Saldering av globalt kunnskapssamarbeid

Samtlige partier på Stortinget, med unntak av Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, har inngått en avtale om å ta imot flere flyktninger fra Syria til Norge.  Det er godt at Stortinget reagerer på den humanitære krisen i Syria gjennom både å ta imot flere flyktninger og hjelpe i nærområdene. For det fortjener stortingspolitikerne skryt.  Men det er synd at de den 19. juni vedtok å finansiere den humanitære hjelpen ved å ta penger fra forsknings- og kunnskapssamarbeid som nettopp kan forebygge slike katastrofer i fremtiden.

For å finansiere deler av den økonomiske kostnaden ved å ta i mot 2000-3000 syriske flyktninger per år frem til og med 2017, har de politiske lederne blitt enige om «å foreta omdisponeringer innenfor bistandsbudsjettet». Dette betyr at, bare i år, skal man kutte 75 millioner til forskning, 40 millioner i støtten til sivilt samfunn, 25 millioner til faglig samarbeid, 30 millioner til fornybar energi, 25 millioner til ulike midler innen FN-systemer og 55 millioner i løyvingene til Afrika, Asia og Latin-Amerika. Samlet vil det si et kutt på 250 millioner kroner, hvorav 100 millioner skal tas fra forskning og faglig samarbeid mellom internasjonale- og norske kunnskapsaktører.

I Dagens Næringsliv 26. juni påpeker administrerende direktør for Forskningsrådet Arvid Hallén at bevilgningene til forskning på utvikling i utviklingsland er halvert siden 2013. Det er også signalisert kutt i årene fremover. Dette er lite klokt med tanke på at FN i september skal vedta nye mål for utvikling og bekjempelse av fattigdom, og ikke minst med tanke på at Utenriksdepartementet i flere stortingsmeldinger har understreket behovet for forskning og utvikling i det internasjonale arbeidet.

Et globalt kunnskapssamarbeid innenfor blant annet demokratiutvikling og helse er helt avgjørende for å hindre menneskeskapte humanitære kriser som den vi ser i Syria i dag. Da er det svært uheldig at Stortinget velger å sette den akutte humanitære situasjonen i Syria opp mot midler som kan bidra til å forebygge slike kriser i fremtiden. Vår klare anbefaling er derfor: bidra humanitært uten å saldere globalt kunnskapssamarbeid.