Big Daddy Karsten (36) blir student igjen: — Men det er SÅ vanskelig å passe inn 

Karsten Marcussen (36) fra Arendal, Risør og Grimstad — har bestandig skilt seg ut. 

Han som flere kjenner som rapper og hiphoper Big Daddy Karsten har vært stor helt siden han var liten. 

Og blitt mobba for det. 

— Jeg er blitt mobba siden første klasse på skolen. Jeg var stor, rund, sassy og høylytt. En av gutta — og veldig tøff. Jeg har alltid vært høyere enn de fleste på min egen alder. 

— Hvem var det som mobba? De store gutta på skolen?

— Nei, det var stort sett kidsa i klassen. Og jeg tok igjen — men da fikk jeg skylda, for jeg var jo den store og sterke. Hjemme hadde jeg en far som avviste meg, han takla ikke energien min. Jeg ble ikke utreda for ADHD før jeg var voksen, og fikk diagnosen først da jeg var 31. 

Bevisst med diagnose

— Hjalp det å få diagnosen? 

— Jeg ble mye mer bevisst meg selv. Jeg har slitt mye med angst og depresjon — det henger ofte sammen med ubehandla ADHD. En diagnose endrer jo ikke hvem du er, men du blir mer bevisst på hva som er ADHD og hva som ikke er det, og innimellom forklarer det jo atferden min. 

— Men likevel har du slutta du med ADHD-medisinen din? 

— Jeg har pausa. Fant ut at det ikke var riktig å dytte i meg den medisinen da jeg ikke trenger det. Jeg har jo en rusfortid også. Men jeg bruker medisinen når jeg skal tilbake til skolen. Jeg klarer å henge med mye bedre da, særlig på de tingene som ikke er så morsomme. Medisinen kan være hemmende i kunstneriske prosesser, men nyttig i skolesammenheng — som i akademisk skriving for eksempel, sier Karsten.

Vi sitter i kantina i Pilestredet 32 på OsloMet. Det er snart jul når vi møtes og kantina bærer preg av det. Karsten har nettopp hjulpet ei venninne med å kjøre lys på eksamensforestillingen hennes.

— Dere juksa ikke, vel? 

— Nei, nei — det er ikke eksamensjuks!

To emner og en oppgave

I januar tar Karsten fatt på siste delen av bachelorstudiene i drama ved OsloMet. Han har to emner og en bacheloroppgave igjen, og har hatt et års permisjon fra studiene. Han har gjennomført halvannet år og har halvannet år igjen. 

Året med premisjon fra studiene har han brukt godt. Han har gitt ut musikk — vært med i gameshowet «Sistemann ut» og han har debutert som skuespiller i rollen som skurken Bikkja i humorkrimserien Purk på TV2. 

Og en stund før dette — i 2021 — deltok han i norske Melodi Grand Prix (MGP), med låta Smile. 

— For det er vel rapper og hipp hoper du er? Eller hva vil du helst? 

— Jeg har villet vært rapper fra dag én — var aldri tvil om det. Men jeg vil jo ALT: Det er sikkert ADHD-en min som gjør det. Jeg kjeder meg fort. Så jeg må utfordre meg sjøl litt innimellom. 

På norske MGP stilte han i rosa bamse-onepiece og med et sceneshow i alle regnbuens farger, men nådde ikke finalen. 

Ut av skapet på Sørlandet

— Det sies og skrives om deg at du i 2016 — da var du 29 år, kom ut av skapet, og ble Norges første åpent homofile rapper? Hvorfor brukte du så lang tid på dette? 

— Vel, jeg vokste opp på Sørlandet, da. Der er det veldig få nyanser — enten er du på kjeltringsida eller så er du kjempekristen. Jeg hadde en familie på farssiden der det var mange av de sistnevnte. Og så var det jo ingen andre rappere i Norge som var homo. Og ikke har det kommet flere ut av skapet etter meg de siste åtte åra heller. 

— Men du vet at det finnes flere skeive rappere der ute? Du er ikke alene? 

— Ja visst, vet jeg at de finnes. De har jo prøvd å ligge med meg.

Karsten ler. Noen har gjør ofte — og høyt. Så da er det bare å vente på neste skapsprenging i rap-miljøet. 

Podkast og sex

Det siste året har han laget podkast sammen med en lege for å veilede skeive og sexarbeidere med det de kaller «trygg rusbruk» i regi av Chemfriendly.

— Chemfriendly driver med rusopplysning, sånn at de som absolutt vil ruse seg ulovlig kan gjøre det på tryggest mulig måte uten å bli møtt en med pekefinger.

— Har du hørt om det, spør han. 

Jeg må riste på hodet til svar.

— Chemfriendly arbeider for å bedre helsen og levekårene til skeive og sexarbeidere som ruser seg på illegale rusmidler. Vi driver med viktig informasjonsarbeid. 

— Jeg leste nettopp at du hadde vært så godt som nykter i to år og slutta med alt? 

