Dagens valg er det tredje på fire år der brexit står i sentrum. Foto: Colourbox
Dagens valg er det tredje på fire år der brexit står i sentrum. Foto: Colourbox

Britisk universitetsrektor om skjebnevalg: — Vi vet ikke hva brexit blir, så det er vanskelig å planlegge for framtiden

Brexit. — Alle muligheter er fortsatt på bordet, sier rektor Stuart Croft ved Warwick University når britene går til urnene i et skjebnevalg der det meste handler om brexit.

Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): — Dette valget bestemmer hvilken vei vi skal gå med tanke på brexit. Det er viktig.

Stuart Croft legger ekstra trykk på ordet , som for å understreke hvor viktig han mener at dagens valg i Storbritannia er. Croft er statsviter og rektor (vice-chancellor) ved Warwick University, som ligger i utkanten av byen Coventry.

Khrono møter rektoren noen dager før britene skal gå til urnene, i sentrum av Brussel, bare et par steinkast fra EU-kvarteret i byen. Croft er i byen for å delta under et møte om «European Universities», i regi av universitetsnettverket The Guild, der også Universitet i Oslo inngår.

Rektoren ved Warwick University tegner opp et bilde av en situasjon der alt kan skje. En situasjon som ifølge Croft gjør det vanskelig for universitetene å forberede seg på brexit.

Labour har lagt fram en svært radikal nasjonal agenda, med radikale forslag, mange er tiltrukket av dette, uavhengig av brexit.

Stuart Croft

— Vi vet ikke hva brexit blir, så det er vanskelig å planlegge for framtiden, sier han og legger til at det vil ta lang tid før de vet endelig status.

Ny avstemning?

Selv om dagens skjebnevalg ikke bare handler om brexit, er det ingen tvil om hva som er det viktigste spørsmålet når britene går til urnene i dag. Det meste handler om brexit. Det er det tredje valget på fire år der nettopp brexit er det store spørsmålet som overskygger det meste.

Eller som førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder sier det:

— Parlamentsvalget dreier seg om hvem som skal bli statsminister og styre øyriket. Men i realiteten handler valget om tre ting. Det handler for det første om brexit, for det andre om Corbyns brexit-løsning og for det tredje om Johnsons brexit-løsning.

650 plasser i Underhuset er på valg. Det store spørsmålet er hvor mange av dem de konservative kan kapre, om statsminister Boris Johnson får det flertallet han ønsker seg, eller om Jeremy Corbyn kan kapre flere plasser enn målingene har pekt mot, og slik forkludre Johnsons planer. De siste dagene før valget er gapet mellom de to store partiene blitt mindre. En måling dagen før valget ga for eksempel Labour 20 flere seter enn måneden før.

Mens Johnson har gått til valg på å «get brexit done» og få landet ut av EU innen 31. januar, har Corbyn lovet å framforhandle en bedre brexitavtale, som skal legges fram for en ny folkeavstemning.

Croft vil ikke spå noe om verken valget eller brexit. «Det er uforutsigbart», sier han. Rektoren viser til at det er forventninger om at Johnson og de konservative skal vinne valget. Det konservative partiet ligger med i snitt over 40 prosent på målingene, mot litt over 30 prosent for Labour.

— Alle muligheter er på bordet

Et mulig utfall er at de konservative får et stort nok flertall til at Boris Johnson kan få brexitavtalen gjennom i parlamentet og at landet kan gå ut av EU i slutten av januar, med en overgangsperiode ut 2020, der det skal forhandles en langsiktig avtale.

— Det er en veldig kort tid for å forhandle fram framtidige ordninger, sier Croft. Han viser samtidig til at selv om det er forventninger om et stort flertall for Johnson er ingenting sikkert. Det kan også ende med en ny regjering, og en ny folkeavstemning.

— Alle muligheter er fortsatt på bordet, sier Croft.

En mulighet flere peker på er at valget kan ende med et såkalt «hung parliament», der ingen har rent flertall.

Vil stemme Labour

Mens britiske målinger viser et klart flertall de konservative, er situasjonen en annen blant universitetsansatte.

På en måling gjort av Times Higher Education (THE) blant ansatte ved universitetene, sier 54 prosent at de vil stemme Labour. 23 prosent sier at de vil stemme på Liberaldemokratene, mens bare åtte prosent sier at de vil stemme på de konservative. I underkant av 400 har svart på målingen. Stemmene fordeler seg tilnærmest likt som på en tilsvarende måling som ble gjort før det britiske valget i 2017.

Så hva handler det om? Skyldes det bare brexit, eller er det også grunner til at mange universitetsansatte vil stemme Labour, og vender de konservative ryggen?

— Det er også andre spørsmål, men det er selvsagt et brexitvalg og mange stemmer taktisk, i tillegg til å stemme på partier de tror på. Labour har lagt fram en svært radikal nasjonal agenda, med radikale forslag, mange er tiltrukket av dette, uavhengig av brexit, sier Croft.

THE har også spurt folk om hvorvidt brexit påvirker hva de stemmer. Her svarer 64 prosent at det er en betydelig faktor, mot 27 prosent som svarer det vil være det til en viss grad, og ni prosent som svarer at det ikke vil være det i det hele tatt.

Det er ikke bare blant de universitetsansatte mange kan komme til å stemme taktisk. NTB viser til en meningsmåling fra tidligere denne uka, der drøyt halvparten sier at de vurderer å stemme taktisk.

Vi vet ikke hvordan det ser ut, så vi må få det til å fungere som best vi kan, med tanke på å utdanne studenter og holde på de ansatte.

Stuart Croft

Croft viser til at bildet er mer komplisert for motstanderne av brexit, enn de som støtter Johnson.

Uklart om rammeprogram

Dagens valg følges med spenning ikke bare på britiske universiteter. Ett uavklart spørsmål er Storbritannias rolle i EUs kommende rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa. Landet står for en betydelig del av budsjettet, og er et av de landene som henter ut mest midler fra dagens rammeprogram.

Avtalen som ble inngått mellom Storbritannia og EU i oktober, sier ikke noe konkret om Horisont Europa, slik Khrono har skrevet om tidligere. Budsjettet for dagens rammeprogram, Horisont 2020 er sikret, om Horisont Europa heter det at partene er forpliktet til å diskutere det. En eventuell status som assosiert, slik Norge har, vil bli et forhandlingsspørsmål.

— Jeg tror det er en mulighet, sier Croft til Khrono på spørsmål om han ser for seg at britene kan ende uten en avtale om dette. Han mener det er klart at de konservative ikke vil at det skal skje, men viser til at det skal forhandles om mye på kort tid.

— Jeg tror mange av oss på universitetene er bekymret ikke for ideologien ved det, men praktikaliteten ved å få til en avtale med et slikt tidsperspektiv, sier han.

— Vet ikke hvordan det ser ut

Men ser rektoren noen muligheter for universitetene med brexit?

— Om vi er i en brexitverden må vi få det til å fungere. Det er så positiv som jeg kan være.

— Hva betyr det?

— Vi vet ikke hvordan det ser ut, så vi må få det til å fungere som best vi kan, med tanke på å utdanne studenter og holde på de ansatte. Men vi vet ikke hva det betyr, og dette er problemet. Hva vil brexit bety, for vanlige folk, for arbeidere, for studenter, for organisasjoner i Storbritannia? Vi vet det fortsatt ikke, sier rektoren.

De første valgdagsmålingene fra dagens valg er ventet å tikke inn like etter at6 valglokalene stenger klokka 23.00 norsk tid.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS