Sterke reaksjoner på nobelpris til Dylan

Fredag 14. oktober ble det offentlig at Svenska Akademien hadde gitt Nobels litteraturpris til Bob Dylan. Han får den for «å ha skapt nye poetiske uttrykk innenfor amerikansk sangtradisjon».

— Helt strålende, sier professor i idéhistorie og ansvarlig for universitetsemnet om Bob Dylan, Reidar Aasgaard.

— Trist, sier historieprofessor og Dylan-foreleser Tor Egil Førland, og til Dagsnytt 18 på NRK utdyper han:

— Dette er en jury som vurderer litteratur, og Dylan driver en helt annen sport. Dylan er ishockeyspiller og juryen er en kunstløpjury.

Populært Dylan-fag

Universitetsemnet Bob Dylan: Tradisjonstolk og kulturspeil  ble startet opp i 2011, og ble gjennomført ved Universitet i Oslo (UiO) i to år før kurset hadde en pause fram til i år. I høst har det populære emnet startet opp igjen. 

— Det har blitt litt spesielt med både 75-årsfeiringen og nå Nobelprisen i litteratur. Vi har over 170 påmeldte, noe som er helt enormt, sier Aasgaard til Khrono.

På første forelesning etter at prisen ble offentliggjort er Førland klar på at den amerikanske artistens tekster har litterære kvaliteter, men sier man ikke kan ta bort musikken fra Dylan.

— Nobeljuryen har ikke kompetanse til å vurdere Dylans verk, sier professoren, og legger til:

— De skjønner ikke hva han driver med. De har vel merket presset over lang tid vil jeg tro, sier professoren om hvorfor han tror Dylan fikk prisen.

— Fortjener prisen 

Aasgaard synes ikke Førlands argument holder og legger til at valget av Dylan innebærer en velkommen utvidelse av hva litteraturprisen kan være.

— Komitéen består av kompetente folk som har gode begrunnelser for sine valg. Dylan forsvarer absolutt litteraturprisen. Han framfører kunstverket sitt – tekstene og sangene sine – og tolker dem stadig på nytt. Bob Dylan er en helhetskunstner som står i en gammel tradisjon, fra antikken til vår tid, sier Aasgaard.

Populært valg blant studentene

Dylan-emnet på Universitetet i Oslo er tverrfaglig og studentene kommer fra mange ulike fagdisipliner ved universitetet. En av dem er biologistudent Audun Rugstad. Rugstad forteller at han har diskutert litteraturprisen inngående med faren sin; likevel er han ikke helt sikker på hva han skal mene om at prisen i år går til Bob Dylan:

— Kanskje burde prisen bli brukt mer fornuftig, som et verktøy for å gi ukjente forfattere oppmerksomhet. Alle vet jo hvem Bob Dylan er. Men selvfølgelig fortjener Bob Dylan prisen, han er en stor kunstner, sier Rugstad.

Litteraturstudent Ragnhild Mæland sier valget er interessant, særlig med tanke på sjanger.

— Det er gøy at han får prisen for sangtekster, som jo ikke har like høy status som romaner. Sånn sett er det en seier. Men han er jo veldig ujevn. Kanskje burde Nobelprisen gå til en som har høy kvalitet gjennom hele produksjonen, sier Mæland.

Tyskstudent Kristin Fevang tror at valget av Dylan vil folkeliggjøre Nobelprisen.

— Jeg tenker det er fint for Nobelprisen å åpne opp for flere sjangere. Bob Dylan er en som veldig mange har hørt om, så det gjør at prisen når ut enda flere og ikke blir så elitistisk.

Får ikke kontakt med Dylan

Bob Dylan er for tiden ute på turne og flere nyhetsmedier melder at Nobelkomitéen ikke har lykkes å komme i direkte kontakt med artisten. Det er usikkert om han vil delta på seremonien i Stockholm den 10. desember.

Årets litteraturpris har fått svært delte reaksjoner både her hjemme og internasjonalt. Prisen kom overraskende også på professor Aasgaard.

— Det var veldig overraskende fordi han har vært nominert så mange ganger og aldri har nådd fram. Når det først skjedde syntes jeg det var helt strålende. Det er en så stor dybde og et så stort følelsesmessig register i det han gjør. Og han behandler så mange ulike temaer, det er samfunnsengasjement, kjærlighet, liv og død – eksistensialistiske spørsmål.

Aasgaard legger til at det ikke er første gang litteraturprisen har gått til en forfatter som ikke skriver det vi vanligvis anser som litteratur: 

— Winston Churchill (vinner i 1953 red.anm) fikk jo prisen i sin tid. Han var en stor taler, en retoriker som også skrev historisk relaterte verk, men han var altså ingen typisk skjønnlitterær forfatter. Dario Fo (vant i 1997 red. anm.) var teatermann og en performer, som Dylan på sett og vis er. I fjor var det Svetlana Alexievich som skriver sakprosa, sier Aasgaard.

Avhengig av musikken

I Svenska Dagbladet, spør litteraturredaktør Madelaine Levy, om Akademien vil gå tilbake til tradisjonen om å gi prisen til filosofer og historikere. Hun sier valget av Dylan nok er en populær avgjørelse.

— Han ga en intellektuell stemme til en frihetslengtende og politisk engasjert generasjon på 1960-tallet, gjennom et uhyre sterk musikalsk uttrykk.

Levy mener i likhet med professor Førland at Dylans tekster er avhengige av musikken, og hun sier årets pris viser en åpenhet overfor nye uttrykk:

— At det er en sanger som vinner er helt eksepsjonelt, sier Levy til Svenska Dagbladet og legger til:

— Blir det Beyonce neste år? Det tror jeg ikke, sier hun.

Aasgaard tror heller ikke det blir noe frislipp av litteraturpriser til artister.

— Nei, det tror jeg ikke. Det kan hende det blir mange år til vi ser noe tilsvarende. Til neste år kan det bli en romanforfatter eller lignende, men jeg synes årets pris er et positivt signal.