Klimarapporten: — Vi treng forsking på korleis samfunnet skal innrette seg
Vi har stor kunnskap om klimaendringar, men bør forske meir på prosessane som gjer at dei går fortare, og korleis ein skal få folk med på klimaomstilling, meiner klimaforskar Tore Furevik.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Rapporten viser klart at ting går fortare enn det vi trudde for berre nokre få år sia. Så for oss vil det vere vkitig å studere nøye det som skjer i Arktis, og spesielt desse prosessane som gjer at ting går fortare og fortare, seier Tore Furevik, som er direktør for Bjerknessenteret.
Onsdag kom spesialrapporten om hav og is frå FNs klimapanel. 104 forskarar har bidratt til rapporten. På kapittelet om polare regionar har sju norske forskarar deltatt.
Krev raske kutt
— Det er ein god del uløyste forskingsspørsmål der, som vil kreve ein veldig stor forskingsinnsats framover. Rapporten viser veldig tydelig er at det er behov for utsleppskutt, og det må skje veldig raskt, seier Furevik.
Men kunnskapen om klimaendringar er etterkvart omfattande, at det er på andre felt det trengst aller mest forsking, meiner Furevik:
Det er behov for å auke forskinga på dette området
Fridtjof Unander
— Det krev veldig mykje forsking, ikkje berre på teknokolgiuvilkeing, men og på korleis samfunnet skal innrette seg. Vi har jo sett at klimatiltak ofte får motstand i befolkninga, så det er behov for å forske slik at samfunnet kan omstille seg utan at protestane blir så store at ingenting skjer. Vi har jo sett at populisme, antivitskap og klimaskepsis kan vekse fram og få utviklinga til å gå i feil retning, seier Furevik.
Nedsmelting av polis
Områdedirektør Fridtjof Unander i Forskingsrådet har særleg ansvar for forsking på hav, polar og klimaløysingar:
— Det er behov for å auke forskinga på dette området, seier han til Khrono.
Spesialrapporten frå FNs klimapanel legg vekt på utfordringar verda vil ha i tiåra som kjem, som endringar i fiskebestandar og nedsmelting av polis.
— Dette er svært viktige problemstillingar når det gjeld korleis vi innrettar satsingane våre rundt hav- og polarforsking. Vi må tenke på kva konsekvensar endringane får, og korleis vi kan tilpasse oss desse, seier Unander.
Oppside for Norge
I 2021 byrjar det internasjonale tiåret for havforsking, noko det er viktig å mobilisere norske forskarar til, meiner Unander.
Ein annan rapport, frå det internasjonale havpanelet, kom mandag, og fokuserer på korleis havet kan bidra til å redusere CO2-utsleppet med fire milliardar tonn innan 2030, ved å gjere tiltak på fem felt:
På sikt vil det bli negative konsekvensar fordi vi får eit samla påtrykk av både for høge temperaturar, redusert planktonproduksjon slik at det blir mindre mat, reduserte ph-verdiar, og mindre oksygen
Frode Vikebø
- Fornybar energi til havs, ved å bruke energi frå vind, sol og bølger.
- Få maritim sektor over på fornybare energikjelder
- Hauste berekraftig sjømat.
- Lagre karbon i havbotnen.
- Verne økosystem som mangrove, korallrev, sjøgras og saltmyrer, slik at havet kan halde på karbonet.
— Dei fire første av dei fem områda som blir løfta fram er heilt sentrale for Norge. På alle desse felta ligg vi langt framme, og kan utvikle næringslivet. Vi er nøydde til å utvikle ein næringsstruktur som kan levere klimaløysingar i internasjonale marknader, seier Unander.
Mindre liv nær ekvator
Norge er likevel ikkje det landet som kjem verst ut av rapporten. I ein periode kan til dømes fiskeressursane i norske farvatn auke, fortel forskingssjef Frode Vikebø ved Havforskingsinstituttet.
På sikt vil det bli negative konsekvensar fordi vi får eit samla påtrykk av både for høge temperaturar, redusert planktonproduksjon slik at det blir mindre mat, reduserte ph-verdiar, og mindre oksygenNærare ekvator vjil det bli mindre liv i havet, på grunn av høgare temperatur og meir lagdeling i vassøyla.
— Generelt vil det bli mindre planteplankton. Men lengst mot nord vil vi kunne sjå ei auke, fordi isen trekk seg tilbake. Ei slik endra fordeling av planteplankton vil òg få konsekvensar for artar som er høgare i næringskjeden, seier Vikebø.
Skrei lengre nord
På kort sikt vil det bli eit oppsving i ein god del av de kommersielle fiskebestandene, særlig fordi det blir opna opp areal nord i Barentshavet for arter som skrei.
— Men på sikt vil det bli negative konsekvensar og for fiskeria i nord dersom utslippa held fram uforandra fordi vi får eit samla påtrykk av både for høge temperaturar, redusert planktonproduksjon slik at det blir mindre mat, reduserte ph-verdiar, og mindre oksygen. Resultatet av den samla påvirkinga vil bli negativ, men kanskje vi ikkje ser dette før mot slutten av århundret, seier Vikebø.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!