Vil ha bøter for misbruk av titler som er vernet

Ulovlig bruk eller tildeling av titler, grader eller institusjonsbetegnelser kan straffes med bøter opptil to ganger grunnbeløpet (G) i Folketrygden, det vil si 187.268 kroner, går det fram av høringsnotatet som er sendt ut til universitets- og høgskolesektoren.

Ifølge notatet gir universitets- og høgskoleloven hjemmel til å gi bøter for misbruk av vernede titler og grader, for eksempel tittelen professor eller gradene bachelor og master, og også for misbruk av betegnelsene universitet og høgskole. Nå kommer Kunnskapsdepartementet med et forslag til forskrift, som fastsetter størrelsen på bøtene.

Den skal også gjelde ulovlig bruk av betegnelsene fagskole og fagskoleutdanning, heter det, og skal tre i kraft 1. januar 2018.

Forslaget er på høring med frist 15. september.

Les også: Bøter for feil bruk av «professor»

Refset professor-bruk

Ifjor sommer sendte Kunnskapsdepartementet ut et strengt brev til alle universitetene, høgskoler og forskningsinstitutter, der bruken av tittelen professor ble skjerpet inn.

Se brevet her

I brevet sto det at den som misbruker tittelen, enten det er forsettlig eller uaktsomt, kunne straffes med bøter. Det gjaldt også hvis «professor» er en del av en tittel, for eksempel forskningsprofessor.

Bakgrunnen for brevet var at departementet hadde sett at ansatte ved universiteter, høgskoler og institutter kaller seg forskningsprofessor, selv om de ikke er ansatt som professorer.

— Vi ble kjent med at ansatte ved enkelte institusjoner lot seg intervjue som forskningsprofessorer, selv om de ikke har rett til å bruke professor-tittelen, og synes at det er fornuftig å minne dem om at dette er en beskyttet tittel. Her opptrer departementet i rollen som forvalter av universitets- og høyskoleloven, sa statssekretær Bjørn Haugstad til Khrono.

Vil ha praksisprofessor

Samtidig som departementet har skjerpet inn bruken av tittelen professor, introduseres betegnelsen praksisprofessor i regjeringens kvalitetsmelding, som gikk gjennom i Stortinget nylig.

I kvalitetsmeldingen står det at en stilling som praksisprofessor vil gjøre det mulig å rekruttere undervisere med erfaring fra arbeidslivet

«En stilling som «praksisprofessor» vil kunne ivareta det professor II-stillinger ofte benyttes til i dag, nemlig til å hente inn noen med betydelig erfaring fra et praksisfelt i en bistilling. Mulighetene som ligger i å ta praksisprofessorstillingen i bruk vil bli vurdert i samarbeid med institusjonene og organisasjonene», heter det i meldingen.

Må være ansatt

Avdelingsdirektør Rolf L. Larsen i Kunnskapsdepartementet sier til Khrono at vernet av professortittelen gjør at det kun er ansatte ved et universitet eller høgskole som kan benytte tittelen, det gjelder også «praksisprofessor».

— Hvis det opprettes en stilling som praksisprofessor vil også denne benevnelsen kun kunne brukes av ansatte ved universiteter og høyskoler. Det vil trolig bli noe ulike kvalifikasjonskrav for å ansettes som henholdsvis professor og praksisprofessor, sier han i en epost og legger til at det ennå ikke er fastsatt krav for praksisprofessor siden stillingen ikke er opprettet.

— Offentligheten vil kunne legge til grunn at når noen uttaler seg i en sak, og vedkommende er professor eller praksisprofessor, er dette en ansatt ved et universitet eller en høyskole, det vil si ved en institusjon som har lovbestemt akademisk frihet.

Bytter tittel

UiT Norges arktiske universitet har ansatt ni bedriftsledere som er blitt kalt næringslivsprofessorer.

Det har skjedd med støtte fra Forskningsrådets VRI-prosjekt, som skal gjøre det mulig at bedriftsledere med spesiell erfaring og kompetanse kan engasjeres i professor II-stillinger. Denne ordningen er nå videreført under betegnelsen «Næringslivsmentor».

Fungerende universitetsdirektør Jørgen Fossland sier at UiT vil sørge for at det blir brukt riktig stillingsbetegnelse på personer som blir tilknyttet universitetet gjennom denne ordningen, avhengig av kompetanse og oppgaver.

— UiT Norges arktiske universitet har ingen uenighet med Kunnskapsdepartementet om bruk av akademiske titler. Samtidig har vi behov for å utvide vårt samarbeid med næringslivet, og knytte til oss personer med næringslivstilknytning som kan styrke fagmiljøene og deres samarbeid med bedrifter, sier han i en epost.

Varierende bøter

Ifølge forslaget til ny forskrift skal bøtene for feil bruk av tittel, grad eller institusjonsbetegnelse kunne variere fra en symbolsk tusenlapp til maksimumsbeløpet .

«Departementet mener at beløpet må settes høyt nok til at det kan ha en preventiv effekt selv for de største aktørene, profesjonelle aktører som spekulerer i å operere i gråsonen av de bestemmelser forskriften vil gjelde» står det i forskriften som er på høring.

Beløpet skal fastsettes i den enkelte sak, og det skal ikke gjelde bestemte satser.

«Dermed kan den som ilegger gebyret i større grad ta hensyn til eventuelle formidlende eller skjerpende omstendigheter, betalingsevne, konsekvenser av overtredelsen, varighet og hvor mye overtrederen er å bebreide», står det i høringsnotatet.

Ifølge høringsnotatet vil et dynamisk tall som er knyttet til  folketrygdens grunnbeløp passe, siden det reguleres hvert år i samsvar med forventet lønnsvekst.