BI-forsker skaper internasjonal storm rundt Verdensbanken

I forrige uke publiserte The Economist en artikkel om det upubliserte forskningsarbeidet til blant andre Jørgen Juel Andersen, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi på BI.

Andersen og to kolleger har dokumentert at Verdensbankens utbetalinger av bistand til 22 ulike land i perioden 1990 til 2010, er blitt etterfulgt av pengestrømmer til skatteparadis.

De har sett at i det samme kvartalet som bistandspengene har blitt utbetalt, så har bankinnskuddene i skatteparadis økt signifikant. Det skriver Dagens Næringsliv, som først skrev om saken på norsk.

— Vi kan dokumentere at bistand fra Verdensbanken sammenfaller med pengestrømmer til skatteparadis, sier Andersen til avisen.

The Economists ikke-navngitte kilder mener man fra øverst hold i Verdensbanken har prøvd å hindre publikasjon av forskningen.

Dette har fått flere økonomijournalister i verden til å kaste seg over tastaturet. Alt fra Financial Times til tyske Frankfurter Allgemeine Zeitung har skrevet om saken.

Forskningen skal ha blitt forsøkt stoppet fra toppen

Sammen med forskningskollegaene Niels Johannesen ved Universitetet i København og Bob Rijkers ved Verdensbanken, leverte Andersen et utkast til et notat til Verdensbanken i februar i fjor. Men så gikk tiden.

— Først var utkastet gjennom de vanlige rundene som man må forvente, med fagfellevurdering og slike ting. Men så ble det ekstra runder og nye innspill som vi ikke helt skjønte bakgrunnen for i lys av det forskningsmessige, sier Andersen til Khrono.

Utkastet har vært innom flere enn de forskningsrelevante avdelingene i banken, forteller Andersen.

— Og til slutt kom de ubegrunnede pausene og de varte lengre og lengre. Det frustrerte oss og vi fikk ingen ordentlige svar på hvorfor det tok så lang tid. En institusjon som Verdensbanken bør ha klare regler - i tråd med resten av forskningssektoren - for hvordan prosessen skal være frem mot publisering. Men i dette tilfellet ble planen endret stadig vekk, sier Andersen.

The Economist har snakket med ikke-navngitte kilder som mener at Verdensbanken har forsøkt å hindre at resultatet fra forskningen til Andersen og kollegaene skulle bli publisert. Disse instruksene skal ha kommet fra toppen, skriver magasinet.

Dette har igjen ført til at det britiske magasinet nå spekulerer i om forskningsrapporten til Andersen og kollegene har sammenheng med at Verdensbankens sjeføkonom, Pinelopi Goldberg, går av i mars etter bare 15 måneder i jobben.

— At dette ville være betent i Verdensbanken var ikke overraskende. Vi hadde ingen tidligere erfaring med denne prosessen og det hadde heller ikke Verdensbanken. Det kan virke som at de ikke var rigget for å håndtere dette på en tydelig måte, sier Andersen.

Pressens viktige rolle

Hvem som lekket de upubliserte forskingsresultatene til The Economist i forrige uke er uvisst. Andersen sier til Khrono at det ikke er han eller hans kolleger som står bak.

Men han forteller at de hadde kommunisert til Verdensbanken at om prosessen ville vare mye lenger, så var de beredt på å gå ut med forskningsresultatene på andre måter.

Forskningsrapporten ble til slutt publisert på tirsdag og Andersen er tydelig på at det nok ikke hadde skjedd hadde det ikke vært for The Economist.

— Vi fikk signal for lenge siden at den skulle bli publisert, men presset The Economist la på er det som virkelig har fått fart på saken, sier Andersen til Khrono.

Dagene etter at The Economist publiserte sin sak har fått Andersen til å reflektere over hvor viktig det er med en fri presse.

— Det har virkelig slått meg hvor viktig pressen er i en verden der vi kan se tegn til at demokratiske institusjoner står under press. Her har pressen en helt fundamental rolle, sier Andersen.

Kom med pressemelding

Like etter at forskningsresultatene ble publisert tirsdag, kom Verdensbanken med en pressemelding der de skriver at de gir sin fulle støtte til at deres forskningsavdeling skal produsere uavhengig, relevant og fagfellevurdert forskning.

De kommenterer spesifikt Andersen og kollegenes forskning. Der står blant annet dette:

«Utkastet til notatet «Elite Capture of Foreign Aid» (forskningsrapporten til Andersen og kollegaene, journ. anm.) gikk gjennom flere vurderinger, og det ble forbedret som et resultat av det. Det reviderte notatet, nå publisert som et notat fra Verdensbanken, adresserer flere spørsmål som ble stilt under revideringen».

Håper giverviljen ikke stopper opp

Hva som egentlig er årsaken til at det tok så lang tid før forskningen ble publisert er uklart. Men Andersen minner om at maktposisjonene i Verdensbanken er fordelt på tvers av land og regioner.

— I den verden vi lever i er det ikke overraskende at det kan være motstridende interesser. Det trenger ikke være slik at folk i banken ønsker å holde ting skjult fordi de selv har gjort noe galt, men det kan handle om at representanter i banken kan være redde for at bistand vil bli stanset på grunn av denne informasjonen, sier Andersen.

Han håper det kommer positive og ikke negative ting ut av dette.

— Jeg håper at giverviljen ikke stopper opp på bakgrunn av dette, men at en heller vil bestrebe seg enda mer gjennomsiktige prosesser rundt bistand. At man vil designe et system som vil gjøre det umulig å lure unna pengene. Da vil tilliten til bistanden på sikt kunne øke, sier Andersen.

I tillegg håper han at dette kan sette fart på det mellomstatlige arbeidet om å begrense skatteparadis og andre måter å gjemme vekk penger på.