Måling av lærerstudenters tidsbruk

Lærerstudent Sunniva Braaten hevder i Khrono at Studiebarometeret ikke gir en god beskrivelse av hvor mye tid lærerstudenter bruker på sitt studium. Som kontaktperson for Studiebarometeret på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har jeg godt innblikk i undersøkelsen og den delen av datamaterialet som gjelder HiOA.

Studiebarometerets måling av studentenes tidsbruk er selvsagt ikke en eksakt beskrivelse av den faktiske tidsbruken. Det spørs likevel om nøyaktigheten er så dårlig som Sunniva Braaten ser ut til å mene. I alle fall er hennes beskrivelse av hvordan undersøkelsen måler tidsbruk ikke korrekt. Studiebarometeret har vært gjennomført i tre år fra 2013 til 2015. Hver gang har studentene blitt stilt ikke kun ett, men minst tre spørsmål om tidsbruk. Først har de blitt bedt om å oppgi antall timer per uke brukt på «læringsaktiviteter organisert av institusjonen».

De to siste årene har det blitt presisert at all undervisning, veiledning og praksis skal inkluderes. Videre spørres det etter antall timer brukt på egenstudier. Til sist blir studentene bedt om å angi hvor mange timer de bruker på betalt arbeid. I 2014 ble det også stilt flere andre spørsmål om tidsbruk, blant annet tid brukt på frivillig (ubetalt) arbeid. De nøyaktige formuleringene kan leses i spørreskjemaene som er tilgjengelig på Studiebarometerets nettside.  

Kan vi stole på tidsbruk-målingen i Studiebarometeret? For de to siste årene har HiOA-studentenes svar vært forholdsvis sammenfallende. For 2013 fant man lavere tidsbruk for studentene ved fakultetene Helsefag (HF) og Lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) enn man har funnet senere. Dette kan forklares med at formuleringen i 2014 ble forbedret slik at det kom tydelig frem at all tidsbruk i ekstern praksis skal regnes som læringsaktivitet.

For studentene ved de nevnte fakultetene, der studentene har størst innslag av ekstern praksis i undervisningsopplegget, økte den målte tidsbruken på organiserte læringsaktiviteter med anslagvis 5,5 og 5 timer fra 2013 til 2014. Ved Fakultet samfunnsfag (SAM), hvor studentene gjennomgående har mindre praksis, økte tidsbruken med bare nærmere 2 timer. Ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD), hvor svært få studenter har ekstern praksis, falt den målte tidsbruken med en halv time.

Data fra Studiebarometeret 2015 forteller at HiOAs heltids-studenter på lavere grad brukte i overkant av 30 timer i uken på studieaktiviteter og ca. 9 timer i uken på lønnet arbeid. I det store bildet ser det ut til at studentenes totale «arbeidsuke» består av om lag fire normalarbeidsdager med studier og vel én normalarbeidsdag med lønnet arbeid. Blant de fire grunnskolelærer-utdanningene er det en del variasjon. Studentene på GLU 1-7 og GLU 5-10 norsk ligger omtrent på gjennomsnittet for heltids-studenter på lavere grad ved HiOA, mens studentene på de to andre GLU 5-10-programmene i gjennomsnitt har en noe kortere arbeidsuke. Studiebarometeret gir dermed ikke grunnlag for en generell påstand om at lærerstudentene er «late».

Braaten viser til en kronikk som sto på trykk i Aftenposten i 2014. Kronikkforfatterne, begge lærere ved lærerutdanningen, anførte blant annet mot Studiebarometeret at svarprosenten var lav. Siden har imidlertid svarprosenten steget betraktelig. For HiOA har den gått opp fra 32 prosent i 2013 til 52 prosent i 2015, og for de fire GLU-programmene var svarprosenten vesentlig høyere enn dette – fra 65 til hele 98 (!) prosent. I denne sammenhengen er det interessant å peke på at den høyeste målte studietiden blant GLU-programmene finner vi for det programmet som hadde lavest svarprosent, mens studietiden viser seg å være lavest ved det programmet som hadde høyest svarprosent. Det kan dermed vanskelig være sånn at lav svarprosent er årsak til at lærerstudentenes tidsbruk systematisk undervurderes i Studiebarometeret.