NTNU-professor Arne Krokan topper lista over de best betalte norske foredragsholderne i akademia. Foto: Bjørn Aslaksen, NTB scanpix
NTNU-professor Arne Krokan topper lista over de best betalte norske foredragsholderne i akademia. Foto: Bjørn Aslaksen, NTB scanpix

NTNU-professor Krokan på topp i akademia: Tar 40.000 for et foredrag

Foredrag. NTNU-professor Arne Krokan topper lista over de best betalte norske foredragsholderne i akademia, med 40.000 kroner for 45 minutter, ifølge talerlisten.no.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Priser for foredrag ifølge talerlisten.no

Prisene er for 45 minutters foredrag, eks. mva. (Noen har rabatter for veldedige organisasjoner).

  • Arne Krokan, professor på NTNU: 40.000 kroner
  • Petter Gottschalk, professor på BI: 35.000 kroner
  • Frode Thuen (med Kaia Huuse), professor i psykologi: 35.000 kroner
  • Benja Stig Fagerland, Høgskolelektor ved HSN: 30.000 kroner
  • Atle Dyregrov, professor på UiB: 30.000 kroner
  • Nils Apeland, deltids høyskolelærer ved Høyskolen Kristiania: 30.000 kroner
  • Margareth Sandvik, professor ved OsloMet: 25.000 kroner
  • Arne H. Krumsvik, påtroppende rektor ved Høyskolen Kristiania: 25.000 kroner
  • Nils M. Høgevold, førsteamanuensis ved -Høyskolen Kristiania: 25.000 kroner
  • Petter Bae Brandtzaeg, seniorforsker, Sintef: 25.000

(...)

  • Erling Borgen, professor ved HiNN: 5.000 kroner

* Dette er kun foredragsholdere listet på talerlisten.no, til prisene når man booker gjennom dem. Vi tar forbehold om at de kan ha andre priser dersom man kontakter dem på andre måter.

Formidling skal være en del av samfunnsoppdraget for vitenskapelig ansatte i akademia, men det er ikke uvanlig at akademikere holder foredrag for organisasjoner, bedrifter, politiske partier eller andre mot betaling. Og prislappen varierer - fra gratis - til 40.000 kroner for et foredrag.

Men akademikerne topper ikke lista totalt:

På topp tre på lista finner vi Ingebrigt Steen Jensen (60.000), Hans Wilhelm Steinfeldt (55.000) og Wendela Kirsebom (50.000 kroner) per foredrag på 45 minutter, ifølge E24. Norges dyreste foredragsholder, Steen Jensen, har økt sin pris fra 50.000 til 60.000 siden oktober 2016, da Dagens Næringsliv lagde en tilsvarende sak.

Nettstedet talerlisten.no samler foredragsholdere, og lar arrangører se på priser og temaer, og booke foredrag gjennom dem. Khrono har søkt på blant annet professor, førsteamanuensis og høgskolelektor for å se hva norske akademikere tar for å holde foredrag.

Akademikerne et hakk ned

Litt ned på talerlista finner vi akademikerne.

Blant de akademikerne som er plukket ut på lista varierer prisen fra 5.000 kroner for journalist og professor ved Høgskolen i Innlandet, Erling Borgen, til 40.000 kroner for NTNU-professor Arne Krokan for 45 minutter, eksl. moms.

I tillegg ligger mange på mellom 15.000 og 35.000, dersom man bestiller foredrag gjennom nettsiden.

Flere professorer vi har snakket med tar en god del mindre, eller ingenting.

Selv om noen mener det er dyrt med et foredrag på over 30.000 kroner, synes andre det er helt i orden at markedet bestemmer.

— Har særegen kompetanse

Professor ved NTNU, Arne Krokan, som står oppført på Talerlisten til 40.000 kroner, er i Latin-Amerika. Han svarer Khrono på epost.

Det hadde vært fint om det var flere akademikere på denne banen. Det skaper goodwill for universitetene vi er ansatt ved.
Arne Krokan
Professor, NTNU

— Jeg har gjennom de siste 20 årene utviklet en kompetanse på å holde foredrag i ulike typer arrangementer. Min «spesialitet» er at jeg er svært bredt orientert om hvordan teknologi endrer samfunnet, hvilke konsekvenser digitalisering har på ulike samfunnsområder, for forretningsutvikling, for offentlig sektor og så videre. Dette er et område jeg har skrevet fem bøker på, og bidratt til enda flere med ulike fokus, skriver han.

Arne Krokan har holdt over 1000 foredrag, noen tar han 40.000 kroner for - andre er gratis. Foto: Carolina Roka
Arne Krokan har holdt over 1000 foredrag, noen tar han 40.000 kroner for - andre er gratis. Foto: Carolina Roka

Krokan legger vekt på at det å holde foredrag er noe helt annet enn å forelese, og at man må engasjere publikum på en annen måte. Han sier både lange og korte foredrag krever god dramaturgi og fremstilling.

