Brøkdeler og firerkrav

Lektor Geir Martinussen ved Høgskolen i Oslo og Akershus stiller i dette innlegget to spørsmål. Bør det arrangeres ekstra brøkprøver for lærerstudenter, og er kravet om fire i matematikk for alle lærerstudenter fornuftig?

Publisert Oppdatert

Regjeringen har i løpet av kort tid tabbet seg kraftig ut på to viktige områder innen utdanning av lærerstudenter: nasjonal delprøve i brøk, og krav om karakteren fire i matematikk for alle lærerstudenter – uansett om de skal ha matematikk i lærerutdanningen sin eller ikke.

Brøkprøven:

Nasjonal delprøve (kalt eksamen) ble i desember 2015 innført som en ekstraprøve for alle som har matematikk som et av fagene i utdanningen sin. Prøven var lik for alle, enten de utdanner seg for barneskolen (GLU1-7), eller for mellom- og ungdomstrinnet (GLU5-10). Denne nasjonale prøven kom i tillegg til institusjonenes ordinære matematikkeksamener, den ga ingen studiepoeng, og den handlet kun om temaet brøk, prosent og desimaltall.

På den første prøven, høsten 2015, var strykprosenten lav, vel 10 prosent, og som forventet spesielt for studentene på GLU5-10, som var i stort flertall, og som hadde valgt matematikk som sitt primærfag.

For studenter som hadde undervisning i brøk i vårhalvåret, ble prøven avlagt i mai 2016. Her var det store flertallet av studentene fra GLU1-7, de som utdanner seg for barneskolen, og som ikke, slik som GLU5-10-studentene hadde spesielle preferanser for matematikk. Strykprosenten var høy, på landsbasis nesten 40 prosent. Selvsagt var det å forvente at studenter med matematikk som sitt ”favorittfag” ville gjøre det bedre på en matematikkprøve.  

Jeg kjenner ingen lærerutdannere, 
verken i norsk eller engelsk, som mener at krav om fire i matematikk, men ikke i engelsk eller norsk, er greit.

Geir Martinussen

Det er mange momenter det er grunn til å være kritisk til i regjeringens opplegg. Ett viktig spørsmål er hvorfor ikke disse to svært ulike studentgruppene fikk ulike prøver, tilpasset forventet ulikt nivå. Og skulle prøven være lik, burde selvsagt vurderingen gjøres i tråd med det ulike nivået. I stedet ble faktisk sensorveiledningen endret fra høstens til vårens prøve, noe som førte til en langt strengere bedømming av besvarelsene til vårens kandidater, der barneskolelærerstudentene, GLU1-7, var i stort flertall.

På høstprøven ble det gitt halve poeng for delvis riktige svar. På vårens prøve falt dette bort. Det er sannsynlig at mange studenter som strøk våren 2016, men som bare var ett, eller få, poeng fra å bestå, ville ha bestått prøven med de samme kriteriene som gjaldt høsten 2015. Og tilsvarende ville nok en del av de studentene som så vidt unngikk å stryke på høstens eksamen, blitt vurdert til stryk med samme regler som ved eksamen i vår. At svært mange studenter reagerer sterkt på denne ulikheten, er forståelig.

Mange mener at vårens eksamen var vanskeligere enn høstens. Jeg tror det er korrekt, men det vil kreve inngående analyse for eventuelt å kunne slå det helt fast. Noe som derimot ikke krever noen analyse, er det uholdbare i at regjeringen har valgt å lage en egen prøve i ett tema, brøk, mens innholdet i matematikkpensumet omfatter langt flere temaer. Hvorfor er ikke algebra med? Eller geometri? Eller kombinatorikk, sannsynlighet, statistikk? Bare for å nevne noen av de viktige temaene studentene får undervisning i, og som inngår i fagplanene i matematikk ved institusjoner som tilbyr lærerutdanning. 

Institusjonene arrangerer egne eksamener, der alle temaer dekkes – også brøk. Hvorfor i all verden velger regjeringen å «overprøve» universiteter og høgskoler akkurat i dette ene temaet? Stoler ikke regjeringen på institusjonenes opplegg? Er det meningen å innføre nasjonale prøver i alle aktuelle matematikktemaer? Skal deler av institusjonenes egne eksamener utgå til fordel for en sentralt gitt eksamen? I så fall vil alle læresteder måtte forholde seg til en felles mal for innholdet i fagene, og legge opp undervisningen ut fra forventninger om hva slags fellesprøve regjeringen vil arrangere.

«Onde tunger» sier at det kan være at politikerne føler at det er spesielt i brøk de selv har problemer. At kunnskapsministeren har trodd at en femdel er større enn en firedel, skal selvsagt ikke trekkes for langt. Men det er på tide at regjeringen evner å se helheten i matematikkutdanningen. Skal det arrangeres nasjonal prøve, som eksamen, må det gjelde alle temaer – og komme i stedet for en del av institusjonenes egne eksamener. Det vil imidlertid, om så galt skulle skje, være en fullstendig desavuering av de som driver lærerutdanning, og vil måtte føre til omlegging av fagplanene på de ulike lærestedene.