— Ja, jeg er absolutt ferdig festa og tar det veldig rolig nå. Jeg hadde brukt rusmidler feil lenge nok og har ikke brukt noen ulovlige rusmidler de siste åtte åra, og i tillegg har jeg holdt meg unna alkohol også i to år. Det er aldri noen heisaturer med meg lenger. 

Snakk om den psykiske helsa mi

— Hvordan klarte du å slutte med dette? 

— Helseangst, kommer det kjapt.

— Og psykososial angst. Hjertet mitt har vært igjennom en rekke tester og ekg-er. Jeg fikk for meg at all kokainen jeg hadde snorta var grunnen til at jeg hadde så mye vondter — i hele kroppen. Så slutta jeg med alt uten at det hjalp på vondtene. Da skjønte jeg at det satt i huet mitt. Det var snakk om den psykiske helsa mi. 

— Undersøkelser viser at studenter generelt sliter med både psykiske lidelser og psykisk uhelse. Merker du noe til det i miljøet her? 

— Ja, absolutt. Det første året på bacheloren så trøsta jeg i hvert fall minst tre unge studenter som hadde flytta til Oslo og følte seg kjempe-ensomme i storbyen som er så full av mennesker. 

— Så kanskje det kan være fint med noen eldre på studiet som har vært ute ei vinternatt før? 

— Absolutt ikke hvis disse eldre studentene har like mye noia som de yngre, ler han høyt igjen. 

Gleder seg til nye ting

Men Karsten gleder seg til å lære nye ting — og bruke de tingene på det han gjør nå, i musikken. 

— Den kreative delen er den som er mest spennende for meg, sier han. 

— Og du er ikke en «drop out», du har bare begynt sent på studiene, er det ikke så? 

— Ja, men etter et års pause har jeg nå lært at jeg skal ta det litt mer med ro. Forrige gang gikk jeg inn i studiene på skikkelig høygir, og jeg var kjemperedd for at jeg ikke skulle være flink nok. Jeg la et veldig press på meg sjøl. Jeg fikk gode karakterer, men det ble for tøft, så nå har jeg lært at jeg skal roe litt ned, sier han. 

— Og aller først skal jeg prøve å roe ned med jul. Jula er tung. Tidligere hadde jeg halve julekvelden hos pappa og andre halvparten hos mamma. Mamma sørget for kontakten, men nå er den borte. Og jeg har vært «julaftenflyktning» siden 2016 — og blitt invitert hjem til folk og venner som ikke ville at jeg skulle være alene på julaften.

Karsten hadde et nært og godt forhold til moren sin. Men mamma døde to dager før han fylte 27.

— Det var aldri noe beef mellom mamma og meg, sier han. 

— Men det gikk så fort. Hun fikk diagnose lymfekreft i mai og døde i august. Det var en veldig tøff tid. 

— Men akkurat i år gleder jeg meg mer enn vanlig. For første gang på åtte år skal jeg feire jul på Sørlandet igjen — sammen med onkel, en fetter og en kusine. Så håper jeg etter hvert at jeg kan få litt tid med kjæresten min også, som først skal ha litt tid med sin datter før det blir min tur. 

Vanskelig å passe inn

— Gleder du deg til skolen eller studiene på nyåret også da? 

— Studentlivet er en egen greie. Og jeg synes det har vært SÅ vanskelig å passe inn. Kan hende gjør jeg det verre enn det er, men jeg føler meg så j … gammel, sammen med 19-20-åringer — det er jo en generasjon imellom oss. Og det føles ikke naturlig for meg å gå på fylla med nittenåringer i fadderuka, for eksempel. 

— Men du kunne jo blitt fadder da? Og lært dem opp …?

— Det er vel ikke sikkert de ville likt det. Jeg har fått noen veldig gode vennskap også, blant annen med en jente som var 30 som gikk der i fjor og fikk også god kontakt med en av de yngste den gangen. 

— Men det er litt annerledes for meg enn for de yngre studentene. De andre kan bare prøve på nytt igjen — jeg må gjør dette ordentlig med en gang. Jeg kommer til å klare det fint og gleder meg litt også. Først skal jeg ta maskefaget og så fortellerkunst — og så er det bachelorforestillingen og den har jeg hatt klar i huet mitt lenge, smiler han. 

Dramapedagog er drømmen

— Og hva skal du bli til slutt, når du blir sånn «voksen-stor»?

— Dramapedagog er drømmen. Det hadde vært så kult å jobba som dramalærer på en videregående skole. Jeg var en stund redd for at drømmen skulle gå i knas fordi det skulle bli masterkrav for å ta PPU, men nå er det kanskje mulig likevel, sier han med håp i stemmen. 

— Og et råd til slutt: Uansett om man starter tidlig eller seint — gjør det med engasjement, men ikke la det bli et press. Prøv å ha en balanse mellom press og lidenskap uansett om man har ADHD eller ikke. Merker kjapt om det man begynner med passer, sier Karsten.