Lover å dokumentere basis

Under  replikkordskiftet da Stortinget behandlet strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren torsdag formiddag, sa Torbjørn Røe Isaksen at han skal synliggjøre fordelingen av den såkalte basisbevilgningen til universiteter og høgskoler.

Les også: 

• 4 av 5 nær fusjonsmål
• Flertall samla for ny struktur

Det var Arbeiderpartiets Marianne Aasen som ville vite hvordan statsråden stilte seg til at en enstemmig KUF-komité har bedt regjeringen om å vise åpenhet og transparens om basisbevilgningen i sektoren, skriver Universitetsavisa.

Har skapt splid

Hele denne saken har skapt splid. Universiteter og høyskoler har historisk hatt ulike rammebetingelser, blant annet for forskningstid og rekrutteringsstillinger. Dette gjenspeiles i forskjellig basisfinansiering for de eldste universitetene og de nyere universitetene og høyskolene. Ekspertutvalget som utredet finansieringen foreslo i vinter at dette skal ligge urørt. Dette la regjeringen inn i strukturmeldingen.

Det førte til at de gamle universitetene var fornøyde, mens de nye universitetene og høgskolene var skuffet over den delen av meldingen.

Les også: Finanssplid for åpen scene

— Gjør som komiteen ber om

— Når en samlet komité ber om dette, vil vi gjøre som de ber om. Vi vil legge fram en oversikt som i det store og hele viser hvordan basisfinansieringen er bygd opp, svarte kunnskapsministeren.

Dette er etterhvert er blitt kalt «den svarte boksen», og det handler om 60 prosent ellerd røyt 22 milliarder av bevilgningene til institusjonene innen høyere utdanning.

I sin innstilling ga KUF-komitéen klar beskjed om at det ville være en styrke for sektoren med mer åpenhet og transparens om dette. Det har vært et ønske at alle grunnlagsdokumenter og en grundig gjennomgang av bevilgningen skulle ligget ved strukturmeldingen. Under torsdagens debatt utfordret Aasen igjen statsråden på hvorfor dette ikke var tatt med, men heller er varslet som en del av statsbudsjettet til høsten.  

Ville gitt brå omfordelinger

— Regjeringen kommer tilbake til dette på en egnet måte, og vil vise elementer og komponenter i basisfinansieringen. Årsaken til at vi ikke har gjort det før, er blant annet at vi ikke ønsker alt for brå omlegginger fra et år til et annet, sa Røe Isaksen.

Han sa også at han tar til orde for å bygge opp grunnfinansieringen på nytt. Det betyr en grundig kartlegging og omfordeling av hver eneste krone – noe som igjen vil skape usikkerhet i sektoren.

— Dette ville medført at flere titalls millioner kroner kunne blitt omfordelt fra én institusjon til en annen over natten. Opposisjonen er jo nettopp opptatt av forutsigbarhet for institusjonene, og en slik framgangsmåte ville neppe vært i tråd med det ønsket, sa Torbjørn Røe Isaksen.

Skapt splid i sektoren

Marianne Aasen er passe fornøyd med ministerens svar, og er fortsatt klar på at hun mener finansieringsmodellen hører hjemme i meldingen.

— Vi har hverken sagt at vi vil endre på basisfinansieringen, eller hva vi mener om den. Det er vanskelig når vi ikke vet så mye konkret om hvordan den er bygd opp. Vi satte vår lit til at ekspertutvalgets utredning ville gi svar, men heller ikke der kom det noe. Politisk er dette interessant, men jeg tror ikke vi kommer helt i mål om vi får denne oversikten heller, sier hun til UA.

Ventet på kritikken

KUF-komiteens leder Sivert Bjørnstad har vært saksordfører for innstillingen som ble behandlet av Stortinget torsdag.

— Den egentlige jobben begynner nå, sa han til UA i et intervju publisert torsdag morgen.

Før statsråd Torbjørn Røe Isaksen inntok stortingssalen ga han uttrykk for at han var fornøyd med at det var så stor enighet om innstillingen. Han sa at han ventet seg kritiske innvendinger rundt nettopp finansiering, samt rekkefølgen regjeringen har valgt å kjøre prosessen på.

Og kritikken kom, under det over to timer lange ordskifte.  Flere representanter entret Stortingets talerstol og sa at det blir feil å vedta en ny struktur samtidig som en stortingsmelding om kvalitet er skjøvet på til 2017. Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien, som også har foreslått å utsette hele meldingen, var den som tok hardest i:

— Den store høgskoledøden

— Vi står foran den store høgskoledøden, sa Wøien, som har målbåret stor bekymring for profesjonsutdanningenes framtid.

Sosialistisk Venstrepartis Torgeir Knag Fylkesnes sa at partiene er enige om mye, men at man nå ser dypere skillelinjer i forhold til hva som skaper god forskning og god utdanning. Han er særlig opptatt av det nye finansieringssystemet der grunnbevilgning skal bety mindre, mens konkurranse skal bety mer.

— Med dette tar vi skrittet mot en mer markedsorientert businessmodell, sa Fylkesnes.

Også Kirke-, utdannings- og forskningskomitéens leder Trond Giske (Ap) tok ordet. Han vektla at endringer i sektoren tar tid. Derfor er det bra med bred støtte både i spørsmål om fusjoner, ansatte ledere, og hovedtrekkene i det lille som er rundt finansiering.

Giske: - Tynn melding

— Men årsaken til denne enigheten er at meldingen er tynn. Det er lite og ingenting om finansiering. Kvalitet er skjøvet til 2017, en plan for bygg i sektoren kommer i 2019, samt en gjennomgang av lærerutdanningene i 2017, sa Giske, som mente skuffelsen må være stor i byene med nye universiteter.

— Det er lite for dem i denne meldingen, selv om vi nå får en gjennomgang som sikrer mer gjennomsiktighet, sa komitélederen.

Saksordfører Sivert Bjørnstad repliserte tilbake at det var hyggelig at komitéleder Giske tok seg tid til å komme innom stortingssalen for å debattere strukturmeldingen.

— Det setter nok også resten av komitéen pris på, sa Bjørnstad.

Etter endt behandling summerte Marianne Aasen opp slik overfor UA:

— Debatten gir et godt bilde av hvor vi står. Partiene er enige om at det er riktig å gjøre noe med struktur, men vi skiller lag når det gjelder finansiering og forståelse av sektoren. Venstresiden er mer nyansert, mens høyresiden er mer elitepreget og glemmer studentene.