BI mener de går glipp av talenter fra utlandet. Vil tilby ekstra år før studiene.

For å kunne studere i Norge, stilles det krav til søkere fra flere land om at de allerede har ett års høyere utdanning før de søker norsk høyere utdanning. Slik vil man sikre at studenter som kommer utenfra er på nivå med den generelle studiekompetansen som kreves av norske studenter.

Nå vil Handelshøyskolen BI selv tilby studentene et såkalt «foundation year» — et år på høgskolen før studentene begynner på selve bachelorutdanningen.

BI mener nemlig de mister talenter fra utlandet som ønsker å studere hos dem, som følge av at høgskolen tvinges til å be potensielle studenter som mangler året om å studere et annet sted først, før de kan søke BI.

— Dessverre, gitt Nokuts krav, må vi anbefale dem å reise et annet sted for å ta et år på et universitet. Det resulterer i at de ser etter muligheter i land som Sverige, Danmark og andre europeiske land. De fleste av disse søkerne søker seg ikke til BI igjen året etter, men fullfører i stedet studiet i det andre landet, skriver sjefen for internasjonal rekruttering ved BI, Shani Pearson, i en e-post til Khrono.

Gjelder studenter fra hele verden

Det er i en e-post BI sendte til Kunnskapsdepartementet i desember, at de skriver at de synes kravet om ett års utdanning gjør det vanskelig å rekruttere søkere.

Kravet om ett års universitetsutdanning gjelder svært mange land, og spesielt land i Asia, Sør-Amerika og Afrika, ifølge den såkalte GSU-lista til Nokut. Også fra mange amerikanske studenter kreves det et ekstra år. Om et land omfattes av kravet eller ikke, er basert på at Nokut evaluerer hvor mange skoleår studentene har hatt i grunn- og videregående skole.

Amine Fquihi er president i International Students' Union (ISU), som organiserer studenter fra utlandet i Norge.

Han mener dagens regler, som krever at studentene enten har et universitetsår eller tar et år i norsk videregående skole, er diskriminerende.

— Det er virkelig en form for diskriminering at noen studenter som kommer fra utenfor Europa må ta et forberedende år for å bli akseptert i høyere utdanning i Norge, skriver Fquihi til Khrono.

Han stusser ved at myndighetene ønsker gode utenlandske studenter, samtidig som det er regler som gjør det vanskelig for dem å søke.

— Norge har jobbet mot internasjonalisering den siste tiden og det BI foreslår er i så måte gunstig. Det bør være mulig å få til ved alle høyere utdanningsinstitusjoner. Det kan øke antallet internasjonale studenter som kommer til Norge, slår Fquihi fast.

Tallene viser at både Fquihi og BI kan ha et poeng, når det kommer til et behov for å rekruttere flere utenlandske studenter. Det har nemlig blitt færre år for år, siden 2015.

Lunkent departement

I svaret BI fikk fra Kunnskapsdepartementet i slutten av januar, uttrykker ikke departementet særlig interesse for høgskolens forslag. Har ikke de internasjonale studentene det påkrevde universitetsåret, så kan de allerede i dag ta fag i norsk videregående skole, som tilsvarer et helt studieår på 840 timer, skrev Kunnskapsdepartementet til BI.

Denne type utdanning kan ikke høgskoler og universiteter gi studiepoeng for, men tilbudet om et år på videregående eksisterer og er relevant for gruppen BI ønsker å nå, mente departementet.

Anne Karine Nymoen, avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet, opplyser imidlertid til Khrono at de nå ser nærmere på saken likevel etter å ha fått flere opplysninger fra BI.

— BIs første henvendelse var relativt lite detaljert i beskrivelsen av hva de så for seg å starte opp med. I sitt andre brev gir de mer utfyllende informasjon. Vi har fortsatt denne saken til behandling, skriver Nymoen til Khrono.

Nokut [har] ved noen anledninger sett at utenlandske studenter kan havne i en uheldig situasjon der de mangler det formelle grunnlaget for opptak til høyere utdanning i Norge, uten mulighet til å oppnå dette uten en betydelig økonomisk utgift

Helén Sophie Haugen

Nokut ser problemet

Det er Nokut som evaluerer utenlandske utdanninger og studenter, og som setter krav til hva studenter fra hvert enkelt land må ha av utdanning for å studere i Norge.

Fungerende direktør for utenlandsk utdanning i Nokut, Helén Sophie Haugen, skriver til Khrono at de selv har sett at utenlandske studenter har havnet i uheldige situasjoner.

— Selv om det finnes gode muligheter til å ta tilleggsutdanning på videregående nivå, har Nokut ved noen anledninger sett at utenlandske studenter kan havne i en uheldig situasjon der de mangler det formelle grunnlaget for opptak til høyere utdanning i Norge, uten mulighet til å oppnå dette uten en betydelig økonomisk utgift, konstaterer Haugen.

Derfor er Nokut positive til at problemstillingen løftes opp.

— Vi registrerer at flere har vist interesse for denne problemstillingen og vi er positive til at det ses på tiltak som kan bøte på dette, selv om dette vel strengt tatt ikke er en oppgave for Norge. Når det gjelder det konkrete initiativet fra Handelshøyskolen BI er vi kjent med at de har en søknad inne hos Kunnskapsdepartementet, så det er ikke naturlig at Nokut kommenterer dette nå, skriver Haugen.

Ber om likebehandling

Shani Pearson ved BI opplyser at de med sitt forslag til forberedende år, ønsker å gi studentene det som skal til for å lykkes i norsk høyere utdanning.

— BI foreslår et grunnleggende år («foundation year») for å gi talentfulle studenter tilgang til høyere utdanning i Norge. Dette året vil gi dem studiekompetanse og utstyre dem med egenskapene de trenger for å lykkes i det norske utdanningssystemet. BI tar ansvaret som leverandør av internasjonal utdanning seriøst, og vil sikre at studenter har en vei til å kunne ta en norsk bachelorgrad, skriver

Fquihi i ISU, spør seg hvorfor norske myndigheter gjør det vanskeligere for studenter fra utenfor Europa å søke, enn det er for norske studenter.

— Det bør være likt. Hvis de trenger kompetanse utenfra så mye som det virker som, bør de også øke størrelsen på potten de søker studenter fra. Studenter av høy kvalitet kommer fra hele verden, og de bør ha de samme fordelene når de søker, sier Fquihi.

Khrono har forelagt påstanden fra ISU-president Fquihi om at dagens regelverk og Nokuts krav til de enkelte landene er diskriminerende, for Nokut. Haugen skriver at det er naturlig at det er forskjeller, men også at de er positive til at man ser på flere muligheter for at flere kan ta norsk høyere utdanning.

— Alle land har forskjellige utdanningssystemer, der studenter og elever har ulik sluttkompetanse etter endt utdanning på ulike nivå. Dermed vil det naturlig nok være forskjell på hva som skal til for å møte nivået til norske universiteter og høyskoler. Kravene i GSU-lista er en operasjonalisering av hvordan studenter fra ulike land kan oppnå den startkompetansen de trenger for å ta høyere utdanning i Norge. GSU-lista forvaltes av Nokut, og springer ut av universiteter og høyskolers erfaring med internasjonale studenter. Med tanke på internasjonalisering kan det være bra at man ser på flere muligheter for hvordan utenlandske studenter, som ikke er direkte kvalifisert, kan kvalifisere seg til opptak ved norske universiteter og høgskoler.