— Det krever blant annet variasjon i fremstilling og en passe dose humorelementer på de rette stedene.

Han sier han har holdt over 1.000 foredrag.

— Jeg har også skapt en presentasjonsform som gjør at det er mye arbeid å lage de visuelle fremstillingene med slagordpregede tekster, illustrerende bilder, videoer og gjerne også med andre mer interaktive elementer.

Holder også gratis

NTNU-professoren sier honorarene hans kan variere sterkt.

— Når det gjelder honorar varierer dette fra gratis til 40.000 ,som Talerlisten tar for dem som booker meg gjennom den. Det er svært mange som gjør bruk av slike bookingtjenester for å finne foredragsholdere.

Han sier han ikke kjenner til noen andre universitetsansatte med samme faglige profil som ham selv.

— Foreløpig har det derfor vært mest konsulenter og mer eller mindre profesjonelle foredragsholdere jeg har «konkurrert» med om slike oppdrag, forteller han.

— Det ser imidlertid ut til at dette markedet er i ferd med å profesjonaliseres og at bookingbyråene gjør mer arbeid her.

Krokan peker på at nye aktører arrangerer slike konferanser, og viser til at Oslo Business Forum skal ha booket Alex Ferguson til et honorar på 1 million kroner.

— Det hadde vært fint om det var flere akademikere på denne banen. Det skaper goodwill for universitetene vi er ansatt ved, det skaper oppmerksomhet om hvilken kunnskap vi bidrar med til samfunnet, og så får vi litt ekstra betalt for å gjøre litt ekstra arbeid med forberedelser og presentasjon, mener han, og avslutter:

— Og det beste av alt: Vi kan bruke de samme bearbeidede presentasjonene når vi foreleser i disse emnene for våre «ordinære» studenter, så det er absolutt en vinn-vinn-situasjon. Vi får realitetstestet kunnskapen vår, mener professor Krokan.

Rollene forandrer seg. Jeg tror villigheten til å gjøre noe ekstra blant norske professorer synker, fordi de ikke har den friheten de hadde tidligere.
Kristian Gundersen
Professor, UiO

— Ødelagt dugnadsånd

Kristian Gundersen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo (UiO), og har sittet i universitetsstyret i flere perioder. Han sier han selv tar lave beløp for foredrag, og at det nok blir under 10.000 kroner i året.

— Jeg tror villigheten til å gjøre noe ekstra blant norske professorer synker, fordi de ikke har den friheten de hadde tidligere, sier professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo. Foto: Siri Ø. Eriksen
— Jeg tror villigheten til å gjøre noe ekstra blant norske professorer synker, fordi de ikke har den friheten de hadde tidligere, sier professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo. Foto: Siri Ø. Eriksen

— Det er nok fordi jeg har sett på det som en del av jobben, sier han.

Gundersen mener lysten til å ville holde billige eller gratis foredrag har endret seg.

— Rollene forandrer seg. Jeg tror villigheten til å gjøre noe ekstra blant norske professorer synker, fordi de ikke har den friheten de hadde tidligere. Universitetsledelsenes krav om rapportering har ødelagt dugnadsånden i akademia, sier han.

Gundersen sier han ikke har noen prinsipiell motforestilling mot at folk tar seg betalt når det er snakk om ekstraarbeid.

— Man kunne sagt at det var en del av jobben, men da burde man for eksempel fått fritak fra undervisning, sier han.

Forskjellig kunnskap

Selv om han mener det ikke er noe problem at folk får betalt, reagerer han når han får høre om de høyeste prisene på talerlisten.

— Oi. Kanskje jeg er naiv, alle honorarer jeg har fått har vært klart under 10.000. Det er det jeg har vært vant til og jeg har ikke prøvd å få mer enn det. Jeg synes det høres mye ut. Jeg kan jo få for eksempel 2.000 kroner - er de verdt 20 ganger mer enn meg?

Samtidig legger han vekt på at det er andre, som tar mer eller tilsvarende summer, som kanskje ikke engang har den nødvendige kompetansen.

— Jeg synes det er mer problematisk med de foredragsholderne som formidler overfladisk og usikker kunnskap, slik som for eksempel selvhjelpsguruer og lobbyister som tar veldig høye honorarer for det. At vi som har brukt et helt liv på å tilegne oss kunnskap i et fag skal få betalt i knapper og glansbilder, det synes jeg i sammenligning er pussig, sier Gundersen.

Arbeidsetisk gruppe

Svein Erik Tuastad er førsteamanuensis ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet på Universitetet i Stavanger, og ansattrepresentant til styret.

— Generelt så er professorer en arbeidsetisk gruppe, som jobber mer enn en vanlig arbeidsuke. Så kommer eksterne foredrag på toppen av det, og der kan man skille mellom to ting: Det du gjør som borger, og det som er en jobb, sier han.

