Tilstandsrapporten for høyere utdanning viser at BI er best i klassen når det gjelder å levere studiepoeng per faglige årsverk. Rektor Inge Jan Henjesand er fornøyd. Foto: Foto: Thomas T. Kleiven
Tilstandsrapporten for høyere utdanning viser at BI er best i klassen når det gjelder å levere studiepoeng per faglige årsverk. Rektor Inge Jan Henjesand er fornøyd. Foto: Foto: Thomas T. Kleiven

BI på topp i studiepoeng per årsverk

Studiepoeng. BI er best på studiepoeng per faglige årsverk med 2003,6 poeng. Best av de offentlige høgskoler og universiteter er Høgskolen i Innlandet med 826 poeng. Variasjonene er store, sjekk alle tall her.

Publisert   Sist oppdatert

Det mest iøynefallende på studiepoengproduksjon per faglige årsverk er de store forskjellene mellom institusjonene og den store forskjellen i snittet mellom de statlige og private institusjonene, heter det i Tilstandsrapporten for høyere utdanning levert av Direktoratet for Internasjonalisering og kvalitet i utdanningen (Diku) i 2019.

Jeg er stolt av våre faglige medarbeidere på BI som alle har fokus på studentenes læring og god forskningsbasert undervisning.
Inge Jan Henjesand
Rektor på BI

De private institusjonene har 1242 studiepoeng per faglige årsverk i snitt mot 428 for de statlige.

Statlige universiteter og høgskoler rangert etter studiepoengproduksjon per faglig årsverk

Institusjon Studiepoeng per faglig ansatt
HINN826
HiØ717,7
UiA676,3
HiM671,7
NHH648,4
HiVo640,8
OsloMet614,8
USN611,6
HVL579,6
NU513,9
UiS503,3
Statlige inst.428,8
NIH426,7
AHO404,1
NTNU363,5
UiB334,2
KHiO325,4
UiT320
NMBU297,8
UiO291,4
NMH236,4
SH160

Kilde: Diku, Tilstandsrapporten høyere utdanning 2019. Se vedleggsdelen for ytterlige informasjon om tallene.

Blant de statlige institusjonene ligger Høgskolen i Innlandet og Høgskolen i Østfold klart høyest med henholdsvis 826 og 718 studiepoeng per faglige årsverk.

Deretter følger Universitetet i Agder og Høgskolen i Molde.

Gamle universiteter leverer minst

Flere av de andre universitetene ligger langt lavere, for eksempel NTNU med 364 studiepoeng per faglige årsverk, 334 for Universitetet i Bergen og 291 for Universitetet i Oslo.

I tilstandsrapporten sammenstilles også tallene for studiepoeng per faglig årsverk med forholdstall for ansatte i faglige og i administrative stillinger.

— Vi ser at mange av de private institusjonene har langt lavere andel faglige stillinger. Dette er selvsagt noe som har stor betydning for forholdet mellom studiepoengproduksjon per faglige årsverk. Samtidig finner vi det største spennet mellom de private institusjonene, heter det i rapporten.

Variasjon per student også

I gjennomsnitt oppnådde studentene 45,9 studiepoeng i 2018. Det er en økning på 0,4 poeng sammenlignet med 2017.

Det er også store variasjoner mellom institusjonene på hvor mange studiepoeng studentene leverer i snitt.

Se også:

BI på topp

Handelshøyskolen BI ligger høyest med 2004 studiepoeng per faglige årsverk. BI er etterfulgt av Høgskolen Kristiania med 1815 studiepoeng. Handelshøyskolen BI har dermed over tre ganger flere enn på NHH, og mer enn sju ganger så mange studiepoeng per faglige årsverk som Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling.

Fakta

Studiepoeng per faglig årsverk

Antallet studiepoeng per faglig årsverk er ett av flere mål på hvor mye utdanning samfunnet får for midlene som tildeles høyere utdanning.

Det samlede antallet studiepoeng har økt år for år siden 2009 og fortsatte å øke også i 2018.

Men fordi antallet faglig ansatte ved universitetene og høyskolene har økt mer siden 2016, har antallet avlagte studiepoeng per faglig ansatt gått ned de siste årene.

Kilde: Tilstandsrapporten 2019

Blant de statlige institusjonene er avstanden mellom høyest og lavest mindre, men fortsatt er det store forskjeller.

Høgskolen i Innlandet har om lag fem ganger så mange avlagte studiepoeng per faglige årsverk som Samisk høgskole.

— Noen av de store forskjellene kan skyldes studietilbudet og gruppestørrelsen ved det enkelte lærested. Tallene påvirkes også av økningen i antallet stipendiater, som skal bruke mesteparten av sin tid på doktorgradsarbeidet. I hovedsak er det kombinerte stillinger i UH-sektoren, men noen institusjoner har i større grad rene forskerstillinger og undervisningsstillinger, heter det i Tilstandsrapporten.

