Vond dag for forskning og utdanning

Klokken ble stilt tilbake da resultatet av den britiske folkeavstemningen ble klart natt til fredag. Utviklingen mot et Europa med fri flyt av kunnskap, forskere og studenter fikk en brå stopp. 

Brexit kan skade det akademiske samarbeidet – et samarbeid som bygger tillit og forståelse over landegrensene og som har bidratt til stabiliteten i Europa etter siste verdenskrig. Nå kreves gode politiske løsninger.

Våre samfunnsmessige, kulturelle, vitenskapelige og økonomiske utfordringer kan bare løses gjennom et akademisk fellesskap der kunnskap frembringes og anvendes i samarbeid på tvers av nasjonale grenser.

Vi må respektere den avgjørelsen som er tatt av det britiske folk, men nå gjelder det å finne politiske løsninger som - så langt som råd er - sikrer fortsatt åpne grenser for europeiske forskere og studenter og fortsatt fri utveksling av kunnskap.

Europas universiteter bør sende et tydelig signal om dette til den britiske regjeringen, Europaparlamentet, EU-kommisjonen og Europarådet. Vårt eget land er et eksempel på at fullt medlemskap i deteuropeiske forsknings- og utdanningssamarbeidet kan oppnås selv uten medlemskap i deneuropeiske union.

I en tid der politikken har vært å bygge ned barrierer og øke mobiliteten av studenter og talent, risikerer vi at Brexit skrur tiden tilbake. Avstemningen fant sted omtrent på 17-årsdagen for signeringen av Bologna-erklæringen. Ved å harmonisere utdanningssystemene skulle man gjennom denne erklæringen gjøre det lettere for studenter å bevege seg mellom landene i Europa.

Bologna-erklæringen av 1999 sprang ut av erkjennelsen av at datidens utdanningssystem ikke tjente verken individ eller samfunn – og heller ikke Europas konkurranseevne. Ministrene som deltok i møtet påSorbonne året før, «shared the view that the segmentation of the European higher education sector was outdated and harmful». Etter Bologna er det europeiske forsknings- og utdanningssamarbeidet utviklet videre gjennom EUs rammeprogram og stadig nye finansielle instrumenter.

Når Europa skal navigere seg ut av den politiske krisen som nå er oppstått, må følgende ligge til grunn: Ingen er tjent med å bygge nye barrierer i en verden som så sårt trenger den solidariteten og stabiliteten som den internasjonale kunnskapsutvekslingen er med på å bygge.  

Et paradoks som har fått liten oppmerksomhet her hjemme, er at den britiske folkeavstemningen har avslørt et stort generasjonsskille i synet på EU. Meningsmålinger i forkant av avstemningen viste at et klart flertall (60 %) av de yngste (18 – 24 år) var tilhengere av «remain», mens kun 20 % prosent signaliserte at de ville stemme for «leave».

Tilsvarende tall for aldersgruppen 50 – 64 var 42 % og 48 %, for aldersgruppen 65 og eldre 34 % og 60 %. Alt dette ifølge Wall Street Journal. I en avstemning om hvordan fremtiden skal se ut, ble de yngre nedstemt av de eldre. Et demokratisk paradoks, intet mindre.

Personlig er jeg optimist. Jeg tror at forhandlerne vil lande på politiske løsninger som bevarer det akademiske fellesskapet i Europa. Vi har simpelthen ikke råd til noe annet.