Uansett virker det faktisk som at regjeringen vil at institusjonene skal ser bort fra fagplanene sine, og legge inn en ekstra brøkprøve som en tellende eksamen. Er det hjemmel for det? Resultatet på denne brøkprøven foreslås å skulle utgjøre nesten en tredel av sluttkarakteren på vitnemålet. Og dette gjelder ett tema, av mer enn ti. Det synes å være langt større behov for oppdatering av brøkregning for andre enn for studentene. 

At samme eksamen skal gis både de som har valgt matematikk som sitt ”favorittfag”, og utdanner seg for ungdomsskolen, og de som skal bli barneskolelærere, er også en merkverdighet. Som nevnt fikk dessuten faktisk den siste gruppa den strengeste vurderingen, noe som selvsagt påvirket strykprosenten ytterligere. 

Firer-kravet:

Kravet om karakteren fire i matematikk for alle lærerstudenter er et nytt bomskudd. At en regjering der flere av medlemmene ikke oppnådde dette resultatet selv, og noen ikke en gang vil fortelle, kan gå inn for en slik ordning, er uforståelig. Regjeringen må forholde seg til fagfolk i slike spørsmål.

Jeg kjenner ingen lærerutdannere, verken i norsk eller engelsk, som mener at krav om fire i matematikk, men ikke i engelsk eller norsk, er greit – også for de som ikke skal utdanne seg til matematikklærere. Derimot kjenner jeg til mange dyktige lærerutdannere som gir uttrykk for at med et slikt krav ville ikke de hatt mulighet for å komme inn på lærerstudiet. I dag gjør de en kjempejobb som lærerutdannere (om ikke i matematikk). 

Etter 26 år som lærer i grunnskolen har jeg hatt en rekke dyktige kolleger, som så vidt klarte den gangens relativt beskjedne krav til matematikk-karakter, men som har vist seg å være særdeles dyktige lærere i norsk, samfunnsfag, engelsk, RLE osv. 

Matematikk er en grunnleggende ferdighet i alle fag – og undervises i alle fag som nettopp det. Men naturligvis på fagenes premisser. Å høre en statsråd argumentere med at det er viktig med fire i matematikk, siden for eksempel kunnskap i statistikk er nødvendig i samfunnsfag, blir rett og slett for dumt. Selvsagt undervises det grundig i statistikk også i samfunnsfag.

I løpet av over ti år som lærerutdanner har jeg hatt svært mange studenter som begynte på studiet med tre i matematikk fra videregående. Mange av disse er i dag ypperlige lærere i matematikk. Det handler om motivasjon, grunnleggende forståelse og ikke minst handler det om det som undervises i matematikk gjennom studiet på høgskole eller universitet, og måten undervisningen foregår på. 

Kravet til matematikk fra videregående er altså nå at elevene skal ha fire i gjennomsnitt på begge de obligatoriske eksamenene for å kunne bli lærerstudenter. Og, som nevnt, det gjelder uansett om de skal ha matematikk i fagkretsen sin som ferdige lærere eller ikke. Det hjelper ikke om de kun skal undervise i filologiske fag, som norsk, engelsk, samfunnsfag, RLE eller i de praktisk-estetiske fagene.

Elever som hadde lavere snitt enn fire på de to eksamenene, fikk tilbud om ekstraundervisning i sommer, med påfølgende prøve, som merkelig nok omfattet begge emnene – for alle. Uansett om en elev hadde fire i det ene emnet og tre i det andre, skulle de avlegge eksamen i begge emnene – med krav om minimum karakteren fire. Dette har utvilsomt medvirket til at vi har mistet en rekke gode læreremner. Det er konkrete eksempler på elever som har over fem i snitt, men tre i ett av matematikkemnene, og som ønsker å bli lærere i filologfag eller praktisk-estetiske fag, som mister enhver utdanningsmulighet som lærere på grunn av kravet om fire i matematikk. 

I en tid med stor lærermangel, som fører til at en stor andel elever undervises av ufaglærte, utestenger vi altså disse. Det er intet mindre enn tragisk. Tragisk er det også at den eksamenen/prøven som ble gitt til elever som ville forsøke å forbedre karakteren sin, var alt for omfattende, vanskelig og for lite i tråd med innholdet i fagplanene.  

Det ble begått enkelte formelle feil, noe som førte til at en del av elevene fikk tilbud om å gjøre et nytt forsøk – med en ny prøve.  Denne prøven viste seg å være langt mer i tråd med det som burde være intensjonen. Ut fra erfaringene med den første eksamenen burde selvsagt samtlige kandidater som ikke oppnådde karakteren fire, fått anledning til et nytt forsøk. Dessuten – hvorfor blander en de to emnene? Elever som har bestått eksamen fra videregående med fire eller bedre i det ene emnet, burde selvsagt slippe å ta ny eksamen i begge emnene.

Det er å håpe at regjeringen ikke bare innser (for det tror jeg den gjør), men også tar konsekvensen av sine meget uheldige utspill, og ”går i seg selv”. Regjeringen bør snarest oppgi sine intensjoner og vise at den stoler på utdanningsinstitusjonene og ikke minst på studentene. Det er ingen skam å snu, men det må skje i tide.

(Et forkortet versjon av innlegget er først publisert i Dagsavisen.)

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS