Rektor Stølen reagerer på måling av studiepoeng per faglig årsverk

«Det mest iøynefallende på studiepoengproduksjon per faglige årsverk er de store forskjellene mellom institusjonene og den store forskjellen i snittet mellom de statlige og private institusjonene», heter det i Tilstandsrapporten for høyere utdanning levert av Direktoratet for Internasjonalisering og kvalitet i utdanningen (Diku) i 2019.

• Les også: BI produserer flest studiepoeng per faglige årsverk

De private institusjonene har 1242 studiepoeng per faglige årsverk i snitt mot 428 for de statlige.

At Diku lager slike tabeller og sammenligninger får rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen, til å reagere. UiO er blant dem med lavest tall i denne tabellen, altså er det de faglige ansatte på UiO som leverer færrest studiepoeng per faglige årsverk.

— Først; gratulerer til BI og andre som gjør det godt på Dikus tabell over studiepoeng per faglig årsverk, sier Stølen, men legger raskt til:

— Likevel blir jeg oppgitt over svake sammenlikninger. Det må være lov å spørre om tabeller av den typen som blir reprodusert og presentert i Khrono, har noen som helst verdi - og om de skal lyssettes i en sektor hvor kunnskap, forståelse og analyse må være et tydelig ideal.

Store forskjeller

Blant de statlige institusjonene ligger Høgskolen i Innlandet og Høgskolen i Østfold klart høyest med henholdsvis 826 og 718 studiepoeng per faglige årsverk. Flere av de andre universitetene ligger langt lavere, for eksempel NTNU med 364 studiepoeng per faglige årsverk, 334 for Universitetet i Bergen og 291 for Universitetet i Oslo.

Handelshøyskolen BI ligger høyest med 2004 studiepoeng per faglige årsverk. BI er etterfulgt av Høgskolen Kristiania med 1815 studiepoeng. Handelshøyskolen BI har dermed over tre ganger flere enn på NHH, og mer enn sju ganger så mange studiepoeng per faglige årsverk som Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling.

Svein Stølen er på sin side opptatt av det samme som rektor på Høgskolen i Innlandet; Det er et mangfold blant universitetene og slik skal det kanskje fortsatt være.

— Noen universiteter er forskningstunge og har store eksterne inntekter. Det betyr at det ikke er noen selvfølge at et faglig årsverk skal føre til at det produseres studiepoeng. Verken Forskningsrådet, EU eller næringslivet finansierer utdanning i særlig grad, om i noen. De finansierer forskning, understreker Stølen.

Variasjon i undervisningstid

Stølen trekker fram at andelen av tid en ansatt kan bruke på undervisning varierer.

— Det er forskjell på en professor, en lektor, en stipendiat, en postdok og en forsker. Det hadde vært fint om Diku boret litt dypere i materien før de presenterte tall. Det hadde vært fint om Khrono reflekterte noe mer før en svak tabell ble drøvtygd. Det er slett ikke sikkert en studentoppgave besvart på dette nivået ville bedret studiepoengproduksjonen ved UiO, poengterer Stølen.

Han trekker videre fram at mange av UiOs viktige profesjonsutdanninger har stor grad av lab og klinisk praksis, og dermed «få» studiepoeng per faglige ansatt.

— Likevel: Dette er svært god utdanning for våre fremtidige leger, tannleger og farmasøyter for eksempel. Samfunnsøkonomisk er dette svært viktig. Og det er viktig for livene til hver enkelt av oss.

Stølen påpeker at dette selvfølgelig også betyr at Shanghai-rangeringen ikke er særlig relevant for noen av Norges universiteter.

— Vi har et mangfold i sektoren og profilene er ulike. Vi har gode, utdanningstunge institusjoner og vi har gode forskningsintensive institusjoner - og det skal vi være glade for, sier Stølen.