BI-rektor: Stolt av fagstaben sin

Inge Jan Henjesand er rektor på BI. Vi ber ham kommentere tallene i Tilstandsrapporten som viser at BI er absolutt best i klassen når det gjelder å levere studiepoeng per faglige årsverk. Den andre siden av denne medaljen er at hver enkelt student på BI leverer litt under snittet av årlige studiepoeng.

Private høgskoler rangert etter studiepoengproduksjon per faglig ansatt

Institusjon Studiepoeng per faglig ansatt
BI2003,6
Høyskolen Kristiania1815,2
Bergen Arkitekthøgskole1583
Snitt private inst.1242,9
Høyskolen for Ledelse og Teologi1217
Ansgar Teologiske Høgskole863,4
Lovisenberg diakonale høgskole782,8
NLA Høgskolen774,5
VID761,1
MF652,9
Musikkteaterhøyskolen645,9
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning607,7
Steinerhøyskole499,6
Fjellhaug Internasjonale Høgskole474,5
Norges dansehøyskole451
Barratt Due Musikkinstitutt394
Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling264

Kilde: Diku, Tilstandsrapporten høyere utdanning 2019. Se vedleggsdelen for ytterlige informasjon om tallene.

— Hva tenker BI selv om disse tallene?

— Det viktigste for oss er studentenes læring. Med dette som premiss jobber vi for å være så effektive som mulig, sier Henjesand og legger til:

— Som en internasjonalt aktør i skarp konkurranse er vi avhengig av å levere topp forskningsbasert undervisning. Dette får vi til gjennom en fremoverlent fagstab i kombinasjon med nye undervisningsformer og smart bruk av teknologi.

— Er det bare bra å være så effektiv på sine faglige årsverk?

— Ja. Jeg er stolt av våre faglige medarbeidere på BI som alle har fokus på studentenes læring og god forskningsbasert undervisning, svarer Henjesand.

— Også Høyskolen Kristiania leverer høyt her. Hva kan de offentlige institusjonene eventuelt lære av sine private kolleger?

— Gjennom fusjoner i universitets- og høgskolesektoren de siste årene ser vi at også de statlige universitetene og høyskolene vil ha en multi-campus struktur, ikke ulik BI, som i dag har campus i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, starter Henjesand og legger til:

— BI har i flere tiår praktisert en modell der samme studie leveres på flere campus. Dette har vist seg både å være en effektiv modell når det gjelder kvalitetssikring og effektiv ressursutnyttelse. Samtidig gir modellen god læring for våre studenter.

Skretting: Vi leverer bra på undervisning

Høgskolen i Innlandet har lavest basisfinansiering av de offentlige universiteter og høgskoler. Samtidig viser andre tall at Innlandet er blant de beste i klassen når man ser på BOA-inntekter (Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet) per faglig årsverk.

— Vi er gode på å levere campusundervisning, og vi er gode på livslang læring. Vi har mange studier hvor vi bruker digitale løsninger og tilbyr studier nett- og samlingsbasert. Dette er spesielt viktig for å nå voksne studenter som ikke har anledning til å studere fast ved et studiested. Vi har fokus på utdanning og utgjør et tyngdepunkt her, understreker rektor på Høgskolen i Innlandet, Kathrine Skretting.

Hun trekker her fram at når man ser på gjennomføring og frafall på bachelorutdanninger så er Innlandet blant de som får flest raskest gjennom gradsutdanningene. Skretting trekker fram andre tall fra studiebarometeret som viser at studentene ved Høgskolen i Innlandet jevnt over er litt mer fornøyd enn gjennomsnittsstudenten Norge.

Vi er gode på å levere campusundervisning, og vi er gode på livslang læring.
Kathrine Skretting
Rektor, Høgskolen i Innlandet

— Men hva betyr det egentlig når dine ansatte levere så mange flere studiepoeng per faglige årsverk enn det vi ser på de andre høgskolene, nye universitetene, og ikke minst de gamle breddeuniversitetene?

— Det betyr at vi har et tyngdepunkt innen utdanning, og, som sagt, lav basisfinansiering. Vi holder til i en region med store avstander, og har arbeidet målrettet med digitalisering av utdanningene over lang tid. Samtidig viser andre tall at vi ligger greit an på hvor mye tid vi bruker på forskning. Tilstandsrapporten viser at på OsloMet bruker de faglige årsverkene i snitt 25 prosent av tiden sin på forskning, Universitetet i Sørøst-Norge 30 prosent, og Høgskolen Innlandet midt imellom på 28 prosent, sier Skretting.

Norge har plass til ulike universiteter

Hun trekker fram at det ikke er overraskende at det er forskjeller mellom høgskolene, de nye universitetene og de gamle breddeuniversitetene.

— Vi har ikke ,og skal ikke ha, mål om å bli som Universitetet i Oslo, som tar mål av seg til å være et ledende forskningsuniversitet i europeisk sammenheng. Norge trenger et universitet som UiO, men også et mer profesjonstungt og regionalt basert universitet som Høgskolen i Innlandet blir, legger Skretting til.

Deretter vender hun tilbake til forskningen ved Høgskolen i Innlandet.

— Vi jobber målrettet for å sikre kvaliteten på forskningsvirksomheten i høgskolen. Vi tenker strategisk når vi planlegger hvordan vi bruker våre forskningsressurser. Akkrediteringsbestemmelsene har krav om forskningsbasert utdanning, slik at institusjonens forskning bidrar til å styrke studieprogrammene. Tette bånd mellom FoU og utdanning er viktig i en institusjon som vår, sier Skretting.

Hun sier høgskolen i Innlandet synes det var helt på sin plass at NOKUT strammet inn kravene til FoU knyttet til utdanningene. Hun understreker at HINN har styrket sitt faglige arbeid over lang tid.

Fakta

Fem på topp - disse institusjonene leverte flest studiepoeng per student i 2018

  • Norges dansehøyskole 60,5
  • Kunsthøgskolen i Oslo 55,1
  • Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling 55
  • Høyskolen for Ledelse og Teologi 55
  • VID vitenskapelige høgskole 53,5

Best av de offentlige

  • Arkitekt og designhøgskolen 51,5
  • Norges idrettshøgskole 50,5

Kilde: Tilstandsrapporten 2019, Diku

— Men jeg kan jo legge til at vi har ikke som mål å øke produksjonen av studiepoeng per faglige årsverk, avslutter Skretting.

Så mye koster en student

I 2014 kom Nordisk institutt for studier avInnovasjon, forskning og utdanning (Nifu) med rapporten «Hva koster en student». Den ble laget i samarbeid med konsulentselskapet Deloitte og på oppdrag for Kunnskapsdepartementet.

Rapporten konkluderte med at det er store variasjoner i kostnadene bak hvert studiepoeng i høyere utdanning. Kostnadene er gjennomgående høyere ved universiteter enn høgskoler, men det er ellers ingen tendens til at store institusjoner er mer kostnadseffektive enn små.

Forsker Per Aamodt sto stentral i rapportarbeidet den gang. Han forteller at arbeidsgruppen bak rapporten den gang også la merke til de store variasjonene det er i studiepoengproduksjonen per faglige årsverk.

Aamodt sier at det er mange naturlige årsaker til at det blir forskjeller mellom utdanningsområder.

— Noen fag krever mye laboratioriearbeid og lignende og egner seg ikke for større gruppeundervisninger, mens andre fag er det enklere å legge opp med store forelesninger. Dette vil forklare noen av forskjellene, men det er ikke hele forklaringen, sier Aamodt til Khrono.

Aamodt trekker også fram at det historisk sett er store forskjeller på de gamle breddeuniversitetene og de nye universitetene og høgskolene.

Breddeuniversitetene har større forskningsforpliktelser, ansvar for å ta vare på små fagområder som jo gir «negativ» uttelling i denne statistikken, for å nevne noe.
Per Aamodt
Forsker, Nifu

— Breddeuniversitetene har større forskningsforpliktelser, ansvar for å ta vare på små fagområder som jo gir «negativ» uttelling i denne statistikken, for å nevne noe, sier Nifu-forskeren.

Burde se på utdanningsområder

Aamodt peker på at det har begrenset verdi å sammenlikne institusjoner, siden studieporteføljen variere, og forteller at det kanskje hadde vært mer hensiktsmessig om man i Tilstandsrapporten sammenlignet utdanningsområder. Eksempelvis kunne man sett på hvordan sykepleieutdanningene på de ulike lærestedene leverte på dette området.

— Vi gjorde en slik øvelse da vi lagde vår rapport, og fant fram til at også når du sammenligner utdanningsområder er det store forskjeller på institusjonene, sier han og legger til:

— Men det er altså vanskelig å forklare forskjellene, vi fant ingen tydelige årsakssammenhenger den gang.

Aamodt mener også det er viktig å ta med seg at det at institusjonene leverer høyt og lavt på disse tabellene verken er en indikasjon på høy eller lav kvalitet, heller ikke i noen særlig grad effektivitet.

— De store sprikene i disse tallene er iøyenfallende, men det er faktisk litt vanskelig å forklare hvorfor det er slike forskjeller, sier han.