UiO-rektor: Vil bidra til god integrering

Det er mange meninger om hvor stram innvandringspolitikken skal være, men det er ikke vanskelig å enes om at vi må sørge for god integrering av de flyktningene som allerede er her, skriver rektor på UiO, Ole Petter Ottersen.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I dag kommer integreringsmeldingen.

Som del av Universitet i Oslo sin akademiske dugnad for flyktninger og asylsøkere, gir vi nå flyktninger med akademisk bakgrunn mulighet til å søke om praksisplasser ved universitetet.

Praksisordningen skal bidra til at flyktninger som har fått sin utdanning avbrutt på grunn av krig og konflikt, skal få fortsette sine akademiske løp i Norge. Både UiO og andre høyere utdanningsinstitusjoner har tidligere tatt imot flyktninger på praksisplasser gjennom Introduksjonsprogrammet. Det nye er at vi systematisk tilpasser de eksisterende ordningene så de blir bedre egnet til å møte søkernes individuelle behov, samtidig som det blir enklere for enhetene å tilby plasser. Jeg har store forventninger til vårt opplegg for Akademisk Praksis.

Ordningen utvikles som et pilotprosjekt i samarbeid med Oslo kommune. For å sikre en effektiv start, avgrenses målgruppen foreløpig slik:

  • Søkere må ha plass på Introduksjonsprogrammet i Oslo.[1] 
  • Søkere må ha fullført minst en grad ved en høyere utdanningsinstitusjon.[2]
  • Søkeren må kunne utplasseres i et fagmiljø som i vesentlig grad tilsvarer det fagmiljøet han/hun kommer fra, eller på annet vis kan bidra til individuell akademisk utvikling.[3]

Som del av UiO sin akademiske dugnad for flyktninger, gir vi de med akademisk bakgrunn mulighet til å søke om praksisplasser ved universitetet.

Ole Petter Ottersen

Bakgrunn. Introduksjonsprogrammet skal gi flyktninger et grunnlag for integrering i det norske samfunnet, gjennom språk- og kulturopplæring og arbeidslivsrettet aktivitet. Programmet igangsettes umiddelbart etter avklart oppholdstillatelse og bosetting i en kommune og gir både rettigheter og plikter til deltagerne. Det strekker seg normalt over to år. I programperioden mottar deltagerne en stønad tilsvarende 2 G (fra programmet, ikke arbeidsgiver).

Etter en innledende og intensiv språkopplæring skal deltagerne ut i «arbeidslivsrettet aktivitet». Denne aktiviteten kan inneholde både studier og arbeidsoppgaver, skal gi gode muligheter for å praktisere norsk språk og skal dekke minst 50 % av en normal arbeidsuke.  Aktiviteten må tilpasses fortsatt språkopplæring. Arbeidsgivere skal rapportere tilbake til deltagerens programrådgiver, inkludert timelister.

Målet for Introduksjonsprogrammet er å gi den enkelte flyktning et individuelt tilpasset opplegg, slik at han/hun skal ha gode forutsetninger for å fortsette sin karrierevei (gjennom studier eller arbeid) etter programmets opphør.

Det har vært en utfordring for programmet å tilby tilstrekkelig mange og varierte praksisplasser. En konsekvens av dette er at flyktninger med høyere utdanning utplasseres til ufaglært arbeid. I disse sektorene er veien til fast arbeid kortere, noe som er spesielt attraktivt for flyktninger med forsørgelsesbyrde i opprinnelseslandet. Veien frem til videre studier, akademisk virke eller godkjenning av lovregulert yrke kan være svært mye lengre. For mange ressurssterke flyktninger blir det dermed mest attraktivt å forbli i ufaglært sektor, der de utkonkurrerer de ufaglærte i kampen om arbeidsplassene. Dette utgjør et dobbelt tap for det norske samfunnet: Vi  går glipp av både de utdannedes kompetanse og de ufaglærtes arbeidskraft.

Gjennomføring. Deltagere i Akademisk praksis skal tilbys et opplegg som gir relevant arbeidstrening, språktrening og tilrettelegging for videre studier eller akademisk virke. Avhengig av den enkelte deltagers kompetanse, kan dette f.eks. være oppgaver tilsvarende forskningsassistenter/vit.ass.-stillinger opp til ren forskningsaktivitet. Målet er at tiden i Introduksjonsprogrammet skal gi den enkelte mulighet til å fortsette sitt individuelle akademiske løp, uten unødvendig tap av tid og med den inspirasjonen nærhet til eget fagfelt må forventes å gi.

UiO utreder nå muligheten for at fagmiljøer kan søke om å gi eksamensrett til deltagere i Akademisk praksis som trenger ekstra utdannelse for å få fortsette innenfor akademia (eller lovregulerte yrker) i Norge, selv om de mangler formelle språkkrav til norsk og engelsk. Vi er dessuten i dialog med Oslo kommune om å tilby våre norskkurs til denne gruppen. På sikt vil vi også vurdere ulike tiltak for å imøtekomme krav til engelskkompetanse.

Deltagelse i ordningen gir ingen rettigheter til videre studier eller stilling ved UiO, men skal gi mulighet til å konkurrere nasjonalt på likest mulig vilkår.

Søknadsprosess. Som hovedregel skal søknadene sendes gjennom programrådgiver i Introduksjonsprogrammet, til prosjektgruppe for Akademisk Dugnad([email protected]), som videreformidler til relevant enhet/fakultet på UiO. Enhetene står fritt til å vurdere søknader som kommer andre veier, men bør inntil videre kontakte prosjektgruppen tidlig st mulig i vurderingsprosessen for å sikre nødvendig kobling til Introduksjonsprogrammet og å unngå byråkratisk merarbeid.

Arbeidsgiveransvar og oppfølging. Koblingen til Introduksjonsprogrammet betyr at vesentlige deler av arbeidsgiveransvaret tilligger kommunen, inkludert lønn. Det løpende arbeidsgiveransvaret ligger imidlertid hos enheten, og innebærer at man har et visst ansvar for både faglig og formell oppfølging. Det er derfor viktig at ansvaret for den enkelte deltager fordeles mellom faglige og administrativt ansatte. Introduksjonsprogrammet har utviklet en egen kontraktsmal, og individuelle tilpasninger for Akademisk praksis er til vurdering. Kontraktene har i dag et standardformat på 3-6 måneder, men dette kan justeres. Det er også mulig å avslutte kontraktsforholdet etter kort tid, dersom det skulle vise seg at det har fremkommet uriktige opplysninger i søknadsprosessen. Prosjektgruppen for Akademisk dugnad bistår uansett enhetene med å finne løsninger etter behov.

(Innlegget er først publisert på bloggen til rektor Ole Petter Ottersen, UiO)

Regjeringens integreringsmelding

[1] Dette kan på sikt utvides til nærliggende kommuner, og til å omfatte andre, sammenlignbare programmer i statlig eller kommunal regi.

[2] Dette kravet kan på sikt utvides til å gjelde alle som tilfredsstiller krav om norsk studiekompetanse, med unntak for språkkravene. NOKUTs GSU-liste ligger til grunn, se http://www.nokut.no/GSU-listen. 

[3] Dette kan ikke fravikes. Dersom et fagmiljø ønsker å gi plass til kandidater for å ivareta utelukkende teknisk-administrative arbeidsoppgaver, kan dette gjøres gjennom ordinære praksisplasser. 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS