Bruk av IKT i høyere utdanning - hvem skal styre?

Arbeidsgrupper nedsettes og prosjekter etableres for å øke bruken av datateknologi i høyere utdanning.

Publisert Oppdatert

Ofte er prosessene styrt av administrativt tilsatte som verken underviser, veileder eller evaluerer studenter, og som i mange tilfeller mangler pedagogisk kunnskap og erfaring. I kjølvannet av dette smelter administrasjonens og teknokratenes språk sammen med pedagogiske ord og uttrykk, og konturene av et nytt læringsspråk og et nytt tankesett trer fram.

Språk er mer enn ord. Språket representerer et sett av ideer, en ideologi, som bevisst eller ubevisst, blir en del av vår virkelighet. Når studietilbud og læring i økende grad beskrives i økonomiske og tekniske termer, blir resultatet en gradvis endring av synet på læring og kunnskap. Kunnskapsproduksjonen brytes ned til målbare element, til «effektmål» som kan tydeliggjøres i grafer, for at resultatet skal bli lett å tolke og utdanningskvaliteten synlig. Vi ser at utdanningsinstitusjonene blir til «leverandører», pasienter til «klienter» og studenter til «brukere». Utdanningskvaliteten uttrykkes gjennom «resultatmål» som måles i «hovedleveranser» og «underleveranser». Pedagogisk bruk av IKT skal benyttes til å «realisere pedagogiske visjoner», samtidig som lærernes tidsbruk sammen med studentene skal reduseres. Sagt i økonomiske termer: en kostnadslav produksjon.

Det har i flere år vært skrevet mye om inntreden av New Public Management i høyere utdanning. Hvilke konsekvenser får dette for utdanningskvalitet? Kan for eksempel yrkesrettete studier administreres ut fra markedsorienterte prinsipper og teknologiske løsninger uten at kvaliteten forringes? Vi mener nei. Kriteriet for høy kvalitet kan ikke reduseres til «produksjon av antall enheter», og IKT og forhåndsinnspilte forelesninger kan aldri erstatte den direkte kontakten med dyktige fagpersoner. All pedagogisk forskning viser at det er den individuelle, konkrete, målrettete veiledningen underveis som fører til læring. Dessuten lar teoretiske overveielser og anvendt kunnskap seg neppe måle med digitale løsninger som «selvtesting» og ferdigproduserte svar, uansett hvor studenten er i læringsløpet.

Utdanning og kunnskap kan ikke gjøres om til varer som kan bestilles og leveres uten at kunnskapen forenkles og studentene fordummes. Nå må fagpedagogen våkne opp og ta styring og ansvar for pedagogisk utvikling innen sitt område. Bare hun kan sikre at pedagogisk bruk av IKT utvikles på en faglig forsvarlig måte.

Dette debattinnlegget av Marit Greek og Kari Mari Jonsmoen ble publisert i Adresseavisen 6. mai 2013.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS