Feiret 20 år med master i flerkulturell og internasjonal utdanning

Publisert
Professor Anders Breidlid var blant foredragsholderne på jubileumsseminar for masterprogram i flerkulturell og internasjonal utdanning på Høgskolen i oslo og Akershus. Foto: Øyvind Aukrust

Professor Anders Breidlid var blant foredragsholderne på jubileumsseminar for masterprogram i flerkulturell og internasjonal utdanning på Høgskolen i oslo og Akershus. Foto: Øyvind Aukrust

20 år. Professor Anders Breidlid trekker fram at dårlige lese- og skriveferdighetene kan være en viktig grunn til at stater i det globale Sør mislykkes.

Denne høsten feiret man på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 20-årsjubileet til Masterstudiet i flerkulturell og internasjonal utdanning.

Masterstudiet som ble startet for 20 år siden var det første masterstudiet ved Fakultetet, 10 år etter at u-landsstudiet ble startet. Det ble initiert av Anders Breidlid, som var dekan på det tidspunktet. Det var behov for kunnskap om forhold i det globale Sør på et høyere nivå enn grunnfag og mellomfagsnivå (dagens bachelor), og siden studiet skulle foregå på fakultet for lærerutdanning var det naturlig at fokuset ble på utdanning og utvikling i det globale Sør.

20-årsjubileet ble feiret med en endagskonferanse den 15. november med tidligere studenter og både norske og utenlandske foredragsholdere. Seminaret ble streamet og tidligere studenter og professorer fulgte oss online fra bl.a. Afghanistan, Tajikistan, USA, Uganda, Belgia og Norge. Mange tidligere studenter underviser i skolen på dagtid og det var derfor fint å kunne tilby både online streaming og opptak av seminaret. På den måten fikk vi med oss både tidligere og nåværende studenter og forelesere.

Dermed blir elevene, ikke minst i Afrika sør for
Sahara,
fremmedgjort i skolen.

Anders Breidlid
Professor, HiOA

Masterprogrammets initiativtaker, professor Anders Breidlid, snakket engasjert om sin neste bok. Breidlid hevdet at en viktig grunn til at stater i det globale Sør mislykkes («failed states») er at lese- og skriveferdighetene (literacy rate) er på et skremmende lavt nivå. Han viste i den forbindelse til sammenhengen mellom høy lese- og skriveferdighet og den skandinaviske velferdsmodellen. Breidlid pekte på at de svake lese-og skriveferdighetene i det globale Sør skyldes flere forhold, men understreket spesielt at manglende undervisning på morsmålet og at undervisningen i liten grad tar hensyn til stedegen kunnskap (indigenous knowledges) og epistemologi. Dermed blir elevene, ikke minst i Afrika sør for Sahara, fremmedgjort i skolen. En radikal omlegging av undervisningen er derfor nødvendig i mange land i det globale Sør for å sikre en bærekraftig utvikling.

Tidligere student og nå førstemanuensis Ingvil Bjordal fortalte om segregeringen av skolene i Oslo. Hun understreket at det er et stort problem at skoler på Vest og Øst utvikler seg i ulik retning, og at det skaper store problemer for integreringen av ungdom fra innvandrermiljøer. Bjordals foredrag om ulikhetene i Osloskolen er kun et av mange eksempler på hvordan våre tidligere studenter har satt store og viktige flerkulturelle og internasjonale problemstillinger på dagsorden. Tidligere student Kristine Bjørndal delte noen av sine erfaringer fra studietiden og trakk frem spesielt lærdom fra feltarbeidet blant romfolket. Hun skrev sin masteroppgave om utdanningssituasjonen for norske rombarn. I løpet av dagen delte Alessandra Dieude, Kabanda Mwansa og Merethe Skårås sine erfaringer fra studietiden på Masterprogrammet. Programmets evne til å gi studentene ulike perspektiver og reflektere kritisk over fundamentale problemstillinger ble vektlagt. Den mangfoldige studentgruppen ble understreket som en avgjørende faktor for de gode diskusjonene og bekjentskapene på tvers av landegrenser og kulturer.

Førsteamanuensis Kristin van der Kooij presenterte oss for sentrale milepæler i løpet av Masterprogrammets 20 første år. De første studentene startet i 1997 og de første internasjonale studentene begynte i 2000 med studenter fra Bangladesh, Sudan og Sør-Afrika. I 2006 begynte studenter fra det globale Sør på det såkalte NOMA-programmet (Norad's Programme for Master Studies) og i 2008 startet NUCOOP (Sudan-Norwegian University Cooperation Programme for Capacity Development in Sudan) for sør-sudanske studenter. Sistnevne holdt undervisningen ved University of Upper Nile (Malakal) og seinere ved University of Juba. 55 studenter fullførte sin Mastergrad på disse to programmene, mens ca. 200 har tatt sin Mastergrad (MIE) ved HiO og HiOA. Forskerne ved Masterprogrammet har gjort utstrakt forskning i svært mange land i det globale Sør, gjerne i land hvor masterstudentene har kommet fra. Den flerkulturelle delen av programmet har bl.a. forsket på temaer knyttet til stigmatisering av minoritetsbarn, og viktigheten av bruk av skolebibliotekene i undervisningen, ikke minst for minoritetsbarn.

Dr. Ellen Carm presenterte deler av sin doktorgrad, et longitudinalt, komparativt case-studie basert på forskning med utgangspunkt i Zambias utdanningsstrategi for å forebygge HIV/AIDS. Tilnærmingen baserte seg på et bredt samarbeid mellom ulike aktører, hvor også de tradisjonelle høvdingene og deres utvalgte ledere deltok. CHAT (cultural-historical activity theory) ble brukt som analyseverktøy, og funnene viser hvordan høvdingene bidro på ulike vis til å endre tradisjons- og stedbundne praksiser (IKS) for å bekjempe videre smitte av HIV/AIDS. Skolene inkluderte gradvis sted-bunden kunnskap i undervisningen. Vestlig rasjonell kunnskap i møte med stedbunden «indigenous» kunnskap bidro til å utvikle en ny kunnskapsarena, «a third space» bestående av vestlig så vel som stedbundne epistemologier. Denne tilnærmingen som åpner for de-koloniale prosesser, er en forutsetning for bærekraftig utvikling i det globale sør.

Blant de internasjonale gjestene var Professor Austin Cheyeka fra Zambia og Dr Robert Smith (video over) fra England. Professor Austin Cheyeka foreleste om Masterstudiet i et internasjonalt perspektiv. Professor Cheyeka fortalte om samarbeidet gjennom NOMA programmet, der studenter fra Zambia, Sør-Afrika, Sudan og Norge tok mastergraden gjennom å være første semester i Norge, og andre semester i henholdsvis Sør-Afrika og Zambia, eller Zambia og Sudan. Samarbeidet ble avsluttet med en stor konferanse med masterstudenter i Khartoum i 2012. På denne konferansen fikk studentene mulighet til å formidle egen forskning. Seinere ble boka Perspectives on Youth, HIV/AIDS and Indigenous Knowledges in Africa publisert med flere kapitler av masterstudentene samt de ansvarlige for Masterkursene i Zambia, Sudan og Norge. Austin Cheyeka kunne også fortelle at University of Zambia har etablert et tilsvarende masterkurs på universitetet. Også Ahfad University for Women i Kharoum, Sudan har fått på plass et Masterkurs etter modell fra masterkurset fra HiOA. Dette viser at Masterstudiet og dets intervensjoner gjennom programmer for utvikling og kapasitetsbygging innen høyere utdanning i det globale Sør har båret frukter.

Dr Robert Smith fra England var leder for Lærerutdanningens Internasjonale Senter (LINS fra 1997 til 2005) så han var godt kjent med Masterkurset. Han har også arbeidet flere år i Zambia og Sør-Afrika, og har skrevet sin doktorgradsavhandling om Verdensbanken og utdanning. Dr. Smith foreleste over temaet kjønn, og utdanning. Disse temaene er sentrale fokusområder på studiet innenfor fordypningen «utdanning og utvikling i Sør». Dr. Smith minnet om at jenters skolegang er viktig for den økonomiske utviklingen i et land, at kvinners nåværende posisjon og aktiviteter er med på å forme den neste generasjonen. Å gi kvinner makt og myndighet har positiv effekt på et lands bærekraftige utvikling. Dr Smiths innlegg var en opplysende innledning til den senere paneldebatten «SDGs and education: Old wine in new bottles?», ledet av stipendiatkollega Maren Seehawer. I panelet deltok Ketil Vaas, Save the Children; Olav Seim, NORAD; Bob Smith, UK.

Se også: Flere filmopptak fra seminaret her

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Kunstfag. 25 års arbeid for å bygge et helhetlig kunstfaglig fagmiljø står i fare for i stor grad å nulles ut, skriver ansatte, studenter og medlemmer av fakultetsstyret ved kunstfakultetet på UiT.