Jussutdanninger
Borten Moe avviser kritikk av juss-komité
Aleksander Stokkebø (H) stiller spørsmål ved hvor uavhengig komiteen som har vurdert søknadene om nye jussutdanninger er. Ola Borten Moe avviser kritikken.
Stokkebø, som er stortingsrepresentant for Rogaland, stiller spørsmål ved sammensetningen av den sakkyndige komiteen som har vurdert og vendt tommelen ned for søknadene fra Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og BI om å få opprette nye masterutdanninger i rettsvitenskap.
Det gjør han i et skriftlig spørsmål i Stortinget til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
— Jeg kritiserer ikke enkeltpersonene som sitter i komiteen, og har tiltro til at de gjør uhildede vurderinger. Det er sammensetningen jeg stiller spørsmål ved og om den kan føre til at det stilles spørsmål om habilitet, sier han til Khrono.
— Det er ingen fra nye universiteter eller nye juridiske miljøer i komiteen, samtidig som det stilles krav om at de etablerte skal være representert. Det kan føre til en mulig skjevhet, sier han.
Nokut kommer til å offentliggjøre den endelige dommen over de nye jussutdanningene i forbindelse med et styremøte i slutten av oktober, får Khrono opplyst.
Debatt om uavhengighet
Den sakkyndige komitéen som har vurdert søknadene, består av jussprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo (UiO), professor og tidligere jussdekan Lena Bendiksen ved UiT, jussprofessor og instituttleder Hanne Søndergaard Birkmose ved Syddansk universitet og student Marie Solberg.
Da sammensetningen av komiteen ble kjent, reagerte både UiS, UiA og BI på at de tidligere monopolistene UiO og UiT satt i komiteen og skrev i et brev til Nokut at komiteen helst burde bestå av jurister uten institusjonell tilknytning til UiO, UiT eller Universitetet i Bergen.
Borten Moe: Må ha med dagens jussutdanninger
I svaret sitt sier Ola Borten Moe at det er nødvendig at det sitter fagfolk i komiteen som har erfaring fra dagens jussutdanninger, som finnes ved de tre gamle universitetene UiO, UiB og UiT.
Han viser til at Justis- og beredskapsdepartementet har vært opptatt av at de nye jussutdanningene skal være generalistutdanninger, slik som de tre som finnes i dag er. Dette fordi master i rettsvitenskap kvalifiserer til å søke blant annet på stillinger som advokatfullmektig og dommerfullmektig.
— For å sikre et slikt samsvar på tvers av institusjonene er det nødvendig at Nokut blant de sakkyndige som vurderer de nye studiene for master i rettsvitenskap, har fagfolk med erfaring fra dagens jussutdanninger, heter det i svaret.
Lite fornøyd med svaret
Aleksander Stokkebø er lite fornøyd med svaret.
— Svaret bekrefter det jeg antok at han ville svare. Vi ser jo også i forbindelse med medisinutdanning i Stavanger at regjeringen er kritisk til å la monopol vike for kvalitet, sier han.
I revidert statsbudsjett i mai i år gjorde regjeringen det klart at den ikke ønsker flere medisinutdanninger i Norge, noe som skapte kraftige reaksjoner i Stavanger.
I det skriftlige spørsmålet i Stortinget ba Stokkebø også statsråden om nærmere å presisere hvilke vilkår som må være oppfylt for at institusjonen skal oppfylle kravet til fagmiljø.
— Jeg er veldig for strenge krav til kvalitet, men en utdanning i en oppstartfase vil ikke ha samme antall fast ansatte og burde kunne få bygge seg opp over tid. Det stilles nå krav som antakelig også flere av dagens etablerte studiesteder ville slitt med å oppfylle da de i sin tid startet opp. Det er også forskjell på om man har kull på 30 studenter eller 400. Det må man kunne ta høyde for, mener han.
Komiteen pekte blant annet på at UiS ikke har noen fast ansatt fagperson innen strafferett, kun på engasjement.
Forstår at det tar tid
Ola Borten Moe viser i svaret sitt til studiekvalitetsforskriftens krav til fagmiljø på masterutdanninger, der det blant annet heter at minst halvparten av de ansatte som er tilknyttet studietilbudet, må ha hovedstilling ved institusjonen.
Han har imidlertid forståelse for at det kan ta tid å bygge opp fagmiljøet og skriver:
— For så bredt sammensatte studieprogram som dem for graden master i rettsvitenskap vil «de sentrale delene av studiet» utgjøre mange ulike juridiske spesialiseringer. Det er derfor forståelig at det kan ta litt tid for nye institusjoner å få alt på plass.