— Tidlig i karrieren tok jeg ikke noe betalt, men etterhvert økte etterspørselen, og jeg ble nødt til å prioritere fritiden, sier Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger. Foto: Tove Lie
— Tidlig i karrieren tok jeg ikke noe betalt, men etterhvert økte etterspørselen, og jeg ble nødt til å prioritere fritiden, sier Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger. Foto: Tove Lie

Tuastad skiller også mellom hvor krevende oppdraget er, og hvem som spør: Hvis det er politiske partier eller frivillige organisasjoner tar han ikke betalt.

— Tidlig i karrieren tok jeg ikke noe betalt, men etterhvert økte etterspørselen, og jeg ble nødt til å prioritere fritiden.

— Hvor mye skal man ta betalt, da?

— 2-3.000, kanskje? Regelen er jo at hvis du jobber på fritiden bør akademikere ha det samme som andre, men her oppstår også problematikk med bi-erverv.

Får ikke penger for formidling

— Burde akademikere ta 25-30.000 for et foredrag?

— I prinsippet ikke. Det er en del av jobben å formidle. Vi kan bli kompensert for fritid, men så dyrt trenger det ikke være. Samtidig kan man si at hvis markedsverdien er slik, så er den det. Og det oppleves jo annerledes hvis de som står ved siden av deg på scenen får vesentlig mer, sier Tuastad.

Han sier at selv om det er lovfestet at formidling er en del av samfunnsoppdraget, så prioriteres det ikke som det.

— Staten gir ekstra midler til institusjoner som publiserer mye og som produserer mange studenter, men ikke for formidling.

I orden dersom markedet betaler

Jeg synes ikke man skal ha dårlig samvittighet for å ta betalt.
Aksel Tjora

Aksel Tjora er ansattrepresentant til universitetsstyret på NTNU og professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap. Han ser ikke noe problem med markedsstyrte priser.

— Jeg synes ikke man skal ha dårlig samvittighet for å ta betalt. For min del er det veldig avhengig av hvem som spør. Vi som er aktive på denne fronten gjør jo mye ubetalt arbeid fra før - som å snakke med journalister mens vi er på vinterferie, sier han.

Han viser til at på vitenskapelige konferanser får man ikke betalt.

— En viktig side av den saken er at man ikke fakturerer dobbelt, sier Aksel Tjora ved NTNU. Foto: NTNU
— En viktig side av den saken er at man ikke fakturerer dobbelt, sier Aksel Tjora ved NTNU. Foto: NTNU

— På tvers og internt er akademia et dugnadsdrevet fellesskap, men man må skjønne at det er ulike spilleregler, og det kommer an på hvem som spør, sier han, og understreker:

— En viktig side av denne saken er at man ikke fakturerer dobbelt: Man kan ikke jobbe 80 prosent på en 100 prosents jobb, og så ta betalt for å holde foredrag ved siden av.

Talerlistens billigste akademiker

Så langt Khrono kan se er det dokumentarist, journalist og professor ved Høgskolen i Innlandet, Erling Borgen, som er Talerlistens billigste akademiker. Han står oppført for 5.000 kroner, men sier at han ofte holder foredrag gratis.

Da Talerlisten spurte hva jeg tar, satte jeg opp det jeg tenkte meg ville være anstendig for et foredrag.
Erling Borgen
Dokumetarist, journalist og professor Høgskolen i Innlandet

— Jeg har holdt mange foredrag opp igjennom. Da jeg var NRK-korrespondent i Latin-Amerika og så Kina, følte jeg det som en forpliktelse å fortelle til de som ville lære og lytte. Senere fikk jeg et to års statsstipend, og da følte jeg i hvert fall på den forpliktelsen, sier han.

Borgen legger veldig sterk vekt på at han ikke ønsker å kritisere eller moralisere over noen andres valg.

— Jeg formidler bare et selvstendig og personlig standpunkt, understreker han.

Han legger til at han bare bruker professor-tittelen når han holder foredrag om temaet han er professor i: samfunnskritisk dokumentarisme.

Ikke populær hos de med penger

— De fleste av mine foredrag handler om tortur, krig, etisk handel, Latin-Amerika og Kina. Jeg er ikke så populær hos de med masse penger. Jeg snakker oftere til unge mennesker, ideelle organisasjoner og ungdomsorganisasjoner, og veldig mange av de foredragene holder jeg gratis, sier han, og fortsetter:

— I andre sammenhenger kan jeg ta 2-3.000 kroner. Da Talerlisten spurte hva jeg tar, satte jeg opp det jeg tenkte meg ville være anstendig for et foredrag.

Borgen sier at han for eksempel har holdt foredrag for Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon, i mange år på rad, og ble nylig spurt igjen.

— Jeg ville aldri drømt om å kreve penger fra dem, det er en ære å få komme dit, sier han.