— Må sette kvalitet foran kvantitet

— Korrigerte og mer meningsfylte tabeller kan produseres. Det tar ikke mange minutter å produsere en bedre tabell, ved å trekke fra antall rekrutteringsstillinger og de eksternt finansierte stillingene. Det viktige spørsmålet går dog på kvantitet versus kvalitet og enkle tabeller versus analyse, sier Stølen, og kommer med en siste bredside mot Dikus tabeller og analyser:

— Vi ser det ganske ofte. Burde vi ikke være mer opptatt av kvalitet, enn hvem som har produsert mest? Størst er ikke nødvendigvis best. Mest er ikke nødvendigvis best. Det er en forskjell på en doktorgrad fra de beste universitetene i UK og USA og en fra de svakere, sier Stølen og legger til:

— Kvalitetene er ikke proporsjonal med størrelsen. Dette er kanskje å banne i kjerka i Norge, men vi må åpne øynene for at dette er fakta. Vi må snakke mer om kvalitet. Vi må snakke mindre om kvantitet.

— Nasjonalt styringsparameter

Ragnhild Tungesvik er avdelingsdirektør i avdeling for utredning og analyse, og dermed ansvarlig for Tilstandsrapporten. Vi forelegger henne Stølens kritikk av tabeller og statistikk.

— Den aktuelle statistikken det her handler om er nasjonalt styringsparameter, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, og har dermed vært en gjenganger i Tilstandsrapporten i en årrekke, sier Tungesvik.

Hun poengterer at det ikke er slik at flest mulig studiepoeng per faglig ansatt i seg selv er uttrykk for høy kvalitet.

— Diku og jeg mener tilstandsrapporten presenterer disse tallene på en nøytral og nøktern måte, og at den begrensede analysen (på side 20 og 21 i rapporten) berører flere av de forklaringsfaktorene som Stølen er inne på. Man bør være forsiktig med å bruke denne statistikken som grunnlag for rangering. Imidlertid synes vi det er bra å få belyst tallgrunnlaget bedre, og oppslaget i Khrono bidrar, etter en tabloid overskrift og ingress, til dette med eksempler og forklaringer, svarer Tungesvik.

Hun sier også at forslaget fra Stølen om å ta ut eksternt finansierte stillinger og rekrutteringsstillinger fra tallgrunnlaget er relevant.

— Dette tar vi med oss i det videre arbeidet. Tilstandsrapporten dekker et stort datamateriale om universitets- og høgskolesektorens virksomhet som innbyr til nærmere analyse på en rekke områder. For Diku er det aktuelt å bruke noe mer plass i rapporten på utvalgte tema og tall, og god dialog med sektoren er viktig i dette arbeidet, sier Tungesvik.

Stolt av sine ansatte

Inge Jan Henjesand er rektor på BI. Da Khrono presenterte disse tallene i forrige uke trakk Henjesand fram at det viktigste for BI er studentenes læring.

Les også:

BI på topp i studiepoeng per årsverk

— Med dette som premiss jobber vi for å være så effektive som mulig, sa han og la til:

— Som en internasjonal aktør med skarp konkurranse, er vi avhengig av å levere topp forskningsbasert undervisning. Dette får vi til gjennom en framoverlent fagstab i kombinasjon med nye undervisningsformer og smart bruk av teknologi.

— Er det bare bra å være så effektiv i sine faglige årsverk?

— Ja. Jeg er stolt av våre faglige medarbeidere på BI som alle har fokus på studentenes læring og god forskningsbasert undervisning, svarer Henjesand.

— Også Høyskolen Kristiania leverer høyt her. Hva kan de offentlige institusjonene eventuelt lære av sine private kolleger?

— Gjennom fusjoner i universitets- og høgskolesektoren de siste årene ser vi at også de statlige universitetene og høyskolene vil ha en multi-campus struktur, ikke ulik BI, som i dag har campus i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, sier Henjesand og legger til:

— BI har i flere tiår praktisert en modell der samme studie leveres på flere campus. Dette har vist seg både å være en effektiv modell når det gjelder kvalitetssikring og effektiv ressursutnyttelse. Samtidig gir modellen god læring for våre studenter.