  millioner kroner. I fjor etterlyste vi tiltak knyttet til fornying av offentlig sektor og klima og fornybar energi, og i år ser vi det er bedringer på disse feltene.

Hallén påpeker at når det gjelder aktivitet opp mot næringslivet så videreføres tiltakspakken fra 2016 også i 2017.

— Sammen med en styrking av Skattefunn er dette positivt, sier han.

Et område Hallen mener det er viktig å følge litt nøye med på er satsinger mot muliggjørende teknologier og spesielt ikt. her ser han svakheter i årets budsjett.

252 millioner til ny lærerutdanning

I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen å bruke 252 millioner kroner på innføring av ny femårig lærerutdanning.

— Skolen skal utdanne gode arbeidstakere for framtidens arbeidsliv. Vi vil skape en skole der elevene lærer mer. Da trenger vi lærere med solid faglig tyngde. Med en mastergrad vil lærerne stå bedre rustet til å hjelpe elevene til å bruke hele sitt potensial. Det vil også heve statusen til yrket og utdanningen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, i en pressemelding.

På Universitet i Agder ser de det positivt at regjeringen setter av midler til innføringen av den femårige grunnskolelærerutdanningen.

— Midlene til lærerutdanningen er foreløpig ikke fordelt mellom insitusjonene, men UiA har en sterk og god lærerutdanning – så dette vil merkes positivt hos oss, sier Reichert.

Curt Rice på HiOA tror også de vil få en god andel av disse midlene:

— Profilen på disse midlene er godt i tråd med de prioriteringene HiOA allerede har gjort for egne lærerutdanninger. En tildeling fra denne potten vil gjøre at vi kan ta en nasjonal rolle i utviklingen av den nye femårige grunnskolelærerutdanningen, sier Rice.

Forventer sterkere grønn profil

— Vårt førsteinntrykk er at samlet sett er dette et godt statsbudsjett for norsk forskning og høyere utdanning. Dette vil hjelpe landet til en bedre kunnskapsbase for omstilling og fokuserer særlig på teknologi hvor NTNU kan bidra med mye, sier NTNUs rektor Gunnar Bovim, i en pressemelding.

Bovim (bildet under til høyre) beskriver at NTNU som andre har hatt store forventninger til en tydelig grønn profil på dette statsbudsjettet, som et helt nødvendig skritt på veien til et mer klimavennlig samfunn.

— Vi registrerer en del gode tiltak; som forskning på mer miljøvennlig teknologi for transportsektoren og en bærekraftig utnyttelse av havrommet. Dette er bra. Det er også bra at det kommer et satsing på petroleumsteknologi som kan bidra til at den blir mer klimavennlig, trygg og effektiv, sier han og legger til:

NTNU har allerede en rekke forskningsprosjekter på høyt nivå innen alle disse områdene, og vi er klar til å øke den satsingen betydelig. Vi ser likevel et behov for en betydelig opptrapping av satsingen på en bærekraftig samfunnsutvikling i tida som kommer og er spent på hva som blir utfallet etter Stortingets behandling av budsjettet.

2200 studentboliger

Regjeringen fortsetter opptrappingen mot 11 måneders studiestøtte for studenter. Forslaget er at heltidsstudenter skal få 2600 kroner mer i studiestøtte våren 2017. Regjeringen vil også i 2017 gi tilskudd til  2200 studentboliger.

Det er 800 færre enn det Norsk studentorganisasjon (NSO) krever.

— Regjeringen fortsetter å bedre studentøkonomien selv i et stramt budsjettår. Det er en historisk viktig dag for studentbevegelsen når vi endelig kan starte på første etappe mot 11 måneders studiestøtte, uttaler Marianne Andenæs, leder i NSO, i en pressemelding, der hun legger til:

— Det er ingen tvil om at behovet for studentboliger fortsatt er stort. I høst sto over 10 000 studenter i kø hos studentsamskipnadene. Vårt krav er 3000 studentboliger. Vi utfordrer nå samarbeidspartiene til å fortsette å prioritere studentene i sine forhandlinger med regjeringen.

Indikatorene som endres

Det er fem nye indikatorer som endres eller etableres som nye i finansieringen av universiteter og høgskoler. Det er  Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (NY),  Uteksaminerte kandidater (NY), Doktorgrads-kandidater (som før, men åpen budsjettramme) EU-indikator (utvides) og  Publiseringsindikator (utvides).

Her er en oversikt over summene som har vært til fordeling før og slik de er foreslått med ny ordning (se også egen faktaboks):

Kilde: Statsbudsjettet, Kunnskapsdepartementet: Figur 13.1 Oversikt over resultatindikatorar i finansieringssystemet