Vanskelig tilgang til forskningslitteratur for de små
Open access. Det beste alternativet for å få tilgang til forskningslitteratur for forskere som ikke er tilknyttet en stor høyere utdanningsinstitusjon vil være en rask overgang til open access.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Ikke alle norske forskere har like god tilgang til digital forskningslitteratur. Dette er et perspektiv som ikke har blitt viet mye oppmerksomhet i den siste tids debatt om open access og Plan S.
Hvilke alternativer har så en ansatt i et lite forskningsmiljø, et lite forskningsinstitutt eller i offentlig forvaltning i dag for å få tak i vitenskapelige artikler?
I Norge utfører instituttsektoren om lag en femtedel av alt FoU-arbeid. Selv om en del av instituttsektoren har god tilgang til vitenskapelig informasjon, er det en stor utfordring at mange forskningsmiljøer ikke har økonomi til å kunne gi sine ansatte et tilstrekkelig tilbud. Også i andre organisasjoner – som ikke primært driver med forskning – blir det forventet at fagmiljøene arbeider forskningsbasert, men også her er det mange som mangler god tilgang. Forskjellen på de som står utenfor og de som har råd til å kjøpe seg tilgang blir stadig større.
Prosjektet «På tvers - Regional tilgang til forskningsressurser» har gått i tre faser i perioden 2012-2018. Prosjektet er initiert av UH-Nett Vest, men har i siste fase også blitt utvidet til å omfatte institusjoner utenfor Vestlandet. Prosjektet har sett på mulighetene som finnes for å tilby digital vitenskapelig litteratur for små forskningsmiljøer som ikke er tilknyttet noe bibliotek i norsk universitets- eller høgskolesektor.
En kartlegging som ble gjort i den første delen av prosjektet viste at mange forskningsmiljøer ønsker og har behov for umiddelbar tilgang til vitenskapelig litteratur på sin PC, men at de i mange tilfeller ikke har mulighet til å få tilgang på en lovlig måte uten å måtte betale uforholdsmessig store summer. Vitenskapelig publisering er internasjonal, dominert av store forlag, som ofte har svært høy profitt på produktene sine. Forlagene foretrekker å selge tidsskriftene i store kostbare pakker og til store organisasjoner. De har ikke prismodeller som er tilpasset små institusjoner og/eller enkeltforskere. Enkeltabonnement er ofte ekstremt dyrt.
Utfordringene med tilgang til vitenskapelig litteratur for små institusjoner og små forskermiljøer ble karakterisert som en gordisk knute av leder Agnes Landstad i Forskningsinstituttenes fellesarena. Det er en god beskrivelse av dagens virkelighet som overgangen til open access på sikt vil kunne bidra til å løse.
I den siste fasen av «På tvers»-prosjektet har vi sett på om det er mulig å finne fleksible modeller slik at små forskningsmiljøer skal få tilgang til digital forskningslitteratur. Det finnes mulige modeller, men ingen av modellene er tilpasset virkeligheten for de små miljøene.
Den ene mulige modellen er at små forskningsmiljøer samler seg i et nasjonalt konsortium og fordeler kostnadene seg imellom. Helsebiblioteket er et eksempel på et slikt konsortium som effektivt har sørget for nasjonal tilgang til vitenskapelig litteratur innen medisin- og helsefag. Å etablere en tilsvarende nasjonal tjeneste for det faglig brede spekter av små forskningsinstitutter og forskningsmiljøer som finnes i Norge ville derimot bli svært krevende. Og trolig svært kostbart.
En annen modell som ble prøvd ut er at en liten institusjon knytter seg til en nærliggende og større UH-institusjon og får tilgang til deres digitale ressurser. Institusjonen betaler så en sum basert på antall ansatte. Dette forutsetter fra forlagenes side blant annet et eierforhold mellom en forskningsinstitusjon og en UH-institusjon. Nordlandsforskning har gjennom dette prøveprosjektet kunnet bruke en slik modell fordi Nord universitet er majoritetseier i Nordlandsforskning. For andre institusjoner som ikke har en slik tilknytning, vil ikke denne type ordning aksepteres av forlagene. Selvstendige organisasjoner som f.eks. stiftelsene Vestlandsforsking og Telemarksforsking kan dermed ikke benytte seg av en slik løsning. En annen ulempe ved Nordlandsforskning sin modell er at den krever mye administrasjon.
En annen betydelig utfordring er at forlagenes prismodeller ikke er tilpasset små enheter. Et eksempel er Elseviers database Scopus: Her omfatter laveste prisgruppe opp til 750 brukere eller forskere. Forlagene sikter mot de store kundene og opererer med prismodeller som er tilpasset store forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Unit, som administrerer og forhandler avtaler på vegne av norske forskningsinstitusjoner, foreslår i forhandlinger med forlagene prismatriser som også er tilpasset norske forskningsinstitusjoner, dvs. for enheter ned mot 1-15 forskere. Viljen til å se på mulighetene for å ha slike prismodeller varierer fra forlag til forlag, men oppleves fra Unit sin side generelt å være lav fordi de små institusjonene betyr lite for forlagene økonomisk.
Hvilke alternativer har så en ansatt i et lite forskningsmiljø, et lite forskningsinstitutt eller i offentlig forvaltning i dag for å få tak i vitenskapelige artikler? Vi ser at forskere i dag benytter seg av flere alternativer:
1) Kjøper artikler enkeltvis, vanligvis til en kostnad mellom 150 og 400 kroner pr artikkel,
2) Oppsøker et fagbibliotek i nærheten som har god digital tilgang til vitenskapelig litteratur,
3) Benytter seg av bibliotekenes fjernlånstjenester (noe som fort betyr opptil en ukes ventetid),
4) Benytter seg av et nettsamfunn for forskere som for eksempel ResearchGate (noe som i varierende grad gir tilgang til selve artikkelen),
5) Benytter seg av en forskerkollega som har tilgang, f.eks. dersom denne er ansatt ved en annen og større institusjon («ring-en-venn»-metoden),
6) Tar direkte kontakt med forskeren som har skrevet artikkelen og håper på svar,
7) Benytter Sci-Hub eller en annen ulovlig pirattjeneste.
Det beste alternativet for forskere som ikke er tilknyttet en stor UH-institusjon vil være en rask overgang til open access. Dersom open access blir standard for all forskningslitteratur vil det bety at også forskere som er ansatt ved små institusjoner, ansatte i offentlig forvaltning og andre som har behov for oppdatert forskningslitteratur faktisk har enkel og lovlig tilgang til den.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!